Velvillige lokale håndtverkere har vært avgjørende i prosjektet. F.V. Rolf Einar Huus, Glenn Tønnesen og Kjersti. Lavoll Glenn Tønnessen

Hvert år avvikles nye bedehus. De blir revet eller solgt på finn.no. Mange står bare tomme og forfaller i stillhet med slukkede lamper. I 1974 var det liv i 2.621 bedehus. Nå vet ingen hvor mange bedehus det er igjen i landet. Vi antar at Agder har noe i nærheten av 500 bedehus, noe som gjør dette til en betydningsfull kulturarv i seg selv. 

Bedehuset ligger tett på veien til Kirkehamn på Hidra Pål Gitmark Eriksen/Agder fylkeskommune

Bedehusene er gjerne enkle bygninger, ofte nær veier, sobre og skolehusaktige, med storsal og kjøkken. De har vært – og forblir stadig – småstedenes sosiale samlingssteder, konseptuelt like, men innholdsmessig mangfoldige.

Krågedal bedehus på Hidra ble oppført og tatt i bruk allerede i 1862, og er Agders eldste og sannsynligvis landets nest eldste bedehus. Grunnen til at vi vet dette, er at norsk lov forbød forkynnelse av lekmenn (ikke statsordinerte prester) fra til 1842, og det ble derfor ikke bygget bedehus før rundt 1850.   

I 2024 ble bedehusets protokoller tilbake til 1862 overlevert til fylkeskommunen. Disse er nå trygt lagret i statsarkivet i Kristiansand. Med stor velvillighet fra lokale aktører har man også fått i stand en unik leieavtale for bygningen. Krågedal bedehus er utleid fra Pinsemenigheten til Fortidsminneforeningen i Flekkefjord, og kan dermed motta tilskudd som et bygg for allmenn bruk utenfor interesseorganisasjonene. Agder fylkeskommune hat nylig gitt et tilskudd på 600 000,- for å istandsette bedehuset utvendig. Det gjøres nå en større frivillig innsats med utgangspunkt i disse aktørene og velvillige lokale håndtverkere for å ta vare på bygningen. Intensjonen er å bevare bygningen som kulturminne og bruke det som et flerbruktbygg akkurat slik det har fungert som tidligere forsamlingshus, tett på veien og med adgang for alle.