Ung Support

Ung Support er et fem-årig innovasjonsprosjekt som skal gi ny kunnskap om utenforskap blant unge.

 

Ungdommer som sitter på en benk, fotografert fra brystet og ned. Fotografi - Klikk for stort bilde Adobe Stock

Her kan du lese mer om:

Bakgrunn

Videreutvikling av supported employment

Forskning og kunnskapsutvikling

Prosjektorganisering

Bakgrunn

Prosjektet skal gi ny kunnskap om ungt utenforskap - og om effekten av tett, personlig og langvarig oppfølging av ungdom som er i risikosonen. I prosjektet samarbeider Agder fylkeskommune med forskningsinstituttet NORCE, NAV regionalt og kommunalt og med kommuner om forskning og utviklingsarbeid. 

Prosjektet er finansiert av Forskningsrådet og skal bidra til kunnskapsutvikling innenfor en helhetlig levekårssatsing på Agder.

Ung Support er utviklet i samarbeid med forskningsinstituttet NORCE, ved forskningsgruppen for arbeidsliv og inkludering, og bygger særlig på kunnskapsoppsummeringen om Unge som står utenfor arbeid, opplæring og utdanning (PDF, 3 MB) (Fyhn, Radlick og Sveinsdatter 2021). En hovedkonklusjon er at unge som står i risiko for varig utenforskap, har behov for personlig, fleksibel og langvarig oppfølging, og at gode relasjoner er en nøkkel.

Videreutvikling av supported employment

I Agder har man i løpet av de siste årene tatt initiativ til flere prosjekter inspirert av metodikken "supported employment". Felles for disse tiltakene er at ungdom som enten strever med å gjennomføre videregående opplæring, eller som allerede har sluttet, får tett oppfølging og støtte over tid.

Tiltakene har oppstått som lokale initiativ, hvor man samarbeider med kommune og lokale NAV kontor, som også bidrar med ressurser. Venneslabrua ble satt i gang ved Vennesla videregående i 2019, og Losordning i Østre Agder var et tilbud fra Karriere Arendal fra 2019-2022. Fra januar 2023 integreres ungdomsveilederne i dette prosjektet, i elevtjenesten ved Dahlske videregående skole i Grimstad, og Sam Eyde videregående skole i Arendal. Det planlegges for å utvide tiltaket  til Tvedestrand videregående skole i løpet av våren 2023. 

Prosjektet Lindesneslosen ved Mandal videregående skole, som også arbeider ut fra  supported employment, er allerede blitt en varig ordning innenfor skolens elevtjeneste, og ble evaluert av AFI i 2022.

Hvordan jobber en ungdomsveileder?

Ungdomsveilederne gir tett oppfølging til ungdommer som trenger ekstra støtte for å komme inn i, eller bli værende i et opplæringsløp, enten i skole eller på en arbeidsplass.  

Metoden som  veilederne jobber etter, bygger på supported employment, en anerkjent metodikk som har vist gode resultater for voksne som har behov for støtte for å komme i jobb. Hovedprinsippet i supported employment er å gi opplæring på arbeidsplassen, samt støtte over tid av en dedikert veileder. I NAV bruker man flere varianter av denne metodikken.

En voksen dame sitter ute på kafé med ei ung jente. - Klikk for stort bilde Adobe Stock

I Ung Support har man gjort tilpasninger av metodikken slik at den treffer ungdomsgruppa. Målet for de fleste av ungdommene er å lykkes med å gjennomføre videregående opplæring - men de trenger støtte på flere arenaer for å lykkes.

Oppfølgingen kan deles inn i ulike faser:

Figur som viser de seks fasene i oppfølgingen av ungdommer, slik de er beskrevet under. - Klikk for stort bilde Agder fylkeskommune

Innledende fase

Her etablerer man kontakt med ungdommen som trenger støtte, og avklarer sammen om tilbudet som gis, er rett for ungdommen. Så inngår man en samarbeidsavtale, og ungdommen får tildelt en veileder. Veilederen og ungdommen bruker så tid på å bli kjent, bygge tillit og tydeliggjøre hvilken rolle en ungdomsveileder kan ha.

Kartleggingsfase

Veilederen bruker tid på å kartlegge ungdommens mål, erfaringer, ressurser og utfordringer, både fra skole og eventuelt jobb, og fra andre arenaer der hvor det er relevant.

I denne fasen utarbeider man en handlingsplan sammen med ungdommen, som brukes og oppdateres gjennom hele oppfølgingen. I arbeidet med handlingsplanen er brukermedvirkning og selvbestemmelse viktig. Målene og strategiene som legges frem skal være ungdommens genuine ønske.

Et verksted, tre unge gutter ser opp på en eldre mann som snakker. - Klikk for stort bilde Adobe stock

Finne en passende inkluderingsarena

Når en har gjort en god kartlegging, begynner jobben med å finne passende inkluderingsarenaer. Eksempler på inkluderingsarenaer er skole, jobb eller praksis, fritidsaktivitet, familien, venner eller frivillighet. For at  ungdomsveilederne skal kunne hjelpe med å finne passende inkluderingsarenaer, kreves det god oversikt over tilbud som finnes og tett kontakt med aktuelle aktører. Veilederne jobber kontinuerlig med å holde seg opp­daterte på tilbudene som finnes i kommunen, og på å sikre gode samarbeid.

En av de viktigste inkluderingsarenaene for ungdom er skolen. Siden alle har rett på skoleplass, er dette en inkluderings­arena med enormt potensiale. Å hjelpe ungdommene til å føle seg inkludert på skolen er en viktig del av jobben som ungdomsveileder.

