Undersøkelsene av døde elgkalver som ble funnet i Agder og Telemark i sommer, viser at elgkalvene i svært høy grad var smittet av flåttbårne bakterier. Nå starter arbeidet med å finne ut om og hvordan disse bakteriene medvirker til dødelighet hos elgkalvene.
Øyvind Froland
Nå starter arbeidet med å finne ut om og hvordan disse bakteriene medvirker til dødelighet hos elgkalvene.
–Svake og døde elgkalver blir fort tatt av rovdyr, og det å tilfeldigvis treffe på disse i skogen er ikke så vanlig. Mer enn 32 innrapporterte elgkalver var derfor godt over det vi forventet. Jegere og turgåere har vært observante og flinke til å melde ifra, sier rådgiver i avdeling for bærekraftig utvikling, Katrine Gunnarsli.
Ville finne årsakssammenhengene
For å få en bedre forståelse av årsakssammenhengene har Agder fylkeskommune i samarbeid med Telemark fylkeskommune, hatt et prosjekt med prøvetaking av døde elgkalver som ble funnet sommeren 2023. Det praktiske arbeidet ble ledet av leder for viltnemda i Froland kommune, Øyvind Froland og veterinær Olav Rosef.
Rapport fra prosjektet: Undersøkelse av syke/selvdøde elgkalver i Agder og Vestfold/Telemark 2023 (PDF, 2 MB)
Alle elgkalvene hadde den samme bakterien
Alle 32 elgkalvene (100 %) som ble testet var positive for Anaplasma phagocytophilum hvilket kan bety at denne kan være medvirkende til kalvedødeligheten. Bakterien kan gi sykdom hos mennesker og sjodogg hos storfe og sau. Det er kjent at bakterien finnes hos hjortedyr, men i hvilken grad de gir sykdom og eller sekundær-infeksjoner vet vi ikke mye om. Det er også ulike varianter av bakterien som kan gi ulik alvorlighetsgrad av infeksjon.
Det skal nå gjøres en gensekvensering av prøvematerialet for å se hvilke varianter av bakteriene vi har med å gjøre, sier Gunnarsli.
Det ble videre påvist infeksjon av Bartonella spp. og Babesia spp i henholdsvis 81 og 28 % av elgkalvene. Det var kun fire prøver hvor det ikke var overlapp mellom Anaplasma phagocytophilum, Bartonella spp. eller Babesia spp. Det kan ikke utelukkes at tilleggsinfeksjoner med Babesia spp.og eller Bartonella spp kan medvirke til kalvedødelighet.
–Neste sesong og noen år framover ønsker vi å utvide undersøkelsesområdet og gjøre flere analyser i samarbeid med Helseovervåkingsprogrammet for vilt (Vilt-HOP) ved Veterinærinstituttet, Dette håper vi vil gi oss en bedre forståelse av årsakene til økt dødelighet og dårlig tilvekst hos elgkalvene i Sør-Norge., avslutter Gunnarsli.
Kalvene blir stadig mindre
Elgkalvene på Sørlandet har over flere år vist en nedadgående trend i kroppsstørrelse; altså at kalvene har blitt mindre og mindre. Trenden er også at vi ser færre elgkyr som går med kalv når høsten kommer, noe som kan skyldes økt dødelighet hos kalvene. Dette kan leses ut fra dataene som jegerne hvert år rapporterer inn etter jakta som «Slaktevekt-kalv» og «Sett kalv per ku».
Den rådende forklaringen for lave kalvevekter og høy kalvedødelighet har vært at dette skyldes langtidseffekter av tidligere overbeite. Etter hvert har man erkjent at årsaken er mer sammensatt, og hvor blant annet at klimaendringer er antatt å være en del av forklaringen. En teori er også at flått- eller andre parasittoverførte infeksjoner kan være en del av årsaken.
Slike infeksjoner kan ha større betydning nå enn tidligere, siden elgen trolig opplever mer stress knyttet til klimaendringer som høyere temperaturer og at næringsrike matplanter for kalvene spirer tidligere enn før. Elgen er tilpasset et kaldt klima og trives best med det.
Kalvene som er undersøkt, ble hovedsakelig funnet i ulike deler av Agder. En kalv ble meldt inn i Telemark. Fra hver kalv ble det tatt prøver av milt og lunger, samt at det ble forsøkt å dokumentere eventuell betennelse i lunger med bilder. Flått og hjortelusflue kan være bærere av flere typer bakterier og virus, hvorav noen kan gi sykdom med påfølgende svekkelse av immunforsvaret. I prosjektet analyserte vi for flere bakterier; herunder Anaplasma phagocytophilum, Babesia spp., Bartonella spp., Borrelia spp, Neorhrlichia mikurensis Rickettsia spp.og Mycoplasma spp.