Vanntårn og jernbanevogn på Simonstad. Theodor Lothe Bruun, Agder fylkeskommune.

Jernbanesporene etter gamle Treungenbanen slutter ved Simonstad. På stasjonsområdet står fortsatt det gamle vanntårnet. Stasjonen ble åpnet i 1910, men allerede i 1935 ble den nedgradert til stoppested og senere lastespor for tømmertransport.

Vanntårnet ble bygd ca. 1910 og er restaurert. Den blir i dag holdt ved like av «Vanntårnets venner».

På stasjonen finner du også den velkjente røde telefonkiosken. Et ikon og en viktig del av Telenor sin kulturarv.

Ved Åmli stasjon kan vi se den gamle jernbanen og rester etter platformen. Theodor Lothe Bruun, Agder fylkeskommune.

Selve sykkelturen har start og endestastopp i Åmli sentrum. Her finner vi Åmli stasjon, som var endestopp på Arendal-Åmli banen i 1910 frem til utvidelsen til Trenungen. Bygningen i sveitserstil ble tegnet av Harald Kaas, og stasjonen ble åpnet av daværende statsminister Wollert Konow. I dag er stasjonsbygningen brukt til bibliotek.

Åmli sentrum har en lang historie. Det er funnet flere gravminner i område rundt som tyder på en bebyggelse tilbake til jernalderen. I middelalderen var det kirke oppe i åssiden øst for Åmli sentrum, og det er i dag mulig å besøke tuftene etter kirken, samt middelalderkirkegården. 

På andre siden av elva for Åmli sentrum ligger Elvarheim museum. Her kan man fordype seg i flere utstillinger, blant annet jakthistorie, bunadshistorie og årets sommerutstilling. I år er tema for sommerutstillingen Elvarheim i 100 år, en jubileumsutstilling om huset som kulturhus siden byggingen for 100 år siden.  

Sandå stasjon, ca 1913. Stasjonen har et ganske så likt uttrykk som andre stasjonsbygg langs banen. Ukjent fotograf, Aust-Agder museum og arkiv KUBEN

Sandå stasjon ble bygget i forbindelse med jernbanebygningen i 193 og ble fredet i 2002. Stasjonsbygningen er både eksteriør og interiør fredet, mens privatbygningen kun er eksteriør fredet.  I dag er Sandå stasjon i privat eie og brukes som bolig.

Sandå stasjon er typisk for arkitekturen mellom 1910 og 1920, som i samtiden ble omtalt som nasjonalromantisk. Stasjonen ble tegnet av Ivar Næss (1878-1936), som har fått en "moderne" utdannelse. Sandå stasjon viser tydelig denne kombinasjonen mellom de nasjonale forbilder og den internasjonale nybarokken. Stasjonsbygningens tak- og hovedform er sluttet og avgrenset, noe som gir bygningen et stramt klassisistisk preg. Samtidig viser panelet, de utskårne kapitelene og dekoren hvordan man har videreført landets rike trearkitektur fra det sene 1700-tallet. I Sandå stasjon søker Næss et nytt nasjonalt utrykk frigjort fra middelalderens fasttømrede nasjonale forestillingsverden.

Fløtningsmur langs elven nedforbi Karlsåna bru. Theodor Lothe Bruun, Agder fylkeskommune.

Karlsåna bru er en ti meter lang steinbru med steinbygde fløtningsmurer. Her ser vi klare spor etter en viktig næring og grunnlag for jernbanen, tømmerfløting.

På Nidelva og sidevassdragene har det siden 1600-tallet og opp til 1972 blitt fløtet tømmer. Noe av tømmeret gikk til sagbruk langs vassdraget, mens noen av dem ble sendt helt til utskipningshavnen i Arendal. På Nidelva var det Arendals vassdrags fellesfløtning som organiserte fløtingen. Sporene etter denne virksomheten ser vi her i de kraftige steinbygdefløtningsmurene.

Krasåna bru ble anlagt i 1913. Rett nord for broen kommer man til Øy stasjon.

Ved Bjoreviga, rett sør for fylkesgrensen, ligger friluftsområde Sjodiplane. Dette område er et fint sted å stoppe på veien, da område er tilrettelagt med stor parkering, toaletter og det er en fin badeplass her.

En grusvei som går inn i skogen. Foran skogen står det en steinbygning med skrått tak. Theodor Lothe Bruun, Agder fylkeskommune.

Når man kommer over fylkesgrensa til Telemark blir man møtt med et veldig flott vanntårn på det som var Gaukås stasjon fra 1913. Stajonsbygningen og vanntårnet var likt de som sto på Sandå, og var, ikke overaskende, også tegnet av Ivar Næss. Dessverre så brant stasjonsbygningen ned i 2008, men vanntårnet står heldigvis fremdeles.

Nes bru. Her ble det bygd en steinbru over sporet så gårdene i område kunne kunne få dyrene sine ut på marken. Det var også et stoppested her. Theodor Lothe Bruun, Agder fylkeskommune.

Fortsetter man inn i Telemark sykler mann forbi flere naturskjønne strekk. Litt nord for Gaukås begynner terrenget å heve seg mer, og man må sykle igjennom tunnel, over og under broer og på godt oppbygde fyllinger.

Ca. 4 km nord for Fylkesgrensa kommer man til Høgfoss kraftverk. Dette kraftverket er fra 1919 og er et eksempel på den tidlige kraftutbyggingen i Norge. Sammen med Bøylefoss er de de to best bevarte og tydligste monumentene over den eldste kraftutbyggingen langs Arendalsvassdraget. Begge disse kraftverkene kan takke Treungbanen for sin eksistens, da det, som nevnt tidligere, ble fraktet utstyr til kraftverkene langs banen.