Utdanning og praksis

Bibliotekarutdanningen ved OsloMet har ikke ventet på at KI skal komme – de har allerede integrert det i sin undervisning. Tallerås påpeker at instituttet har holdt på med kunstig intelligens siden 80- og 90-tallet. På den tiden hadde ikke teknologien kommet så langt som i dag, så det så selvsagt litt annerledes. Det mer fokus på informasjonshjemfinning og søkehjelp og fungerte mer i logiske termer. Det som er nytt nå, er språkmodellene. Disse endrer spillereglene fundamentalt, både for studenter og arbeidende bibliotekarer.  

Utdanningen har tatt grep for å møte denne utfordringen på flere fronter:

1. Teknisk kompetanse: Programmering og dataanalyse er nå en del av både bachelor- og masterprogrammene på Oslomet. Tallerås forteller at de har emner i Python-koding, databearbeiding av data. De har også masteremner hvor det også er mye mer koding. 
2. Kildekritikk: Alle studenter tar obligatoriske emner i kildekritikk og informasjonssøk, hvor KI tematiseres grundig. 
3. Praktisk anvendelse: I emnet "reviewing literature with AI and advanced information material" lærer masterstudentene å bruke KI-verktøy for forskningsstøtte og kunnskapsorganisering. 
4. Kritisk perspektiv: Utdanningen balanserer ferdighetstrening med kritisk refleksjon rundt samfunnskonsekvenser og diskusjoner om bibliotek og demokrati.

Utfordringen for dagens bibliotekarer

I Prosjekt BIB 9000 har vi avdekket at mange arbeidende bibliotekarer føler seg usikre i møte med KI-relaterte spørsmål fra publikum. Dette bekreftes i samtalen med Tallerås, som ser behovet for etterutdanning. Denne etterutdanningen bør ideelt sett være delvis fysisk, med samlinger hvor man lærer sammen. «Jeg tror veldig mye av gevinsten i sånne kurs er at du møter andre som baler med det samme, og så utveksler erfaringer,» sier Tallerås.

Her avdekkes et viktig gap: Mens nye studenter får en relativt oppdatert utdanning, står tusenvis av praktiserende bibliotekarer uten formell opplæring i KI-teknologi. Dette skaper en todelt sektor der kompetansenivået varierer betydelig.

Pedagogisk utfordring

En spesielt interessant diskusjon med Tallerås dreide seg om de etiske utfordringene knyttet til KI i utdanningen. Studentene bruker allerede KI-verktøy for å skrive eksamensoppgaver, noe som utfordrer etablerte pedagogiske modeller:

"Vår sektors pedagogiske verktøy har alltid vært å få studenter til å lese og formulere det de har lest med egne ord. Det er tunge prosesser med mye motstand. Men hvis du har greid å formulere det du har lært, med egne ord, så har du lært noe. Det har vært vår pedagogiske modell."

KI utfordrer denne modellen, og representerer et fundamentalt skifte i hvordan læring foregår – og dette reflekterer også de utfordringene bibliotekarer står overfor i folkebiblioteketene. Bibliotekarenes rolle har alltid vært å gi tilgang til informasjon som ligger latent i tekst, men det er låneren som selv må trekke mening ut av teksten. Denne prosessen krever fokus og konsentrasjon over tid. Vil KI over tid redusere vår evne til å trekke data ut av lengre tekster?

Samarbeid på tvers

En mulighet som kom fram i samtalen, var samarbeid mellom OsloMet og sektoren om etterutdanning. Tallerås nevnte tidligere vellykkede samarbeidsprosjekter med fylkesbibliotekene, blant annet om formidling av forskningsbasert kunnskap, som fortsatt pågår.

Et slikt samarbeid kunne resultere i et etterutdanningskurs spesifikt om KI for bibliotekarer. Dette bør ikke bare være en nettbasert opplæring som man fort klikker seg gjennom, men et mer dyptgående kurs med fysiske samlinger, diskusjoner og refleksjon.

"Det må i veldig stor grad handle om å kunne reflektere rundt utviklinga som sådan. Og gi en god beredskap for utviklingen som skjer," påpeker Tallerås. 

Et felt i rask utvikling

Samtalen med OsloMet bekrefter mange av innsiktene fra Prosjekt BIB 9000. Kunstig intelligens er ikke bare en teknologi som kommer – den er allerede her, og både utdanningsinstitusjoner og biblioteker må tilpasse seg.

Utdanningen endrer seg for å møte nye behov, men praktiserende bibliotekarer trenger kontinuerlig oppdatering for å henge med. Et strukturert samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og biblioteksektoren vil være avgjørende for å bygge den kompetansen folkebibliotekene trenger.

Som Tallerås påpeker: "Kunsten er faktisk å lage noe som er såpass solid, at det faktisk samler folk og holder seg over flere år."

Dette stemmer godt over ens med ambisjonen for Prosjekt BIB 9000 – å skape et fundament for langsiktig implementering av KI i bibliotekene, der både teknologi og mennesker utvikler seg sammen.

————————

Denne artikkelen er del av Prosjekt BIB 9000, som utforsker hvordan kunstig intelligens kan brukes i folkebibliotekene. Prosjektet ledes av Fylkesbiblioteket i Agder og er støttet av Nasjonalbiblioteket.