Wilfred Østgulen, IKT-direktør i Nasjonalbiblioteket. Nasjonalbiblioteket

Hvorfor jobber Nasjonalbiblioteket med KI?

Nasjonalbibliotekets samfunnsoppdrag er å sikre avlevering, bevaring og tilgjengelighet av publisert materiale fra alle plattformer. Dette inkluderer alt fra bøker og aviser til TV og radio, og nå også digitalt innhold fra internett. Med en så omfattende samling av digitalisert materiale, er det naturlig at Nasjonalbiblioteket tar en ledende rolle i utviklingen av KI på norsk. Målet er å være den fremste kilden til kunnskap om Norge og norske forhold, og dette inkluderer å være til stede i moderne teknologi som KI.

Digitalisering og KI

Nasjonalbiblioteket har en lang historie med digitalisering, som startet for 20 år siden med en beslutning om at samlingen måtte være tilgjengelig på internett. I dag har de digitalisert over 630 000 bøker og 4,5 millioner aviser, noe som gir en enorm mengde digitalt materiale om norsk språk, kultur, kunst, historie, geografi og samfunnsliv. Denne digitale samlingen er en unik ressurs for å trene KI-modeller som forstår norske forhold.

Utvikling av nasjonale språkmodeller

Regjeringen har anerkjent viktigheten av å utvikle nasjonale språkmodeller, og i budsjettet for 2025 har Nasjonalbiblioteket fått en bevilgning for å etablere en enhet for trening, oppdatering og tilgjengeliggjøring av norske og samiske språkmodeller. Dette inkluderer ansettelse av rundt 20 personer og samarbeid med Sigma 2 for å levere regnekraft til trening av disse modellene.

Kontroll og tillit til treningsdata

En av de største fordelene med Nasjonalbibliotekets tilnærming er kontrollen over treningsdataen. De henter materiale direkte fra utgivere, digitaliserer det selv, og bevarer det i sitt eget datasenter. Dette gir en høy grad av tillit til at dataene ikke er manipulert, noe som er avgjørende for å sikre at KI-modellene er pålitelige og reflekterer norske verdier og forhold.

Praktiske anvendelser

Nasjonalbiblioteket bruker allerede KI til å effektivisere metadata-uthenting og katalogisering. Ved å bruke bildegjenkjenning og KI kan de automatisere prosesser som tidligere ble gjort manuelt, noe som reduserer feil og øker effektiviteten.

Konklusjon

Nasjonalbibliotekets engasjement innen KI er ikke bare en teknologisk satsing, men en strategisk investering i Norges kulturelle og språklige infrastruktur. For Norge betyr dette at vi kan forvente at KI-verktøyene vi bruker i fremtiden vil være bedre tilpasset norske forhold, og at arbeidet med å bevare og tilgjengeliggjøre kulturarven vil bli støttet av teknologi som forstår og reflekterer norsk identitet og verdier. Dette er en spennende tid for biblioteksektoren, hvor teknologi og tradisjon møtes for å skape en mer tilgjengelig og relevant kunnskapsbase for alle nordmenn.

(Teksten er basert på en presentasjon som Wilfred Østgulen, IT-direktør i Nasjonalbiblioteket holdt på KI-aktuelt den 10. desember)