Mellom Bikelandsvannet og Tronstadvann er det blitt gjort flere gravfunn fra folkevandringstid. Theodor Lothe Bruun, Agder fylkeskommune

Strekket mellom Laudal og Nodeland er det nest lengste strekket på hele Barnevandrerstien. Her går man igjennom et skogskledd landskap. Flere steder støter man på jernbanen.

Når man nærmer seg Nodeland, i området mellom Bikelandsvannet og Tronstadvann kommer man til et område med flere spor etter jernalderens gravskikk. Her krysser barnevandrerstien et eid som skiller vannene fra hverandre og her åpner landskapet seg noe. Dette stedet må ha vært velegnet for gårdsanlegg i jernalderen. Det fortelles at det skal i en grahvaug her ha blitt funnet to sverd i jern fra folkevandringstid, Agders guld alder.

Gården her heter Birkeland. I bygdeboka "Greipstad, Gård og slekt", bind I (1992), blir den første navngitte person knyttet til gården Birkeland gjennom oppføring i skattemanntallene fra 1614.

Les mer om etappen på Visit Sørlandet.  Se et turforslag på ut.no

På denne etappen går barnevandrerstien og postveien, den gamle vestlandske hovedvei, i nært samme løp. Vi vil ikke si noe mer om postveien her, kanskje kommer det mer senere.

Når mang år det siste stykket inn mot Kristiansand på Grim kommer man over mye av Kristiansands industrihistorie. Et av de første sporene er den gamle møllen på Grim. Det har vært møllevirksomhet i Grimsbekken siden 1600-tallet. Først i forbindelse med gården Grim og senere igjennom bedriften Christianssands Møller. Dette selskapet ble grunnlagt i 1888. Bygget vi ser i dag sto ferdig i 1902 og det var mølledrift her frem til 2008. Christiansand Møller kvernet forskjellige typer korn her. På 1930-tallet var det behov for nye kornsiloer. De ble ikke reist her, men nede på havnen, i dag kjent som kunstsiloen.  

I dag står ikke de gamle møllebygningene tomme, her er det både bruktmarked fra blåkors og en vinbar.

Les mer om etappen på Visit Sørlandet.   Se ruten på ut.no. 

Rekonstruksjon av et lokmotiv likt de som gikk på Lillesand-Flakvannsbanen (LFB). Theodor Lothe Bruun, Agder fylkeskommune

På den 6 etappen beveger man se fra Kristiansand til Birkeland. Dette er det lengste strekket på barnevandrerstien. Det var ikke alle barna som vandret her, noen stoppet i Kristiansandsområde.

På denne strekningen så vandrer man deler av det gamle jernbanetraseen til Flaksvannsbanen, en smalsporet jernbane som var i drift mellom 1896 og 1954. Dette er den første jernbanen på Agder. Flaksevannsbanen forband Lillesand og Flaksevann i Birkenes kommune og ble bygd først og fremst med tanke på transport av gods, da spesielt tømmertransport til havnen i Lillesand. Det var også planlagt at jernbanen skulle besørge personaltransport, men dette ble etter hvert utkonkurert av busstransport. Veitransport utkonkurerte etter hvert godstrafikken også, og i 1954 ble bannen nedlagt. I birkenes sentrum ser vi i dag et av lokomotivene som ble brukt på denne jernbanen.

Les mer på Visit Sørlandet. 

Rekonstruksjon av et lokmotiv likt de som gikk på Lillesand-Flakvannsbanen (LFB). Theodor Lothe Bruun, Agder fylkeskommune

På den siste etappen av barnevandrerstien følger man Stigsvegen, også kjalt Berestien, en gammel ride- og gangveig. Langs denne veien finner vi flere kulturminner. Dette kan være kulturminner knyttet til selve veien som varp og veivisersteiner, men også tradisjonslokaliteter, gravminner og lignende. Alle kulturminnene tyder på at det er et gammelt veifar.

Selve navnet Stigsveien knyttes til Stigselva. Elvenavnet skal komme av gammelnorsk stikla, som betyr å hoppe. Stigselva – Stiklaelva – er altså elva som en hopper over.

Barnevandrerstien fortsetter forbi Reddal og videre til siste stoppested ved Landvik kirke. Område mellom Reddal til Landvik er et kulturlandskap preget av senkingen av Reddalsvannet og Landviksvannet i 1877 da Redalskanalen ble bygget. Kanalen førte til at Reddalsvannet ble senket med mellom 2,5 til 3 meter og Landviksvannet med 2 meter. Dette ga mye mer dyrket mark til gårdene rundt vannet, og kanalen knyttet gårdene langs vannene sammen med kysten. Fra 1881 til 1885 var det dampbåtforbindelse mellom Reddal og Grimstad igjennom kanalen. Det var dambåten Trygg som betjente denne ruten.

Les mer på Visit Sørlandet sine sider.     Se turforslag på Ut.no.