Samarbeid på inkluderingsarenaer

Når ungdommen har kommet inn i et skoleløp, en arbeidspraksis eller et lærlingeløp, eller har begynt på en fritidsaktivitet for å utvide sitt sosiale nettverk, følger ungdomsveilederen tett opp. Veilederen  er jevnlig i kontakt både med ungdommen og med en kontaktperson på den arenaen det er snakk om.

I tillegg har ungdomsveilederen ofte dialog med andre instanser og tjenester, sammen med ungdommen. Oppfølging i Ung Support er et tilbud som skal komme i tillegg til andre tjenester, og ikke være en erstatning. Ungdomsveilederen kan hjelpe å navigere i tjenesteapparatet - som ofte kan være utfordrende for ungdom.

Ei jente fotografert bakfra, med skolesekk på ryggen og bøker i hånden.og  - Klikk for stort bilde Adobe Stock

Oppfølging og selvstendiggjøring

Når ungdommen er i gang på den aktuelle inkluderingsarenaen vil hen gradvis ha mindre behov for oppfølging. Ungdommen tar informerte valg, og må gjøre egne erfaringer og prøve seg frem. Ungdomsveilederen gir støtte og veiledning når det trengs.

Avslutning

Det er ingen tidsbegrensning på hvor lenge en ungdom kan få oppfølging. Når ungdommen har nådd sine mål, arbeides det med å sikre gode overganger til skole, studier eller jobb - eventuelt ordinær oppfølging fra NAV.  Ungdommen kan når som helst avslutte oppfølgingen dersom de ønsker det.

Ungdomsveilederne i Vennesla har beskrevet prosessen med å tilpasse SE-metodikk til videregående skole. Den utfyllende beskrivelsen kan lastes ned her. (PDF, 8 MB)

Forskning og kunnskapsutvikling

Forskningsteamet skal undersøke om tett og personlig oppfølging, inspirert av supported employment-metodikk, bidrar til at ungdom  å gjennomfører videregående opplæring eller få en varig tilknytning til arbeidslivet til tross for en utfordrende livssituasjon.

Det jobbes systematisk med å utvikle en helhetlig elevtjeneste ved Agder fylkeskommunes videregående skoler. Ordningen med ungdomsveiledere prøves ut som en forsterkning av elevtjenesten ved noen skoler i fylket. Før man kan vurdere å gjøre ungdomsveiledere til et fast tilbud ved alle videregående skoler i Agder er det behov for å vite mer om flere sider av satsingen.

Implementering: om innføringen av et nytt tiltak

Det er behov for å utforske og dokumentere hva som skjer med organisasjonen når man styrker elevtjenesten med et nytt tilbud. Vi forventer at denne forsterkningen skal bidra til at systemene rundt ungdommen skal fungere bedre.

Gjennom forskningen vil vi få vi ny kunnskap om hva som må ligge til grunn, og hva det er viktig å ta hensyn til for at en slik forsterkning skal fungere etter hensikten. 

Kohort-studie: kunnskap om alle ungdommer mellom 16 og 19 år i Agder

I perioden 2023 til 2026 vil alle ungdommer i Agder mellom 16 og 19 år bli invitert til å svare på en kort spørreundersøkelse. Samtidig innhentes det samtykke til å koble svarene deres til registerdata. Dette vil gi mer treffsikker kunnskap om hva som kan beskytte ungdom mot utenforskap, og hva som gir økt risiko for frafall.

Effekter og samfunnsøkonomisk nytte

Vi har stor tro på at den tette oppfølgingen som ungdomsveilederne gir, bidrar til at mange ungdommer klarer å gjennomføre videregående opplæring og komme i arbeid. Allikevel trenger vi mer sikker kunnskap, som kan peke på hvorvidt metodikken fungerer etter hensikten, og hva som kjennetegner ungdom som har nytte av oppfølgingen. Det skal også gjøres beregninger av den samfunnsøkonomiske nytten av tiltaket, som må ses i forhold til de ressursene som går inn i prosjektet fra alle samarbeidspartnerne.

Systematisk kunnskapsoverføring

For å sikre at regionen tar i bruk forskningen, skal det underveis i prosjektet arbeides systematisk med å dele og spre kunnskap etter hvert som resultater foreligger. Dette vil skje gjennom seminarer og workshops.

Kick-off for prosjektet arrangeres den 5.januar 2023 i Arendal. I juni 2027 blir det gjennomført en avslutningskonferanse for prosjektet.

Prosjektorganisering

Ung support er organisert som et prosjekt som varer frem til juni 2027. Det er etablert ei prosjektgruppe som skal sikre regionalt samarbeid og nødvendig kompetanse, samt et forskningsteam som har hovedansvaret for kunnskapsutvikling.

Gruppebilde av de seks medlemmene av prosjektgruppa. Fotograf - Klikk for stort bildeFra venstre: Monika Monan, Inger-Johanne Danielsen, Heidi Trægde, Max Bjørløf, Arve Haug og Helle I. Mellingen Agder fylkeskommune

Prosjektgruppa består av:

  • Helle I. Mellingen, avdeling for bærekraftig utvikling i Agder fylkeskommune, Prosjektleder for Ung Support
  • Monika Monan, ungdomsveileder ved Vennesla videregående skole
  • Arve Haug, rådgiver i NAV Agder
  • Max Bjørkløf, jobbveileder i ungdomsavdelingen, NAV Arendal
  • Heidi Munksgaard Trægde, rådgiver i avdeling for inntak og elevtjenester, Agder fylkeskommune
  • Inger-Johanne Danielsen, rådgiver i avdeling for analyse, Agder fylkeskommune.

Direktør for utdanning i Agder fylkeskommune, Arly Hauge, er prosjekteier. 

Til toppen