Av Leon Bang-Hetlevik og Gunn Brenden Larsen, rådgivere ved Agder fylkesbibliotek 

Prosjektets mål er å bidra til at folkebibliotek begynner å ta i bruk kunstig intelligens ved å utforske hva denne teknologien kan brukes til i biblioteket, og hva som skal til for at den kan tas i bruk. 

Bibliotekene og teknologiske skifte

Biblioteksektoren har en lang historie med å tilpasse seg teknologisk endring. Allerede på 1960-tallet begynte vi å digitalisere katalogene våre gjennom MARC-formatet. Dette ble en internasjonal standard. Dette førte til en enorm endring i bibliotekarenes arbeidshverdag.

Da internett kom noen tiår senere, var bibliotekene raske med å tilby nettilgang til publikum. Men vi har aldri helt klart å få biblioteket fullt ut på nett – det er noe vi fortsatt jobber med, 30 år senere.  

MARC-formatet, som var banebrytende for 60 år siden, er nå mer en hemsko. Forsøk på å etablere mer moderne katalogiserings-standarder har pågått siden 90-tallet, uten at vi har klart å bli helt enige.

r vi midt i et nytt teknologisk skifte. Spørsmålet er: Hva skal vi gjøre denne gangen? Er kunstig intelligens noe vi skal omfavne, eller holde på en armlengdes avstand? 

Bibliotek bør omfavne KI

Det er tre konkrete grunner til at bibliotek bør omfavne kunstig intelligens:

1. Informasjonslandskapet blir mer komplekst. Med eksplosjonen i digital informasjon trenger vi nye verktøy for å hjelpe brukerne navigere og finne kvalitetsinnhold. De tradisjonelle metodene strekker ikke lenger til. 
2. Brukernes forventninger endrer seg. Når folk er vant til personlige anbefalinger og intelligent søk overalt ellers, forventer de det samme fra biblioteket. Brukernes tilbakemeldinger viser et tydelig ønske om mer skreddersydde tjenester. 
3. Vår rolle som digital guide blir viktigere. Det er ikke nok å hjelpe folk å finne frem i de fysiske bokhyllene – vi må også veilede i det digitale. Bibliotekarer må forstå KI for å kunne veilede brukerne i en verden der denne teknologien blir stadig mer utbredt. Vi har en unik posisjon som brobyggere mellom teknologi og mennesker, men da trenger vi mer kunnskap om teknologien.
    

Spørsmålet er derfor ikke om vi skal ta i bruk KI, men hvordan vi kan gjøre det på en måte som styrker bibliotekenes samfunnsoppdrag og skaper verdi for innbyggere. 

Kartlegging av behov og muligheter

Som en del av prosjekt BIB9000 har vi gjennomført en bred kartlegging av behov og muligheter. Med hjelp fra Kristin Flatnes i konsulentfirmaet Egde, har vi utført: 

• Spørreundersøkelser blant bibliotekarer (97 respondenter) og bibliotekbrukere (132 respondenter) 
• Speed-intervjuer med bibliotekbrukere på to bibliotek i Agder
• Dybdeintervjuer med bibliotekarer og systemleverandører
• Jobbskygging på to bibliotek for å observere arbeidsoppgaver
• Heldags workshop med bibliotekarer fra Agder

Hva ønsker brukerne?

Kartleggingen viste at bibliotekbrukerne ønsker seg:

• Mer personlige anbefalinger basert på interesser og tidligere lån
• Enklere søkefunksjoner for å finne det de leter etter
• Bedre tilgang til digitale ressurser som lydbøker, e-bøker og tidsskrifter
• Bedre språkstøtte, spesielt for minoritetsspråklige
• Mer effektiv veiledning når de står fast, særlig når det gjelder digitale tjenester

Hva trenger bibliotekarene?

Bibliotekarene på sin side trenger:

• Bedre og mer effektive verktøy for formidling og innholdsproduksjon 
• Støtte til å ta gode beslutninger om samlingsutvikling
• Hjelp til rutinemessige oppgaver gjennom automatisering
• Verktøy for å gi enda bedre service

En ting som kom tydelig frem fra både brukere og bibliotekarer er at bevaring av menneskelig kontakt er enormt viktig. Ingen ønsker teknologiske løsninger som erstatter menneskemøtene, men løsninger som frigir tid til mer menneskelig kontakt.

Åtte innovative KI-tjenester for biblioteket

Basert på brukerinnsikten har vi identifisert følgende åtte konkrete områder hvor KI kan skape verdi i bibliotekene.

