Adobe Stock
Prosjektet skal gi ny kunnskap om ungt utenforskap - og om effekten av tett, personlig og langvarig oppfølging av ungdom som er i risikosonen. I prosjektet samarbeider Agder fylkeskommune med forskningsinstituttet NORCE, NAV regionalt og kommunalt og med kommuner om forskning og utviklingsarbeid.
Prosjektet er finansiert av Forskningsrådet og skal bidra til kunnskapsutvikling innenfor en helhetlig levekårssatsing på Agder.
Ung Support er utviklet i samarbeid med forskningsinstituttet NORCE, ved forskningsgruppen for arbeidsliv og inkludering, og bygger særlig på kunnskapsoppsummeringen om Unge som står utenfor arbeid, opplæring og utdanning (Fyhn, Radlick og Sveinsdatter 2021). En hovedkonklusjon er at unge som står i risiko for varig utenforskap, har behov for personlig, fleksibel og langvarig oppfølging, og at gode relasjoner er en nøkkel.
I Agder har man i løpet av de siste årene tatt initiativ til flere prosjekter inspirert av metodikken "supported employment". Felles for disse tiltakene er at ungdom som enten strever med å gjennomføre videregående opplæring, eller som allerede har sluttet, får tett oppfølging og støtte over tid.
Tiltakene har oppstått som lokale initiativ, hvor man samarbeider med kommune og lokale NAV kontor, som også bidrar med ressurser. Venneslabrua ble satt i gang ved Vennesla videregående i 2019, og Losordning i Østre Agder var et tilbud fra Karriere Arendal fra 2019-2022. Fra januar 2023 integreres ungdomsveilederne i dette prosjektet, i elevtjenesten ved Dahlske videregående skole i Grimstad, Sam Eyde videregående skole i Arendal, og Tvedestrand videregående skole.
Prosjektet Lindesneslosen ved Mandal videregående skole, som også arbeider ut fra supported employment, er allerede blitt en varig ordning innenfor skolens elevtjeneste, og ble evaluert av AFI i 2022.
Hvordan jobber en ungdomsveileder?
Ungdomsveilederne gir tett oppfølging til ungdommer som trenger ekstra støtte for å komme inn i, eller bli værende i et opplæringsløp, enten i skole eller på en arbeidsplass.
Metoden som veilederne jobber etter, bygger på supported employment, en anerkjent metodikk som har vist gode resultater for voksne som har behov for støtte for å komme i jobb. Hovedprinsippet i supported employment er å gi opplæring på arbeidsplassen, samt støtte over tid av en dedikert veileder. I NAV bruker man flere varianter av denne metodikken.
Adobe Stock
I Ung Support har man gjort tilpasninger av metodikken slik at den treffer ungdomsgruppa. Målet for de fleste av ungdommene er å lykkes med å gjennomføre videregående opplæring - men de trenger støtte på flere arenaer for å lykkes.
Oppfølgingen kan deles inn i ulike faser:
Modell som viser de seks fasene i oppfølgingen av ungdommer, slik de er beskrevet under.
Agder fylkeskommune
Innledende fase
Her etablerer man kontakt med ungdommen som trenger støtte, og avklarer sammen om tilbudet som gis, er rett for ungdommen. Så inngår man en samarbeidsavtale, og ungdommen får tildelt en veileder. Veilederen og ungdommen bruker så tid på å bli kjent, bygge tillit og tydeliggjøre hvilken rolle en ungdomsveileder kan ha.
Kartleggingsfase
Veilederen bruker tid på å kartlegge ungdommens mål, erfaringer, ressurser og utfordringer, både fra skole og eventuelt jobb, og fra andre arenaer der hvor det er relevant.
I denne fasen utarbeider man en handlingsplan sammen med ungdommen, som brukes og oppdateres gjennom hele oppfølgingen. I arbeidet med handlingsplanen er brukermedvirkning og selvbestemmelse viktig. Målene og strategiene som legges frem skal være ungdommens genuine ønske.
Adobe stock
Finne en passende inkluderingsarena
Når en har gjort en god kartlegging, begynner jobben med å finne passende inkluderingsarenaer. Eksempler på inkluderingsarenaer er skole, jobb eller praksis, fritidsaktivitet, familien, venner eller frivillighet. For at ungdomsveilederne skal kunne hjelpe med å finne passende inkluderingsarenaer, kreves det god oversikt over tilbud som finnes og tett kontakt med aktuelle aktører. Veilederne jobber kontinuerlig med å holde seg oppdaterte på tilbudene som finnes i kommunen, og på å sikre gode samarbeid.
