Seterdrift i Setesdal. Bjørnevatn, Bykle. 1918 Wilse, Anders Beer

Seterkulturen og budeia

Seterkulturen er en viktig del av Agders historie. I århundrer har setring og stølsbruk vært en livsnødvendig del av gårdsdriften. Når våren kom og beitene i bygda ble knappe, flyttet folk og husdyr til fjells. Her ble sommeren brukt til å produsere melk, ost og smør – mat som sikret overlevelse gjennom vinteren. 

På setra var budeia hjertet i driften. Hun melket kyr og geiter, laget ost og smør, og passet dyrene fra morgen til kveld. Arbeidet var tungt og krevde stor kunnskap, men også mot – for i fjellet var hun ofte alene, omgitt av naturens stillhet og folketroens mystikk. Lokkesangene hennes bar over dalene, og ble både en måte å samle dyrene og en trøst i ensomheten. 

Sauer har også sin plass på Seteren. Bjørnevatn, Bykle. 1918 Wilse, Anders Beer

Tradisjon og tro - mat som kulturarv

Seterlivet var omgitt av sagn og overtro. Huldrefolket kunne straffe den som brøt uskrevne regler, og rovdyr måtte skremmes med ild og støy. Til og med i ystingen fantes magiske ritualer – kors i smøret og salt i melken skulle beskytte mot ulykke. 

Smør og ost var mer enn mat – de var symboler på dyktighet og velstand. Produktene ble brukt som betaling, skatt og festmat. Ystingen foregikk i store kobberkjeler, og smøret ble kjerna for hånd. Disse teknikkene har gått i arv i generasjoner, og lever videre i dagens lokalmattradisjoner. 

I dag finnes det fortsatt aktiv seterdrift i Agder, og tradisjonene holdes i hevd som en del av vår kulturarv. Når du smaker lokal ost eller smør, smaker du på historien – og på arbeidet til utallige budeier som gjennom tidene har holdt liv i utmarka.

Melking av kyr ved Bjørnevatn, Bykle. 1918 Wilse, Anders Beer

Seterkulturen er et levende uttrykk for regionens historie og identitet, og gjennom aktiv opplæring og formidling sikres denne unike kulturarven for fremtidige generasjoner. Denne tradisjonen inngår i Agder fylkeskommunes viktige arbeid med vern av immateriell kulturarv i Agder.