Over rådhuset i Kristiansand veier Rom- og Romanifolkets flag. Theodor Lothe Bruun, Agder fylkeskommune

Rom- og Romanifolket er to av våre nasjonale minoriteter og har bidratt til vår felles kulturarv og har en naturlig og viktig del i vårt samfunn og vår historie.  Begge folkegruppene har røtter tilbake til nordre India og vi finner spor etter dette opphavet i språk, musikk og kunst. Romanifolket finner vi spor av i Norge siden 1500-tallet og Romfolket siden 1800-tallet. Dog er dette to folkegrupper som har blit utsatt for grove overgrep av storsamfunnet i Norge. De har blitt utsatt for diskriminering, marginalisering og statlige overgrep som landsforvisning, familiesplittelser, lobotimering og tvangssterilisering. 

I år arrangerte Landsorganisasjonen for Romanifolket (LOR) feiring av Romanifolkets dag i samarbeid med ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter, Universitet i Agder, Agder fylkeskommune og Kristiansand kommune. Vi startet med en flagheising på Torget i Kristiansand på morgenen før vi fortsatte til ARKIVET for frokostsamling. Her ble det holdt flere gode, reflekterte og spennende innlegg, blant annet av Simon Netland som er leder for ungdommens fylkesutvalg. Han forteller at han sitter igjen med flere sterke inntrykk og et klart spørsmål; Hvorfor har vi ikke lært mer om dette på skolen? 

Simon Netlands tale på Romaifolkets dag

Leder for Ungdommens fylkesutvalg, Simon Kjærkleiv Netland holdt tale under markeringen. Theodor Lothe Bruun, Agder fylkeskommune

Romanifolket har en viktig plass i Agders historie. Her har dere vært siden middelalderen, og siden middelalderen har dere bidratt til vår kulturhistorie. Men har folket blitt møtt med åpne armer? Alt for ofte nei. Allikevel har Romanifolkets hatt et avgjørende bidrag til Agders kulturarv.  

La oss reise opp til Setesdal. Kjent for sin flotte folkemusikk. Hvordan oppsto den? Jo, det var blant annet i møte mellom de reisende og lokalbefolkningen. I de karrige dalstrøkene var de reisende ofte velkommen. De kom med siste nytt. De kom for å handle. De kom med musikk. Flere steder fortelles det om hvordan de reisende byttet slåtter mot sølvgjenstander. Musikken de delte finner vi igjen over alt i Setesdal, det er en av grunnstammene til dagens folkemusikk. 

Petter Strømsing Rasmussen, kjent som «Strømsingen», var en spellemann av romanifolket som levde på slutten av 1700-tallet og starten av 1800-tallet. Han reiste rundt med fela si og var lenge basert i Setesdal og Sirdal hvor han døde. Han er den som har bidratt til flest individuelle musikkstykker i Setesdal. Kanskje ikke rart at han fremdeles er kjent, han Per Spellmann. 

Seilskjøyta «Falken» ble brukt ad den reisende familien Bredesen på reiser langs Agders kyst. Ukjent.

Men ikke bare i dalene har Romanifolket satt sine spor i Agder. Et synlig spor for mange, fra middelalderen og frem til knappe 60-70 år siden, var de båtreisende. Langs kysten av Norge har man alltid reist, og dette har vært en viktig kontaktåre for folk fra de første menneskene kom hit for 12 000 år siden. De båtreisende er en del av denne tradisjonen på lik linje med alle andre. Langs kysten ble nyheter, kunnskap og kunst spredd. De siste 500 årene var dette noe Romanifolket sto for. 

Dessverre har ikke Romanifolket blitt behandlet med den respekten som dere fortjener. Fredløshet og forfølgelse har fulgt Romanifolket fra første stund her i Norge og alvorlige overgrep, også drap, ble begått mot romanifolket — ofte med loven i hånd. Et mørkt, sårt og forferdelig kapittel finner vi i etterkrigstidens Norge, da de reisende ble tvunget til fast bopel. Med trussel og ødeleggelse av båtene ble de båtreisene tvunget på land. For hver båt som statsmakten senket, forsvant en del av kulturarven vår. For dette er vi fattigere som samfunn i dag.

Så hva skjer videre? Jeg har snakket mye om det historiske bidraget til romanifolket, et fundament blokker som vi skal bygge videre på og være stolte av i lag. Når jeg ser på overgrepene som samfunnet vårt har stått for så gremmes jeg. Det er ikke akseptabelt, og vi kan aldri tillate at noe slikt skjer igjen. Vi som vokser opp i dag og skal ta over samfunnet må arbeide bevisst og fokusert for å forhindre nye overgrep. Dessverre lever vi i en urolig verden med retorikk og handlinger som går utover minoriteter. Da er det viktig å minnes all den urett som har skjedd og huske, «Vi er her i lag.» Mangfold skaper styrke, inkludering og anerkjenning gjør oss sterkere. Dette vil jeg ta med videre når min generasjon skal bidra og skape fremtiden. Glemme fortiden og alt det vonde, nei. Lære av den, bygge på det vi har til felles og finne veien i lag, ja.