Lista fyr, endepunkt på Vita velo. Theodor Lothe Bruun, Agder fylkeskommune

På en høyde ytterst mot Nordsjøen ligger Lista fyr. Fyret ligger i et landskap med en lang historie, med steinalder og skålgroper på endemorenen ved Borhaug, gravhaug i skogholtet nord for fyret, krigsminner på fyret og på Lemmebanen rett nord for fyret og Norges største skipskirkegård i sjøen utenfor fyret.

På Lista fyrstasjon kan man se fyret som troner 34 meter over landskapet, i tillegg til fyrmesterboligen, uthus og flere ruiner fra fordums tider. Her ser vi rester etter ytterligere to fyrtårn og flere tyske installasjoner fra krigen.

Lista fyr ble opprettet i 1836 og det første fyrtårnet ble bygget da. Det ga godt lys, men på grunn av forvirring i nattemørket over hvilket fyr langs kysten som var hvilket, ble det i 1853 bygget to fyr til. De stod i en triangelform mot sjøen. Samtlige var installert med faste lys. Denne ordningen med tre fyrtårn varte frem til 1873, og fyrstasjonen var i denne perioden verdens største fyrstasjon.

I 1873 fikk et av de to tårnene en ny moderne linse som ga et blink hvert 4 sekund. Fyret fikk da sin unike signatur som gjorde at det ikke lenger var behov for tre tårn. Det eldste tårnet ble da demontert, og steinene fra tårnet ble brukt til å bygge muren rundt fyrstasjonen, mens lykthuset ble flyttet til Svenner fyr i Oslofjorden. Det andre fyrtårnet fra 1853 ble også demontert og flyttet til Halten i Trøndelag.

Dagens tårn er stadig et viktig landemerke og det leder fremdeles skip trygt langs kysten. Selv om fyrstasjonen har blitt avbemannet, er området fortsatt aktivt. Både fyrtårnet og fyrmesterboligen har høy verneverdi. Fyret er et av de få høye steinfyrene i regionen, og fyrmesterboligen med uthus er blant de få bevarte bygninger ved fyrstasjoner her i landet fra tidlig på 1800-tallet. Hele fyrstasjonen ble fredet i 29. desember 1994, og den er nå et populært turistmål. I dag holder Kunstpunkt Lista til i fyrmesterboligen. Det er også en viktig fuglestasjon her, med ny fugleradar i verdensklasse. Kunst, kulturhistorie og fugler står – lik de tre fordums fyrtårnene – som bæresøyler for Lista fyrstasjons turisme og er med på å gjøre fyrstasjonen til en av de mest besøkte fyrene i landet.

Verrevågen Stein Bruun

Som en liten avstikker på turen kan man dra nedom den lille havnen Verrvågen. Her finner vi en av de gamle havnene på Lista hvor det ligger en sjarmerende rekke av gamle og rustikke sjøboder. Verevågen var en god og svært viktig havn for lokale og tilreisende fiskere. Den fungerte også som nødhavn når det stormet som verst, og ble flittig brukt av losen.

På Stavstø ligger flere kanonstillinger i gamle gravhauger. Theodor Lothe Bruun, Agder fylkeskommune

Rett nord for Lista fyr og Verrevågen ligger Stavstø fort. Dette kystfortet ble bygget ut allerede høsten 1940, men ble omplassert allerede året etter, da en ny flyplass, Lemmebanen, ble liggende for nært. Bevæpningen bestod av tre kanoner som var plassert i åpne stillinger. To stillinger til ble bygget, men var trolig brukt som falske kanonstillinger. Avstandsmålingen ble foretatt fra et høyt tårn som ble satt opp for dette formålet. Dette er en av flere steder der fredede gravhauger ble benyttet som utgangspunkt for å bygge stillingsverk. Her kan man finne sporet av 9 gravhauger, så å si alle er blitt gjenbrukt av tyskerne.

På vei til Jøllestø Camilla Høy, Visit Sørlandet

På ferden langs Vita Velo ferdes mann igjennom flere tettsteder. Flere av dem er rester etter noen av de eldste gårdskonstruksjonene på Lista og viser forskjellige former for organisering av tunene.

På Stave er en av Listas eldste gårder. Her ligger gårdsbebyggelsen i et typisk klyngetun. Dette er en typisk middelaldermåte å organisere tunet på. Husene ligger spred i et samme område, men uten å gå inn i noe spesifikk mønster.

