Vannregion Agder

Vannet er en av våre viktigste felles ressurser! Agder fylkeskommune arbeider for en god, helhetlig og bærekraftig forvaltning av ferskvann, grunnvann og kystvann.

God vannkvalitet er viktig for både befolkning og næringsliv. Når vi skal fortelle hvordan det står til med vannet vårt, bruker vi ordet miljøtilstand. Det er en samlebetegnelse på tilstanden for livet i vannet (økologi), og hvor mye miljøgifter (kjemi) vannet inneholder. Formålet med vannforvaltning er å beskytte vannmiljøet mot forringelse, og å forbedre og gjenopprette miljøtilstanden der forholdene ikke er gode nok.

Økologisk tilstand

God økologisk tilstand vil si at arter og naturtyper er lite endret som følge av menneskelig virksomhet. Tareskog med god tilstand består av store tareplanter, små alger, mikroorganismer, krepsdyr, snegler og fisk. Dårlig økologisk tilstand vil si at arter og naturtyper er sterkt preget av menneskelig virksomhet, og opprinnelig forekomster av arter og naturtyper er betydelig endret, noe som fører til tap av arter og deres leveområder. Resultatet er blant annet mindre mat til større fisk og fugl, og redusert opptak av CO2.

Vannet i Agder må sikres som ressurs for alle samtidig som vannet forvaltes bærekraftig, etter naturens egne tålegrenser og i tråd med vannforskriften og FNs bærekraftsmål. Dette ivaretar Agder vannregion med sin vannforvaltningsplan, hvor hovedmålet er godt vannmiljø. Vannforvaltningsplanen angir miljømål for alt vann i elver, innsjøer, kystvann og grunnvann. Planen angir også når man skal nå målene, og hvilke tiltak som prioriteres for å nå miljømålene.

Vannforvaltningsplanen vil særlig bidra til å oppfylle bærekraftsmål nummer seks som handler om å sikre bærekraftig vannforvaltning og tilgang til vann og gode sanitærforhold for alle.

Informasjon om arbeidet med vannforvaltningsplanen legges ut på et eget nettsted: Vannportalen.

Vannforskriften

Vannforskriften gjennomfører EUs vanndirektiv i norsk rett. Et viktig formål med vannforskriften er å sikre en mer helhetlig og økosystembasert vannforvaltning i Norge. Dette gjøres ved å utarbeide helhetlige og sektorovergripende regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogrammer i henhold til vanndirektivet.

Sur nedbør er den største utfordringen i vannregion Agder. De øvrige hovedutfordringene i vannregion Agder er:

  • Vannkraftregulering
  • Krypsiv
  • Forurensede sedimenter
  • Fremmede arter

Agder vannregion

Vannregionene er delt inn etter nedbørsfelt, altså etter hvordan vannet renner. Vannregion Agder dekker et areal på 21 048 km2, og er den sørligste vannregionen i Norge. Agder vannregion er igjen delt inn i syv vannområder, og vannområdene spenner seg over hele eller deler av flere kommuner, og består av ett eller flere hovedvassdrag, som går fra nord til sør; fra fjell til kyst.

Kart som viser Agder vannregion og vannområder i Agder - Klikk for stort bildeOversiktskart over Agder vannregion Agder fylkeskommune

De syv vannområdene er: Sira-Kvina, Lygna, Mandal – Audna, Otra, Tovdal, Nidelva og Gjerstad – Vegår.

Vannregionmyndighet

Agder fylkeskommune er utpekt som vannregionmyndighet for Agder vannregion, og har ansvar for plan- og prosessarbeidet i forbindelse med oppgaver som følger av vannforskriften. Fylkeskommunen har ansvar for rullering av gjeldende vannforvaltningsplan, gir rammer og veiledning for organisering og gjennomføring i vannområdene, og sikrer medvirkning og deltakelse.

Planprosessen skal følge bestemmelsene i vannforskriften og plan- og bygningsloven, og den regionale planen skal være sektorovergripende og sikre helhetlig vannforvaltning. Fylkeskommunen arbeider tett med et vannregionutvalg, som er et samarbeidsorgan for vannregionmyndigheten i arbeidet med å gjennomføre vannforskriften.

Vannregionutvalget

Vannregionutvalget er sammensatt av representanter for vannregionmyndigheten og øvrige fylkeskommuner, statsforvalter, samt andre berørte sektormyndigheter og kommuner. Representanter for berørte rettighetshavere og private og allmenne brukerinteresser skal være nært knyttet til vannregionutvalget gjennom en referansegruppe.

For å kunne utarbeide en regional vannforvaltningsplan med realistiske mål, tiltak og prioriteringer etter prinsippet om helhetlig vannforvaltning, er gode samordningsprosesser i alle ledd en forutsetning for å lykkes.

Vannområdekoordinatorer

I vannområdene er det ansatt en vannområdekoordinator i et spleiselag mellom de involverte kommunene og staten. Dette bygger blant annet på evalueringen av den norske vannforvaltningen i 2016 som konkluderte med at vannområdekoordinator fremheves som en nøkkel til suksess i vannområdene. En vannområdekoordinator kan ha ansvar for ett eller flere vannområder, avhengig av vannområdenes størrelse og utfordringer.

Vannområdekoordinatorens viktigste oppgaver er å:

  • Være en felles ressurs og kompetanse for kommunene i vannområdet, herunder gjennom å ha kunnskap og informere om vannmiljøets tilstand, påvirkninger og mulige tiltak, og ved behov utarbeide vannområde og vise oversiktsdokumenter.
  • Bidra til lokal forankring og være pådriver for tiltak der kommunene er sektormyndighet med ansvar for vann, avløp, jordbruk og arealplanlegging langs vassdrag etc.
  • Koordinere mellom kommunene og gjøre disse gode på vannforvaltning, herunder som rådgiver i arealsaker som angår vassdrag og vannmiljø.
  • Bidra til lokal medvirkning, herunder bruk av lokal og erfaringsbasert kunnskap.
  • Legge grunnlaget for å sikre koblingen til det regionale arbeidet med vannforvaltningsplaner og tilhørende tiltaksprogrammer, herunder legge kommunenes tiltak inn i Vann-nett.

Hovedutfordringer i Agder vannregion

Vann-nett viser at de største utfordringene i Agder vannregion er langtransportert forurensning (sur nedbør), fulgt av vannkraft, introduserte arter og sykdommer. Videre følger jordbruk, urban utvikling, renseanlegg, industri, vegtransport og gruvedrift. Flere påvirkninger kan forsterke hverandre og må derfor sees i sammenheng.

Det er en negativ utvikling av vannmiljøet i kystområdene i Agder vannregion, og vannregionen skal i planperioden 2022-2027 ha et hovedfokus på kysten vår. Kysten langs Agder er flere steder sterkt belastet med ulike påvirkninger som gir dårlige tilstander. Dette dreier seg om stadig økende næringstilførsel, forurensning, plastforsøpling, spredning av fremmede arter og nedbygging som gir endring i økosystemene og nedgang i flere av fiskebestandene.

Regionen er også i stadig vekst og klimaendringer vil forsterke den negative utviklingen av kysten fra forventet økt press fra både næring og befolkningsvekst.

Nyttige lenker

Informasjon om miljøtilstand og tiltak

Arbeidet med vannforskriften i Norge

Vannforskriften