Kongsveien, eller postveien mellom Lena og Lyngdal. Her er et tydelig spor i landksapet fra den gamle rideveien. Theodor Lothe Bruun, Agder fylkeskommune

Midt på 1600-tallet begynte postverket å føre post på vei langs land på Skagerak-kysten. Postvegen fra Oslo til Kristiansand ble åpnet i 1650, og Kristiansand til Stavanger ble åpnet i 1653. Utvalgte deler av de gamle veistrekningene ble da plukket ut til å være offisielle postveger. Disse veiene måtte vedlikeholdes og de inngikk da i Rodeindelina. Bønder i nærheten av veiene ble da pålagt å ivareta veiene i felleskap og en av dem ble utnevnt til Rodemester. Dette vedlikeholdsarbeidet var ikke lønnet, men de slapp å betale skatt.

Posten ble ført i stafet langs veien. Det ble da ført føra postgård til postgård, og det postbøndene, som bøndene på disse gårdene ble kaldt, hadde plikt til å føre posten videre. For dette slapp postførerene militærtjeneste og annet skylsarbeid. Dette fordi det å få frem post ble ansett som viktig, og det skulle skje raskt. Mellom 1687 og 1785 gikk posten en gang i uka og mellom Oslo og Kristiansand brukte den 5 dager. Fra

Posten ble da fraktet med hest, enten ridene eller med hest og kløv. Ved Kløv ble det lagt på en sadel og vekten ble fordelt gjevnt utover. Det var vanlig å ha 30 kg på hver side av hesten og 15 kg plasert på hestens rygg. Dette tilsvarte en tønne på hver side og halv på ryggen, totalt 75 kg.

Bakke bru i Sira, Norges første hengebro for veitrafikk. Torfinn Normann Hageland.

Over Tronåsen går et svært bratt parti av den vestlandske hovedvei. Dette var faktisk det bratteste og vanskeligste partiet på veien og var lenge ansett som en av de bratteste stigningene på en riksvei i landet, selv på tross av de mange, skarpe serpentinene, eller vendesvingene. Det er i totalt 8 på rogalandsiden og 3 på Agder siden. På Toppen av Tronåsen, går fylkesgrensen mellom Agder og Rogaland.

På Agder siden finner vi landets første Hengebro for veitrafikk, Bakke bro. Denne broen ble konstruert av Georg Daniel Barth Johnson, ingeniør og veimester i Agder. Han hadde funnet inspirasjon til broen på en studiereise til England i 1838. Trolig er broen inspirert av Scotwood bridgei Newcastle. Broen er en kjedehengebro med et kjede smidd i jern på Næs Jernverk i Tvedestrand. Selve veibanen på broa er tredekket, og landkarene og tårnene er i murt, tilhugget stein.

Rett ved Bakke bru finner vi den mer tradisjonelt tørmurte Bakkekleiva bru. Denne ble oppført samtidig som Bakke bru.

Se turkart på Ut.no. Les mer om Bakke bru på visit Sørlandet.   Les mer om Tronåsen på Visit Sørlandet. 

Spor etter den gamle rideveien synes flere steder. Her går den langs et steingjerde på Austre Eigeland. Theodor Lothe Bruun, Agder fylkeskommune

Mellom Lyngdal sentrum og Lenefjorden ligger Kongsveien, en gammel seksjon av postveiens om ridevei. Veifaret er et godt eksempel på hvordan veien har vært som ridevei. Terrenget er veldig varierende, noen seksjoner er oppbygd, mens andre seksjoner går over bart berg og atter andre i hulvei, stier som har blitt hulet ut av generasjoner med føtters gang.

Dette veistykket ble anlagt i 1793 etter at det ble ferge over Lenefjorden og fungerte som den av den vestlandske hovedveg frem til 1823. Før veien ble tatt i bruk gikk postvegen rundt Lenefjorden, i heia over dagens E39. Ferge over Lenefjorden og denne seksjonen av veien gjorde at posten ble fraktet betydelig raskere.

Se turkart på ut.no

Hegrestadbrua, en piktoresk bro på den vestlandske hovedvei. Theodor Lothe Bruun, Agder fylkeskommune.

Den gamle postveien fra Tredal til Frostestad vest for Mandal er et godt bevart stykke av den vestlandske hovedvei. Dette strekket ble bygd som kjørevei mellom 1806 og var i bruk som hovedvei frem til 1868. Her er vegen flere steder bygd opp av landskapet, med rette oppmurte sidekanter. Veien ble rekonstruert av statens vegvesen i 1997 og er i dag godt tilrettelagt som gang og sykkelvei. Her ferdes man igjennom et kulturlandskap preget av gårdsbruk. Det er flere åkre man passerer og grinder som må åpnes. Dette er slikt det også var da vaeien var hovedveg.

Deler av veien skal være eldre enn kjøreveien. Ved Buemyrene skal det ha ligget et varp, trolig bygd opp av pinner og småstein. Et varp er et minne om et sted hvor det skal ha skjedd en ugjerning og man hev pinner og stein opp i en haug for å værne seg mot onde ånder. Her er ugjerningen vist nok være et drap på en mann på 1700-tallet en gang. Det skal ha vært en sinsyk mann på Torp som drepte en skreppekar her.

Se turkart og rundtur på ut.no. 

Kvislevannsfyllinga på den gamle postveien mellom Kristiansand og Songdalen. Mark Flagler

Den gamle Postvegen mellom Songdalen og Kristiansand brukes i dag som turvei. På vei østover rett etter Nodeland følger et stykke av Barnevandrerstien deler av den første "Postvegen som kjøreveg". Denne delen ble bygd som kjøreveg i 1797, og var en del av Postvegen frem til 1840.

Noe lenger øst følger stien en annen generasjon av "Postvegen som kjøreveg", ferdigstilt i 1861. Denne delen var i allmenn bruk frem til 1880. På dette strekket passerer en over den såkalte Kvislevannsfyllinga. Dette er en 156 meter lang murt fylling over vann, med stabbesteiner på siden. Engang rundt år 1900 raste deler av fyllinga ut, slik at en ikke lenger kunne kjøre over. Til fots var det allikevel mulig å passere. I 1943 reparerte den tyske okkupasjonsmakten utrasingene, og i 1960-åra reparerte familien Bøe flere senere utrasinger. Ved de ulike reparasjoner er det ikke murt med så store steinblokker som de opprinnelige. De fleste originale stabbesteinene er velta ut, bortsett fra over stikkrenna på midten. Kvislevannsfyllinga ble i 1997 valgt til Songdalen kommunes kulturminne.

I 2015 ferdigstilte Statens vegvesen en rehabilitering av et parti av Postvegen, de to kilometerne fra Farvannet til og med Kvislevannsfyllinga. Den strekningen av Postvegen som kalles Barendalskleiva, helt ned mot Farvannet, inngikk i rehabiliteringsprosjektet. Hele den rehabiliterte strekningen kan nå benyttes både til fots, på sykkel og i rullestol. Prosjektet var finansiert som et spleiselag mellom Songdalen Kommune, Vest-Agder Fylkeskommune og Statens Vegvesen.

Dette stykket av Postvegen er også en del av nasjonal sykkelrute nr. 1. Mer om det kan du finne på nettsidene til Statens Vegvesen.

Se turforslag på ut.no.