• 1.Forbedret søkefunksjon. 
  En KI-drevet søkemotor forstår naturlig språk og intensjonen bak søket – ikke bare nøkkelordene. Når en bruker skriver "barnebøker om roboter", vil systemet forstå hva brukeren er ute etter, ikke bare søke etter disse ordene.
  Hvorfor det gagner biblioteket: Dagens søkesystemer kan oppleves som rigide og frustrerende. En forbedret søkefunksjon reduserer terskelen for selvbetjening og gir mer relevante treff. 
  Implementering: Dette krever integrasjon med biblioteksystemet og bruk av moderne språkmodeller som GPT eller lignende. Teknisk sett handler det om å kombinere metadata fra katalogen med semantisk vektorsøk. 

• 2. Personlige bokanbefalinger 
  Dette er et system som anbefaler bøker basert på en kombinasjon av lånehistorikk, interesser og trender i samlingen. 
  Hvorfor det gagner biblioteket: Personlige anbefalinger gir bedre brukeropplevelse, og kan bidra til at en større del av samlingen blir brukt. 
  Implementering: Teknologien bygger på en kombinasjon av kollektiv brukeratferd ("collaborative filtering") og innholdsbaserte metoder, og kan bygges som en utvidelse til biblioteksystemet eller formidlingsløsningen. 
   
• 3. Støtte til litteraturformidling 
  Dette er et KI-verktøy som effektiviserer produksjonen av innhold til utstillinger, bokomtaler, sosiale medier og digitale plattformer. Systemet kan analysere trender, foreslå temaer og bøker, og hjelpe til med å generere utkast til tekster. 
  
  Hvorfor det gagner biblioteket: Litteraturformidling er tidkrevende men viktig. Dette verktøyet frigir tid samtidig som det inspirerer til nye ideer og tilnærminger. 
  
  Implementering: Dette kan realiseres gjennom en kombinasjon av utlånsdata, metadata fra katalogen og generative språkmodeller. Bibliotekarene beholder full kontroll og redigeringsmulighet over sluttresultatet.

• 4. Datadrevet innsikt 
  Dette er et analyseverktøy som samler data fra innkjøp, utlån, søk og fjernlån for å identifisere trender, forutse behov og optimalisere samlingsutvikling og tjenester. 
  
  Hvorfor det gagner biblioteket: Bibliotekene har enorme mengder data, men mangler ofte verktøy for å analysere og bruke denne informasjonen strategisk. Datadrevet innsikt hjelper bibliotekene å bruke ressursene sine mer effektivt og møte brukernes behov bedre. 
  
  Implementering: For å få dette til, må vi ha egnet datalager (data warehouse), analysemodeller og kontrollpanel som visualiserer informasjonen på en brukervennlig måte.

• 5. Tilpasset hjelp for tekniske utfordringer 
  Dette er et KI-system som identifiserer hvor brukerne møter hindringer i de digitale tjenestene og gir skreddersydd veiledning i sanntid. For eksempel, hvis en bruker har problemer med å få tilgang til Pressreader, kan systemet oppdage dette og gi enkle, trinnvise instruksjoner. 
  
  Hvorfor det gagner biblioteket: Mange brukere gir opp når de møter tekniske utfordringer. Automatisert støtte reduserer belastningen på bibliotekarer og gjør digitale tjenester mer tilgjengelige for alle. 
  
  Implementering: Dette kan realiseres gjennom en kombinasjon av logganalyse, enkle regelbaserte systemer og chatbot-funksjoner integrert i bibliotekets digitale plattformer.   
  
  6. Personlig KI-assistent
  Dette er en digital assistent som kan svare på spørsmål om bibliotekets tjenester, hjelpe med å finne informasjon og gi personlige anbefalinger basert på preferanser og historikk. 
  
  Hvorfor det gagner biblioteket: Denne løsningen senker terskelen for å bruke biblioteket. Den kan også håndtere mange av de generelle spørsmålene, slik at bibliotekarene kan fokusere på mer komplekse henvendelser. 
  
  Implementering: Dette er en mer avansert løsning som krever både teknisk kompetanse og grundig trening av modellen, men den kan gi god effekt for biblioteket.

• 7. Leseopplæringsstøtte
  Dette er en app eller tjeneste som kombinerer interaktiv høytlesing, spill-elementer og tilpassede bokanbefalinger for å støtte barn og foreldre i leseopplæringen. Systemet kan lytte når barnet leser, gi positive tilbakemeldinger og tilpasse seg barnets nivå. 
  
