Folkehelse

Folkehelse defineres som befolkningens helsetilstand og hvordan denne fordeler seg i befolkningen. Man ser på hele befolkningen som en gruppe, og spredningen i gruppen, altså hvor store forskjeller det er innad i gruppen. Utviklingen siste 30 år er at folkehelsen har forbedret seg, men forskjellene har blitt vesentlig større. Det var mindre helseforskjeller mellom rik og fattig før, og for hvert år som går blir forskjellene større.

Enhver endring i samfunnet har innvirkning på folkehelsen, enten positivt eller negativt. Endringen kan skje enten ved å påvirke helsetilstanden, påvirke spredningen eller begge deler. Samfunnsendringer siste 30 år og som fortsatt pågår har bedret helsen, men truffet best på de som hadde det best fra før.

Folkehelsen er bedret betydelig siste 100 år. Denne forbedringen har i all hovedsak vært knyttet til universelle tiltak, det vil si tiltak som retter seg mot hele befolkningen. Eksempler på slike tiltak er å sikre rent drikkevann, trygg mat, offentlig skole, barnetrygd,  og egen lånekasse for utdanning til alle. Videre arbeid med å løfte levekårene på Agder vil fortsatt dreie seg om universelle tiltak. 

Folkehelsearbeid 

FN sine 17 bærekraftsmål er sterkt førende for folkehelsearbeidet, og dette er operasjonalisert gjennom Regionplan Agder 2030 som er Agders felles plan. For å lykkes er Agder avhengig av at næringsliv, frivillig sektor, organisasjoner og det offentlige bidrar, og trekker i samme retning samtidig. 

Folkehelsearbeid har nærmest ingen grenser. Noen vil tenke at det har mest med kosthold og fysisk aktivitet å gjøre, men det er altfor smalt. Hva er årsakene til årsakene? Den fasen av livet som er mest avgjørende for et livsløp er barndommen, og jo tidligere i barndommen jo viktigere. Barn som opplever trygge voksne, som blir sett og anerkjent for den de er, opplever mestring i barnehage og skole. Disse barna vil være godt rustet til å kunne ivareta seg selv gjennom deltakelse i arbeidslivet. Det vil også påvirke hva de spiser og om de blir fysisk aktive. Å være inkludert i arbeidsliv, å føle tilknytning til steder og folk er viktige elementer for god folkehelse.

Levealder

Levealder har i gjennomsnitt økt for nordmenn med to måneder per år i en generasjon. Eksempelvis de som ble født i 1999 forventes i gjennomsnitt å leve to måneder lenger enn de som ble født i 1998. Slik vil det fortsette videre. For gruppen med høy utdanning alene så har levealderen økt med tre måneder per år.  For gruppen med lav utdanning har levealderen økt med en måned per år. Dette viser at for hvert år som går blir forskjellene større.