Fjellheimen nord i fylket er i dag et populært turområde, men for flere hundre år siden siden knyttet område øvre Setesdal sammen med resten av verden og ikke minst var dette et viktig ferdselsåre for troene. Gikk man over fjellheimen mot nordvest så kommer man til et av de tre viktigste pilegrimsmålet i Norge, Røldal stavkirke.
Røldal stavkirke i Ullensvang kommune er fra tidlig 1200-tall. Kirken ble et viktig pilegrimsmål i Norge på grunn av det legendariske krusifikset, kjent for sine helbredende krefter. Tradisjonen forteller at det kom tårer fra jesusfiguren, som ble samlet på linkluter som pilegrimene strøk over syke kroppsdeler for helbredelse. Mange la igjen krykker, støtteskinner og andre gjenstander ved alteret som tegn på helbredelse.
Røldal ble i middelalderen et av Norges tre store pilegrimsmål, sammen med St. Sunniva på Selja og St. Olav i Nidaros, og tiltrakk seg gaver fra pilegrimene, noe som gjorde kirken rik før reformasjonen. Pilegrimsturene til stavkirken fortsatte etter reformasjonen. Tilstrømningen ble forbudt i 1835 som "overtro". Tradisjonen levde imidlertid videre, og troende fortsatte å komme til Røldal helt frem til slutten av 1800-tallet.
De siste tiårene har den gamle pilegrimsruten blitt revitalisert, med lutherske menigheter som nå feirer jonsok ved stavkirken. Det var forskjellige ruter til Røldal. En av dem gikk fra Breive i Bykle kommune.
Turen over fjellet byr på mange spennende naturopplevelser.
Snorre Haukalid, Agder fylkeskommune
Skal du gå turen til sommeren, er det enklest å starte ved skisenteret på Hovden og følge DNT-stien inn til turisthytta Sloaros. Neste dag fortsetter turen på DNT-stien til hytta ved Holmavatn. Deretter går turen til Kaldevatn hvor man må sove under åpen himmel eller i telt. Siste etappe er ned til Røldal stavkirke og gudstjeneste.
Rester etter Molybden gruver på veien mellom Sloaros og Holmavatn.
Snorre Haukalid, Agder fylkeskommune
På veien mellom Sloaros og Holmavatn finner vi Molybdenglans gruver. Her er det mulig å se spor etter gruvedriften som preget område mellom 1901 og 1919.
Les mer om Molybdenglans-gruve her
Hellerisninger på Skutesteinen
Snorre Haukalid, Agder fylkeskommune
En annen avstikker som er vært et besøk er til ristningene på Skutesteinen. Dette er en stor steinblokk som har falt ned fra en bratt fjellside. Steinblokken ligger slik til at den danner et tak (en skut) mot nordøst som skjermer mot vind og nedbør. Feltet med runer, helleristninger og krot ligger under dette taket. Helleren Storhedder ligger like ved – og den har blitt brukt som overnattingsted for jegerne og andre langt tilbake i tid.
Feltet ble første gang dokumentert av Anders Hagen og Aslak Liestøl som publisert resultatene i tidsskiftet Viking i 1947. De dokumenterte flere runerekker, mange dyrefigurer og symboler som stjerner og hakekors. Runeinskripsjonene kan dateres til 11-1200-tallet. Enkelte av dyrefigurene kan være like gamle. De bemerker at bergflaten er full av streker og krot – og at det tidligere må ha vært flere synlige figurer og runerekker.
I en av runerekkene på Skutesteinen får vi et sjeldent innblikk i hva reinsdyrjegeren tenkte på for nesten 1000 år siden. Han skrev: ekuiltakusamaythaerfahstirithhiminum – som blir tolket som: Ek vilde kjosa mey Þa er fegrst er (i) heiminum. Jeg ville velge meg den mø som er fagrest i verden.
Les mer om Skudesteinen her
Et eksempel på en fangsgrav eller dyregrav som det finnes mange av i heiene nord i Setesdal.
Snorre Haukalid, Agder fylkeskommune.
Flere sted i fjelltraktene nord i Setesdal finner vi spor etter jakt. Dette kan for eksempel være jakt etter reindyr eller fugler.For jakt etter reinsdyr er det vandlig med dyregraver elelr fangsgraver. Dette er oppbygde steinbokser som dyrene kan falle i eller jages inn i under jakt. De ligger gjerne i dalstrøk over kanter som ikke er lett å se for dyrene når de løper vekk fra jegere.
Et annet kulturminne for jakt er bogasteller eller skytestillinger. Her er det også gjerne en oppbygd mur, men da ikke boksformet som dyregraver. Disse ligger på steder hvor det har vært godt for jegere å gjemme seg med pil og bue og senere børse. De ligger derfor på steder med utsikt.
Langs pilgrimslden til Røldal er det mulig å se flere av disse kulturminnene.