En av de viktigste inkluderingsarenaene for ungdom er skolen. Siden alle har rett på skoleplass, er dette en inkluderingsarena med enormt potensiale. Å hjelpe ungdommene til å føle seg inkludert på skolen er en viktig del av jobben som ungdomsveileder.
Samarbeid på inkluderingsarenaer
Når ungdommen har kommet inn i et skoleløp, en arbeidspraksis eller et lærlingeløp, eller har begynt på en fritidsaktivitet for å utvide sitt sosiale nettverk, følger ungdomsveilederen tett opp. Veilederen er jevnlig i kontakt både med ungdommen og med en kontaktperson på den arenaen det er snakk om.
I tillegg har ungdomsveilederen ofte dialog med andre instanser og tjenester, sammen med ungdommen. Oppfølging i Ung Support er et tilbud som skal komme i tillegg til andre tjenester, og ikke være en erstatning. Ungdomsveilederen kan hjelpe å navigere i tjenesteapparatet - som ofte kan være utfordrende for ungdom.
Adobe Stock
Oppfølging og selvstendiggjøring
Når ungdommen er i gang på den aktuelle inkluderingsarenaen vil hen gradvis ha mindre behov for oppfølging. Ungdommen tar informerte valg, og må gjøre egne erfaringer og prøve seg frem. Ungdomsveilederen gir støtte og veiledning når det trengs.
Avslutning
Det er ingen tidsbegrensning på hvor lenge en ungdom kan få oppfølging. Når ungdommen har nådd sine mål, arbeides det med å sikre gode overganger til skole, studier eller jobb - eventuelt ordinær oppfølging fra NAV. Ungdommen kan når som helst avslutte oppfølgingen dersom de ønsker det.
Ungdomsveilederne i Vennesla har beskrevet prosessen med å tilpasse SE-metodikk til videregående skole.
Utfyllende beskrivelse (PDF, 8 MB)
Forskningsteamet skal undersøke om tett og personlig oppfølging, inspirert av supported employment-metodikk, bidrar til at ungdom å gjennomfører videregående opplæring eller få en varig tilknytning til arbeidslivet til tross for en utfordrende livssituasjon.
Det jobbes systematisk med å utvikle en helhetlig elevtjeneste ved Agder fylkeskommunes videregående skoler. Ordningen med ungdomsveiledere prøves ut som en forsterkning av elevtjenesten ved noen skoler i fylket. Før man kan vurdere å gjøre ungdomsveiledere til et fast tilbud ved alle videregående skoler i Agder er det behov for å vite mer om flere sider av satsingen.
Implementering: om innføringen av et nytt tiltak
Det er behov for å utforske og dokumentere hva som skjer med organisasjonen når man styrker elevtjenesten med et nytt tilbud. Vi forventer at denne forsterkningen skal bidra til at systemene rundt ungdommen skal fungere bedre.
Gjennom forskningen vil vi få vi ny kunnskap om hva som må ligge til grunn, og hva det er viktig å ta hensyn til for at en slik forsterkning skal fungere etter hensikten.
Kohort-studie: kunnskap om alle ungdommer mellom 16 og 19 år i Agder
I perioden 2023 til 2026 vil alle ungdommer i Agder mellom 16 og 19 år bli invitert til å svare på en kort spørreundersøkelse. Samtidig innhentes det samtykke til å koble svarene deres til registerdata. Dette vil gi mer treffsikker kunnskap om hva som kan beskytte ungdom mot utenforskap, og hva som gir økt risiko for frafall.
Effekter og samfunnsøkonomisk nytte
Vi har stor tro på at den tette oppfølgingen som ungdomsveilederne gir, bidrar til at mange ungdommer klarer å gjennomføre videregående opplæring og komme i arbeid. Allikevel trenger vi mer sikker kunnskap, som kan peke på hvorvidt metodikken fungerer etter hensikten, og hva som kjennetegner ungdom som har nytte av oppfølgingen. Det skal også gjøres beregninger av den samfunnsøkonomiske nytten av tiltaket, som må ses i forhold til de ressursene som går inn i prosjektet fra alle samarbeidspartnerne.
Systematisk kunnskapsoverføring
For å sikre at regionen tar i bruk forskningen, skal det underveis i prosjektet arbeides systematisk med å dele og spre kunnskap etter hvert som resultater foreligger. Dette vil skje gjennom seminarer og workshops.
