Kleiven ved Eineid. Her slynge veien seg opp bakkesiden og vi ser oppbygningen av veien. Theodor Lothe Bruun, Agder fylkeskommune

Dette strekket er i dag godt tilrettelagt som gang og sykkelvei. Flere steder langs strekket er det kulturhistoriske skilt som forteller om kulturminnene du passerer. Strekket sto ferdig som kjørevei i 1805 og var i bruk frem til 1898 da veien ble lagt i ny trase. Vegen går igjennom det som har vært utmark og mindre gårdsbruk. Det er flere steder at vi kan se imponerende oppbygning er v veien, men murer og veiskjæringer. Mellom Reddal- og Landvikvannet går Redalskanalen. Da kanalen ble bygd måtte den vestlandske hovedvei endre løp her og det ble bygd en sprengverksbro i tre i 1877. Denne broen sto til 1920, men ble rekonstruert i 1993 i forbindelse med at dette veistrekket skulle bli turvei i 1994.

Turkart

Sykkeltur Lillesand Grimstad fra ut.no.  Rundtur på sykkel på Veslandske hovedvei fra ut.no.

Telefon eller telegrafstolpe langs den vestlandske hovedvei ved Reddal. Theodor Lothe Bruun, Agder fylkeskommune

Langs strekket mellom Kaldvell til Doholt kan man flere steder se spor etter telegraflinjen som ble strukket mellom 1854 og 1855. Sporene ser vi i form at steinbokser og senere telefonstolper. Dette var en prosess som var planlagt å bruke tre år på, men ble gjennomført på et år med flittig bruk av upreparerte trestokker og levende trær. Forståelig nok ble disse senere byttet ut i 1863 med trestokker behandlet med Koppervitriol og senere tjære og kreosot.

Telegraflinjen hadde vært et inisjativ fra stortinget, telefonen derimot var et privat og lokalpolitisk inisjiativ. Telefonselskap i byene anla egne linjenett i distriktet rundt, men de var ikke forbundet til konkurentenes telefonnett. På 1890-tallet ble det stiftet flere telefonselskaper på Agder. De første linjene mellom byene ble hengt opp i samme stolpene som telegraflinjene. I 1896 oppsto rikstelefonen og fra da av ble samtlige telefonnett og telefonsentraler sakte, men sikkert forbundet frem til 1945, da televerket hadde tatt over samtlige sentraler.

På Dømmesmoen finner vi et bevart stykke av postveien som ridevei. Theodor Lothe Bruun

Postveien krysser et veldig spennende og godt tilrettelagt gravfelt i Grimstad, Dømmesmoen. På Dømmesmoen er det flere unike monumenter og funn fra yngre romertid (ca. 200-400 v.t.), deriblant en trekantet steinsetting som kan ha fungert som kremasjonsplass. Det mest spesielle er likevel den store mengden gravminner. Alt tyder på at Dømmesmoen har vært et sentrum som må sees i sammenheng med gravfeltene og funnene fra Fjære, Bringsvær og Fevik. Disse stedene inngår i et syv kilometer langt og én kilometer bredt geografisk belte med mange graver og andre kulturminner. De aller fleste menneskene i jernalderen ble kremert og lagt i flatmarksgraver. Noen ble gravlagt på selve gården, mens andre ble stedt til hvile på gravfelt i nærheten. Slik kunne de gravlagte ta del i livet på gården og våke over gården inn i evigheten

Les mer på Kulturminnesøk. 

Fossetveit bru en av de eldste støpejernsbroene i Norge. Theodor Lothe Bruun, Agder fylkeskommune.

Fosetveit bru er en av to støpejernsbroer av denne typen i landet og den eneste som fremdeles står på sin originale plass. Den ble bygd i 1837 og støpt på Næs Jernverk, Tvedestrand. Broen består av 5 buer med til sammen 98 elementer skrudd sammen med 812 bolter. Den ble konstruert av vegmester Georg Daniel Barth Johnson, som også sto bak Bakke bru i Sira, som vi kunne lese om på mandag.

Broen var en del av den Vestlandske hovedvei og var i bruk frem til 1865, da veien ble lagt om. Den ble restaurert i 2015. Den ble bygd på Fossetveit industriområde, et område hvor det har vært industri helt tilbake til midten av 1500-tallet. Her har dette i løpet av historien vært sager, møller, kverner, vannkraftproduksjon, osv.

På en bergnabb like ovenfor fossen er det 11. Skålgroper. De er tydelige og prikkhogde med en diamanter mellom 2 og 6 cm. I Agder finner vi flest skålgroper vest i fylket på Lista.

Seksjon av veifaret ved Homme. Her ser vi at veien er bygd opp langs en bratt helning med grove steiner på yttersiden. Theodor Lothe Bruun

Seksjon av veifaret ved Homme. Her ser vi at veien er bygd opp langs en bratt helning med grove steiner på yttersiden. Foto: Theodor Lothe Bruun.

Her går det en seksjon av ridevegen som trolig ble planert ut i 1790-årene. Det er usikkert når veien ble anlagt her, men etter planeringen gikk den ut av bruk i 1805, da kjøreveien ble anlagt om Sønderled. Flere steder ser vi spor av oppbygning av ridevegen og den er mellom 2,5 og 3,5 meter bred. Veien går i stor grad ii en rett linje i terrenget og viker ikke for bakkekneiker. I hver ende av strekket er det fine kulturlandskap med gårdsbebyggelse.

Se turkart på ut.no