Solid teknologi i bunn

Biblioteksentralen (BS) har allerede en del teknologi på plass som gjør dem godt rustet for KI-løsninger. BS har siden 1960-tallet laget metadata for biblioteksektoren, og nå er det klart at de skal utvikle den kommende nasjonale metadatabrønnen. BS har også utviklet nettsideløsningen Libry Content og lesersørvis-tjenesten Forrigebok.no, for å nevne noen av tjenestene deres.

Når vi vet at data er grunnlaget for en god KI-tjeneste, så er det lett å forstå at BS ser på kunstig intelligens som en naturlig vei videre. Og de bekrefter også at de holder på å bygge om de interne tjenestene for å legge til rette for nettopp KI. 

Alle dataene deres er for eksempel katalogisert i Elasticsearch, som åpner for vektorisering. Dette er litt teknisk, men det holder å forstå at dette er en viktig bit av puslespillet når man skal lage moderne KI-løsninger.

Søket i dagens løsning er også allerede "fuzzy", altså omtrentlig. Det kan være litt vanskelig for en bibliotekar å omfavne ideen om at et omtrentlig søk vil være bedre enn et nøyaktig søk, men siden metadata aldri vil være helt perfekte er dette faktisk nødvendig for å få gode søkeresultat.

Personvern og data – en utfordring alle bibliotek kjenner

Biblioteksentralen har i dag ikke tilgang til data om hva som lånes av den enkelte låner, alle lånerdataene ligger trygt i biblioteksystemene lokalt, noe som er bra for personvernet. Men det gjør det samtidig utfordrende å trene gode anbefalingsalgoritmer.

Dette er heldigvis en utfordring BS har tatt på strak arm. Ved å utvikle tjenesten "Forrigebok" har BS mulighet til å få laget relevante anbefalinger uten å samle inn masse persondata. Det var betryggende å høre hvordan BS tenker verdibasert rundt personvern, og velger å legge tid og krefter ned i å utvikle innovative løsninger som kan levere gode anbefalinger uten å gå på akkord med personvernet.

Etikk først – teknologi etterpå

 "Vi må starte med etikk – hvor skal dataene lagres? Hva er den egentlige verdien? Er KI-anbefalinger virkelig en verdi, eller tar vi bort bibliotekarens oppgave?" Dette spørsmålet fra Inger ved Biblioteksentralen satte tonen for en god samtale om hva som er mulig og hva som er riktig. 

Det kom frem at BS er bevisste på at tjenestene de lager potensielt kan utfordre bibliotekarenes kjerneoppgaver, og dermed hva det vil si å være bibliotekar. Det BS ønsker, er å lage tjenester som frigir tid til de menneskelige oppgavene ved å automatisere og forenkle oppgaver som ikke handler om mennesker. 

Men dette er en balansegang. BS trekker selv frem tjenester som «Fiks ferdig», som gjør det enklere og raskere for bibliotekene å få bøker opp i hyllene. I utvikling av denne tjenesten har de vurdert muligheten for at den kan distansere bibliotekaren fra samlingen, noe som kan gjøre det vanskeligere å veilede lånere. Akkurat med «Fiks ferdig» er det nok helt klart totalt sett en gevinst for bibliotekene, men det er trygt å vite at BS tar disse etiske vurderingene når de utvikler tjenestene sine. Særlig nå som de gradvis vil begynne å se på hvordan de kan bruke KI i tjenestene sine.

Veien videre sammen 

Jeg møtte en Biblioteksentral som virkelig ønsker å samarbeide med biblioteksektoren i utviklingen av nye digitale tjenester. For utvikling av tjenestene sine bruker de tjenestedesign-metoden, og når KI nå gradvis vil komme inn i bibliotekene, ønsker de dialog om hvordan det kan brukes på måter som støtter opp under bibliotekets verdier og styrker.

For oss i BIB9000-prosjektet betyr dette at vi har funnet en spennende samarbeidspartner i arbeidet med å utforske hvordan kunstig intelligens kan gi merverdi i bibliotekene. Prosjektet kommer til å fortsette å følge med på hvordan BS jobber for å utvikle teknologier som brukes på en måte som styrker bibliotekenes samfunnsrolle, ikke utfordrer den.