Litt nord for Stave finner vi Vere, også en av Listas eldste gårder. Her er husene organisert i rekketun. Bygningene ligger på rekke og rad langs veien med kortenden av husene mot hverandre. Noen ganger går husene nærmest i et og kan minne om jernalderens langhus.

Brakke 23 på Nordberg fort. Hans Christian Lund, Agder fylkeskommune

Blant Nordens best bevarte og besøkte kystfort fra andre verdenskrig finner vi Nordberg fort. Den ligger godt skjult i terenget over nord for Vere og øst for Penne og Jøllestå. Mange kommer hit for å se på krigsminnene, men enda flere kommer av ulike andre grunner. Her er det flott panoramautsikt, åpen kafe og museumsbutikk om sommeren og søndager i vinterhalvåret. Det mest unike ved dette fortet er at bygningsmassen er så godt bevart. Noen av byggene inneholder originale interiørdetaljer som er svært spesielle. Den mest unike bygningen er kantinen med veggmaleriene som forestiller soldat- og sjømannslivet. Maleren var en av de tyske soldatene som tjenestegjorde i leiren.

Helleristninger på Pennefeltet. Magnus Tangen, Agder fylkeskommune.

Har du tenkt over at lysets variasjon i løpet av dagen, kan skjule og fremheve visse spor? Dette gjelder spesielt for helleristninger. I forskjellig lys ser de annerledes ut, og noen helleristninger dukker kun opp når solen står lavt. Ta en tur ut i kveldssolen og sjekk berget. Kanskje dukker det opp et skip?

Langs Vita Velo sykler man forbi Pennefeltet, et av Agders beste helleristningsfelt med 22 skipsrisninger og ca 70 skålgroper. De er anslått til å være fra bronsealderen mellom 1500-500 F.V.T. og ble oppdaget i 1917.

Helleristningene eksisterer ikke i et vakum men lever med landskapet. I takt med den naturlige endringen i årstiden, lyset og landskapet rundt, endres opplevelsen av helleristningene. Det anbefales derfor å besøke feltene flere ganger, og forskjellige tider på dagen. Man kan også besøke feltet når det er mørkt, og ved hjelp av en kraftig lommelykt kan man få helleristningene til nærmest å tre ut av berget. Pennefeltet lar deg oppleve hvordan båtfigurene reiser inn i solnedgangen og det hinsidige. Stedet kan omtales som et alter, i det store gravfeltet på Penne.

Kanonstillinger på Varnes fort. Theodor Lothe Bruun, Agder fylkeskommune

Vita Velo slutter rett ved et kjent og godt besøkt kystfort, Varnes fort. Fortet er et hærkystfort underlagt Artillerigruppe Vanse, sammen med Hidra, Marka, Loshavn og Hausvik. Anlegget ble bygget ut fra 1942 av russiske krigsfanger og norske utkommanderte og frivillige arbeidere. Fortets fire kanoner ble først oppstilt i åpne stillinger. I 1944 ble to kanoner montert i kasematter. Videre var det en kommandoplass, et ammunisjonslager inni fjellet og en stor mørk tunnel som går igjennom fortet. Husk lommelykt. Fra fortet så er det fin utsikt mot Fedafjorden og Flekkefjords ytre øyer, Hidra og Andabeløy.

Varnes fyr ligger på en klippe 30 meter over havet i et dramatisk landskap. Theodor Lothe Bruun, Agder fylkeskommune

På toppen av en klippe, 30 meter over havet troner Varnes fyr. Her har det vært fyrstasjon siden 1836, samme året som Lista fyr ble satt opp. Fyret ble bygd for å gjøre innseilingen til Flekkefjord og Listafjorden tryggere. Havstykket her hadde krevd utallige liv, og Lista og Varnes fyr var en stor forbedring av sikkerheten for mange sjøfolk.

Det var derimot ikke like trygt på land, der fyret og fyrmesterboligen lå så langt som mulig ut på de bratte klippene. For en fyrvokterfamillie med mange barn kunne det bli utfordrende på et så værutsatt sted. Men like fult var det folk som bodde her helt frem til 1950 da fyet ble automatisert. I område rundt fyret så finner man spor etter gårdsflekker og bygninger som har tilhørt fyret. Ut til fyret går den gamle kjerreveien som ble anlagt i forbindelse med fyret.

Les mer om fyret her

Ønsker du å gå en annen rute til fyret enn fra Vita Velo sitt endepunkt kan man følge denne ruten