Rapporten fra den siste storbybibliotekundersøkelsen gir et tydelig og nyansert bilde av folkebibliotekets posisjon. Den eldgamle institusjonen står ikke bare stødig i møtet med galopperende digitalisering og kronisk endrede medievaner – den fremstår snarere som styrket og revitalisert. Dessuten, med utgangspunkt i data fra ni av landets største byer og bymiljøer, slår rapporten fast at brukerne gjennomgående er svært tilfredse.
Brukergrunnlaget er mangslungent, preget av betydelig aldersvariasjon, sprikende interesser og store forskjeller i behov og bruksmønstre. Når likevel over 95 % av brukerne – som i praksis vil si nesten alle – oppgir at de er fornøyde, så kan en konkludere med at bibliotekene i stor grad har lyktes med å utvikle tilbud som treffer på tvers av ulike segmenter og brukergrupper.
Samtidig viser undersøkelsen at bibliotekets funksjon er i ferd med å utvides snarere enn å utkonkurreres av andre tilbydere og tjenester. Selv om utlån av bøker fortsatt er kjernen i bibliotekenes virksomhet, fungerer bibliotekrommet i økende grad som møteplass, arbeidsrom og kulturarena. I praksis innebærer dette at institusjonen fint makter å balansere flere roller parallelt – som kunnskapsformidler, sosial infrastruktur og offentlig arena.
Et sentralt trekk ved denne utviklingen er fremveksten av det som i rapporten kalles «arrangementsbiblioteket». Der arrangementer tidligere hadde en mer marginal posisjon, fremstår de nå som en integrert del av tilbudet så vel som brukernes forventninger. Dette styrker bibliotekets rolle som lavterskelarena for offentlig samtale og deltakelse, og knytter an til en bredere forståelse av biblioteket som en del av samfunnets demokratiske infrastruktur.
Brukerperspektivet understreker samtidig betydningen av det fysiske bibliotekrommet som et «mykt offentlig rom» – et sted som er tilgjengelig uten økonomiske barrierer og uten krav til forbruk. I en tid der stadig flere oppholdsrom har blitt kommersialisert, fremstår dette som en særlig viktig kvalitet. Mange brukere beskriver biblioteket som et sted for både tilstedeværelse og tilhørighet – en «stue nummer to» – der en kan oppholde seg, arbeide eller delta, på sine egne premisser.
Samlet peker funnene mot en institusjon som evner å balansere stabilitet og endring. De tradisjonelle kjernefunksjonene består, samtidig som biblioteket utvikler seg i retning av en mer kompleks flerfunksjonell arena. Storbyundersøkelsene gir med andre ord grunn til optimisme; Biblioteket fremstår ikke som en etterlevning fra en antikvarisk offentlighet, men som en aktiv og relevant aktør i samtiden!
Les Storbybibliotekundersøkelsen her.