Oversiktsbilde av gravfeltet på Skeidsmonan i Sirdal. Bildet er manipulert. Theodor Lothe Bruun/Agder fylkeskommune

Rundt 400 e.Kr., i folkevandringstiden, ble det ryddet en rekke nye gårder oppover dalen. Perioden var preget av uro, men også av vekst og nye muligheter på Agder. Folk tok i bruk nye områder og ressurser. Befolkningen økte, og det var derfor behov for å bryte ny jord.

På Skeidsmonan finner vi et gravfelt som i dag er godt tilrettelagt med stier, skilt og parkering. Her kan man oppleve et kulturminne som har vært i bruk gjennom flere hundre år – fra folkevandringstid til vikingtid.

Gravfeltet ligger i dag langt fra den nåværende gårdsbebyggelse. Hvorfor ble det anlagt akkurat her – hvor det ikke bodde folk? Ifølge tradisjonen lå det tidligere gårder på Skeidsmonan, men disse ble for lenge lenge siden flyttet til Lunde, to kilometer lenger nord i dalen. Der hvor kirken og kirkegården ligger i dag.

Cilt funnet på Skeidsmonan Olav Heggø/Kulturhistorisk museum Lisens: CC BY-SA.4.0

Gravfeltet er det største i Øvre Sirdal og vitner om en langt større bosetting enn det området har i dag. Dette understreker at området var et sentralt bosettings- og maktpunkt i jernalderen, noe som kan ha bidratt til den senere etableringen av Øvre Sirdal som egen kommune (slått sammen med Tonstad i 1960).

Arkeologiske funn bekrefter at gravplassen var i kontinuerlig bruk fra folkevandringstiden og frem til vikingtiden – en periode på omtrent 400 år.

I 2025 ble det montert et nytt formidlingskilt ved parkeringsplassen.