  Hvorfor det gagner biblioteket: Mange foreldre er usikre på hvordan de best kan støtte barnas lesing. Denne løsningen styrker bibliotekets rolle i leseopplæringen og skaper positive opplevelser rundt lesing fra tidlig alder.
  
  Implementering: Dette krever talegjenkjenning tilpasset barnestemmer, språkmodeller for tekstforståelse og et engasjerende brukergrensesnitt med spill-elementer.

• 8. Språkstøtte og oversettelse 
  Dette er et KI-baserte oversettelsesverktøy som hjelper bibliotekarer og brukere å kommunisere på tvers av språkbarrierer. Dette kan være alt fra sanntidsoversettelse av samtaler til oversettelse av informasjonsmateriell.
  
  Hvorfor det gagner biblioteket: Språkbarrierer hindrer mange minoritetsspråklige og internasjonale brukere i å utnytte bibliotekets tjenester fullt ut. Bedre språkstøtte gjør biblioteket mer inkluderende og tilgjengelig for alle. 
  
  Implementering: Det finnes allerede gode løsninger som iTranslate Voice, SayHi eller Google Translate som kan tas i bruk umiddelbart. Disse kan suppleres med mer spesialiserte løsninger tilpasset bibliotek over tid.

Hvis KI er svaret, hva er da spørsmålet?

Med muligheter følger også ansvar. Vi skal ikke benytte kunstig intelligens bare fordi vi kan. Vi må stille oss spørsmålene:

• Hvilke utfordringer skal KI egentlig løse?
• Hvorfor og hvordan skal vi bruke det?

I kartleggingen fant vi at bibliotekansatte er både nysgjerrige og positive, men også skeptiske til bruk av generativ KI. De ser nytten av å få støtte til å jobbe mer effektivt, men er opptatt av:

• Bærekraft
• Systematiske skjevheter og fordommer i algoritmer
• Personvern og datasikkerhet
• Opphavsrett til materialet som er brukt som treningsdata og i innholdet som genereres

Når KI skal introduseres mer i bibliotekstjenester, er det viktig å sikre forståelse og transparens i hvordan KI-løsningene faktisk fungerer. Vi må sikre:

• At vi er åpne om hvordan vi bruker KI
• At opphavsretten respekteres
• At personvernet ivaretas
• At brukerne har kontroll over sine egne data

Bibliotekene har alltid vært garantister for kvalitet og personvern. Dette blir enda viktigere når vi tar i bruk KI.

Bibliotekansatte kan ta en rolle som formidlere av forståelsen rundt generativ KI og teknologiens påvirkning på tekst og innhold. Deres fagkompetanse er et godt grunnlag for å veilede brukere, men for å kunne formidle på en god måte er det en forutsetning at de selv forstår teknologien.

Funn fra kartleggingen viser at mange er usikre, og ansatte ønsker seg strukturert og målrettet opplæring i bruk av generativ KI i biblioteket. Dette må vi jobbe sammen om. Mange er allerede godt i gang, med kurs og webinarer om temaet på kommunalt, regionalt og nasjonalt nivå. 

Veien videre

Første del av prosjektet var å få laget rapporten. Nå fortsetter prosjekt BIB9000 ut året innenfor disse områdene.

AgderKI

Vi har gitt utvalgte bibliotekarer i Agder tilgang til "Agder KI", hvor de får opplæring i bruk av KI-verktøy og tilgang til en sikker språkmodell i fire måneder. Vi vil følge dem opp og se om opplæring og tilgang påvirker hvor mye og hvor godt de bruker KI-verktøy.

Blogg

Vi kommer til å dykke dypere inn i de åtte bruksområdene fra rapporten. Vi skal snakke med systemleverandører, KI-eksperter og designere for å få deres innspill på hvordan KI kan tas inn i bibliotektjenestene. Dette arbeidet vil deles på prosjektets blogg, som finnes på www.agderfk.no/bib9000.

Konferanser

Gjennom hele perioden vil vi prioritere å delta på konferanser og biblioteksamlinger både nasjonalt og internasjonalt. Biblioteksektoren globalt står overfor mange av de samme mulighetene og utfordringene med KI.

På denne måten håper vi å nå målet vårt: Å bidra til at folkebibliotek begynner å ta i bruk kunstig intelligens ved å utforske hva denne teknologien kan brukes til i biblioteket, og hva som skal til for at den kan tas i bruk.

————————

Artikkelen er basert på presentasjonen "Kunstig intelligens i biblioteket" holdt av Leon Bang-Hetlevik og Gunn Brenden Larsen fra Agder fylkesbibliotek. Mer informasjon og den fullstendige rapporten finner du på www.agderfk.no/bib9000.