Kick-off for prosjektet ble arrangert den 5.januar 2023 i Arendal. I juni 2027 blir det gjennomført en avslutningskonferanse for prosjektet.
Personvern og rettigheter
Agder fylkeskommune har levert ut kontaktinformasjon til personer med folkeregistrert adresse i Agder, som er født i 2005, 2006 eller 2007. Det inkluderer personnummer, telefon, skoletilhørighet og epost-adresse. Juridisk avdeling hos fylkeskommunen har i samråd med Utdanningsdirektoratet vurdert at utleveringen til forskningsformål er i tråd med lovverket fordi forskningen gjøres for allmennyttige formål, og kan bidra til å øke kvaliteten på videregående skoler og tjenestene som tilbys der.
NORCE vil be SBB om å få utlevert registerdata om deltakerne opptil fem ganger frem til 2045. Alle data behandles konfidensielt, på en sikker server med streng adgangskontroll.
Fordi deltakerne er unge når de blir med i studien, vil de med jevne mellomrom frem til 2045 motta individuell informasjon om studien, slik at de får mulighet til å utøve sine rettigheter og be om å bli slettet.
Fordi deltakerne er minst 16 år når de mottar undersøkelsen har ikke foreldrene blitt bedt om samtykke. Foreldre som ønsker å trekke sitt barn fra studien kan kontakte forskningsleder eller personvernombud ved NORCE, se nederst i dette avsnittet. Les mer i informasjonsskriv til foreldre (PDF, 131 kB), som også er tilgjengelig på skolens hjemmeside.
Sikts personverntjenester tilråder prosjektet, fordi de vurderer datamengden som passende, at formålet er allmennyttig, og at NORCE har en god plan for databehandling som reduserer personvernrisikoen for deltakerne.
Deltakernes rettigheter står forklart i informasjonsskrivet de fikk i spørreskjemaet. Det er frivillig å delta, og de har rett til innsyn, retting og sletting av sine personopplysninger. Det kan de eller foresatte gjøre ved å ta kontakt med forskningsleder Tonje Fyhn eller personvernombudet i NORCE slik det også står forklart i skrivet som er sendt på epost til deltakerne.
Informasjon om prosjektet er også tilgjengelig på NORCE sine prosjektsider om Ung support, og er registrert i prosjektregisteret Cristin.
Prosjektregisteret Cristin
Lovlig grunnlag deltakelse i forskningsprosjektet
Den planlagte behandlingen av personopplysninger er nødvendig for å utføre en oppgave i allmennhetens interesse, jf. personvernforordningen art. 6 nr. 1 e).
Ifølge art. 6 nr. 3 b) skal grunnlaget for slik behandling fastsettes nærmere i nasjonal rett. Personopplysningsloven § 8 stadfester at behandling av personopplysninger for arkiv-, forsknings- eller statistikkformål er i allmennhetens interesse og kan gjøres på grunnlag av art. 6 nr. 1 e).
Prosjektet behandler særlige kategorier av personopplysninger, jf. personvernforordningen art. 9. Behandlingen er nødvendig for formål knyttet til vitenskapelig forskning. Forbudet i personvernforordningen art. 9 nr. 1 gjelder ikke, ettersom vilkår for unntaket i art. 9 nr. 2 j) er oppfylt.
Ung support er organisert som et prosjekt som varer frem til juni 2027. Det er etablert ei prosjektgruppe som skal sikre regionalt samarbeid og nødvendig kompetanse, samt et forskningsteam som har hovedansvaret for kunnskapsutvikling.
Fra venstre: Monika Monan, Inger-Johanne Danielsen, Heidi Trægde, Max Bjørløf, Arve Haug og Helle I. Mellingen (tidligere prosjektleder)
Agder fylkeskommune
Prosjektgruppa består av:
- Bjørn Stian Hellgren, avdeling for bærekraftig utvikling i Agder fylkeskommune, Prosjektleder for Ung Support
- Monika Monan, ungdomsveileder ved Vennesla videregående skole
- Arve Haug, rådgiver i NAV Agder
- Max Bjørkløf, jobbveileder i ungdomsavdelingen, NAV Arendal
- Heidi Munksgaard Trægde, rådgiver i avdeling for inntak og elevtjenester, Agder fylkeskommune
- Inger-Johanne Danielsen, rådgiver i avdeling for analyse, Agder fylkeskommune.
Direktør for utdanning i Agder fylkeskommune, Arly Hauge, er prosjekteier.