Setesdalsbanen og Tømmerrenna.
Frida Neverdal , Visit Sørlandet
Både tømmerrena og Setesdalsbanen vitner om Agders viktige industrihistorie. Jernbanen bandt folk i Setesdal sammen med kysten og var viktig i prosessen med å frakte industrivarer, malm og tømmer fra Setesdal til kysten. Tømmerrenna var som navnet antyder viktig for å frakte tømmer trygt nedover Otra vassdraget.
Tømmerrena består i dag av et ca. 4. km langt bevart stykke som er tilrettelagt for turgåing. Dette er em av Nord Europas lengste eksisterende tømmerrenner. Hellingen er stabil, og turen egner seg for de fleste. Den ble bygd mellom 1954 og 1957. Dette skjedde i forbindelse med byggingen av Steinsfoss kraftverk som førte til at vannstanden i elva ble redusert. Det var derfor behov for at tømmeret som tidligere ble fløtet ned elva fikk en ny trase. Tømmerrenna var i drift frem til 1981. I dag kan man ta Setesdalsbanen og gå tømmerrena fra enten Beihøldalen (4 km) eller Paulen (1 km).
Tømmerrena er utmerket for en tur med familien.
Theodor Lothe Bruun, Agder fylkeskommune
Setesdalsbanen er en smalsporet jernbane som ble åpnet for 123 år siden (1896). Banen ble lagt ned i 1962, men bare 2 år etter var Setesdalsbanen Hobbyklubb etablert, og drev banen som en museumsjernbane. I år 2000 ble Setesdalsbanen en del av Vest-Agder museet og det kjøres i dag med dampdrevne lokomotiv og gamle trevogner mellom stasjonen på Grovane og stasjonen på Røyknes.
Setesdalsbanen er i dag en museumsjernbane.
Theodor Lothe Bruun, Agder fylkeskommune
Grovane stasjon i sør, tegnet av arkitekt Paul Due, brant i 1994 og ble gjenoppbygd og stod ferdig i 1996. I andre enden av banen ligger Røyknes, først i 1912 ble det reist en egen stasjonsbygning her, da i jugendstil og tegnet av Harald Kaas. Denne, sammen med driftsbygninger, vanntårn ble revet etter banens nedleggelse i 1962. Dagens stasjon ble flyttet hit fra Svenkerud i forbindelse med museumsbanedriften.
Sykling langs Setesdalsbanens trase,
Torfinn Hageland, Agder fylkeskommune.
Ønsker man å utforske traseen til Setesdalsvegen fra sykkelsetet er det mulig å sykle den gamle ruten videre fra Røyknes til Kile. Mellom Grovane og Røyknes må man sykle en annen rute hvis man ikke vil ta Setesdalbanen, men ellers så går ruten langs den gamle togsporet.
Langs sykkelruten er det flere flotte steder å stoppe. Man sykler også over sporvoller, igjennom tunneler og forbi mange flotte fossefall.
Se turen på Ut.no her.
Nomeland Kraftstasjon.
Pål Gitmark Eriksen, Agder fylkeskommune
Nomeland kraftstasjon er en av perlene blant NVEs listeførte anlegg i Agder. Det ble tegnet av Torvald Astrup og satt i drift i 1920. Med sin konsentrerte bygningsmasse er den et godt eksempel på borgstil. De store, buede vinduene gjør at maskinsalen fremstår nærmest overdådig, samtidig som den uttrykker noe av samtidens stolthet over å beherske vannkraften. Kraftstasjonen utnytter et vannfall på 20,5 m i Otravassdraget, og er bygd ved foten av en stor massivdam i betong med luker, overløp, isløp og tømmerløp.
Ved endestasjonen til museumsjernbanen ligger Røyknes. Dette lille samfunnet har vokst frem i et knutepunkt mellom dalene, langs veien, elven og Setesdalsbanen. Kanskje størst betydning for stedet har Setesdlasbanen i 1896 og Nomeland Kraftstasjon i 1920. Disse to nyvinningene gjorde bygda til et sentrum, og det utviklet seg en Stasjonsby her. Her var det to butikker, telegraf, postkontor, Klesklemmefabrikk, Snekkerverksted, og sagbruk I tillegg var det faste kontordager for Høgeland trygdekontor, Høgeland sparebank og Lensmannen i Øvrebø og Hægeland.
Ruinene etter Kringsjå kraftstasjon.
Theodor Lothe Bruun, Agder fylkeskommune
Kristiansands Fossefall & Elektricitetsværk er et av Norges eldste kraftselskaper og ble stiftet 1. mai 1899. De fikk bygd en kraftstasjon i Iveland kommune, Kringsjå kraftverk, som leverte strøm til Kristiansands innbyggere. Produksjonen ved kraftverket ble satt i drift 21.november 1900. Det ble raskt mange abonnementer og i 1902 var det 651 abonnenter hos kraftselskapet.
Kristiansands Fossefall & Elektricitetsværk startet som et aksjeselskap, men ble i 1914 kjøpt opp av Kristiansand kommune. I dag inngår selskapet i Å energi. Driften ved Kringsjå kraftstasjonen fortsatte frem til 1957. I dag kan man besøke ruinene fra kraftstasjonen som en del av rundturen med Setesdalsbanen og tømmerenna. Avgang fra Grovane i Vennesla kommune.