Man ser på hele befolkningen som en gruppe, og spredningen i gruppen, altså hvor store forskjeller det er innad i gruppen. Utviklingen siste 30 år er at folkehelsen har forbedret seg, men forskjellene har blitt vesentlig større. Det var mindre helseforskjeller mellom rik og fattig før, og for hvert år som går blir forskjellene større.
Enhver endring i samfunnet har innvirkning på folkehelsen, enten positivt eller negativt. Endringen kan skje enten ved å påvirke helsetilstanden, påvirke spredningen eller begge deler. Dette betyr at de samfunnsendringer som har skjedd siste 30 år og som fortsatt pågår har bedret helsen, men truffet best på de som hadde det best fra før.
Folkehelsen er bedret betydelig siste 100 år. Denne forbedringen har i all hovedsak vært knyttet til universelle tiltak, dvs. tiltak som retter seg mot hele befolkningen. Eksempler på slike tiltak er å sikre reint drikkevann, trygg mat, offentlig skole, barnetrygd, og egen lånekasse for utdanning til alle. Videre arbeid med å løfte levekårene på Agder vil fortsatt dreie seg om universelle tiltak.
FN sine 17 bærekraftsmål er sterkt førende for folkehelsearbeidet, og dette er operasjonalisert gjennom Regionplan Agder 2030 som er Agders felles plan. For å lykkes er Agder avhengig av at næringsliv, frivillig sektor, organisasjoner og det offentlige bidrar, og at alle trekker i samme retning samtidig.
Levealder har i gjennomsnitt økt for nordmenn med 2 måneder per år i en generasjon, dvs. de som ble født i 1999 forventes i gjennomsnitt å leve 2 måneder lenger enn de som ble født i 1998 osv.. Men 2 mnd. er gjennomsnittet, hvis vi ser på gruppen med høy utdanning alene så har levealderen økt med 3 mnd. per år, mens gruppen med lav utdanning har økt med 1 mnd. per år. Dette viser at for hvert år som går blir forskjellene større.
Folkehelsearbeid har nærmest ingen grenser. Noen vil tenke at det har mest med kosthold og fysisk aktivitet å gjøre, men det er altfor smalt. Hva er årsakene til årsakene? Vi vet at den fasen av livet som er mest avgjørende for et livsløp er barndommen, og jo tidligere i barndommen jo viktigere. Barn som opplever trygge voksne, som blir sett og anerkjent for den de er, opplever mestring i barnehage og skole vil være godt rustet til å kunne ivareta seg selv gjennom deltakelse i arbeidslivet. Det vil også påvirke hva de spiser og om de blir fysisk aktive. Å være inkludert i arbeidsliv, å føle tilknytning til steder og folk er viktige elementer for god folkehelse.