KULA er et nasjonalt register, kunnskapsgrunnlag og forvaltningsverktøy for kommuner og andre myndigheter som påvirker og styrer utviklingen av landskap. Dette nasjonale registeret klargjør til hvilke utvalgte landskap det knytter seg nasjonale interesser, hva disse består i og hvordan de bør ivaretas. Dette skal bidra til økt forutsigbarhet i arealplanleggingen for disse landskapene. 

I Agder er åtte områder definert som Kulturlandskap av nasjonal interesse:

• Njardarheim i Setesdal Vesthei. Jakt og fangst på rein i 7000 år - frå livberging til eksklusiv jaktturisme.
• Rygnestad og Flateland. Jordbrukslandskap med stor variasjon og rikdom frå jernproduksjon og fangst.
• Valle i Setesdal. Jordbruksbygd basert på stølsdrift.
• Åraksbø. Jordbrukslandskap med verdifull bygningskultur.
• Knaben og Knabeheia. Gruveby og gruvelandskap.
• Kjellnes og Hågåsen. Kystbruk og krigsminner.
• Vest-Lista. Bronsealderens kulturlandskap og krigens kulturminner.
• Innseilingen til Kristiansand. Militær- og sjøfartshistorisk landskap.

Riksantikvarens rapport om KULA Agder

Bygning på Rygnestadtunet i det utvalgte kulturlandskapet Rygnestad og Flateland, i Valle kommune. Agder fylkeskommune

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket er helhetlige landskap med store biologiske og kulturhistoriske verdier. Områdene følges opp med en særskilt forvaltning. Satsingen med utvalgte kulturlandskap i jordbruket er en oppfølging av nasjonale mål om å ivareta kulturlandskap, og er et samarbeid mellom landbruks- og miljømyndigheter. Ordningen er basert på frivillige avtaler mellom staten og grunneiere. Det er rundt 50 slike utvalgte landskap i Norge. Tre av disse ligger i Agder.  

UKL Furøya 

UKL Rygnestad og Flateland

UKL Vest-Lista 

NB!-registeret er en database over byer og tettsteder i Norge som har kulturmiljø av nasjonal interesse. Registeret omfatter 75 byer der sporene etter 1000 års historie er kartfestet. De historiske byene og tettstedene opplever ofte et omfattende utviklingspress som følge av den sterke urbaniseringen som preger dagens samfunnsutvikling.

Tyholmen, i Arendal, er en del av NB!-registeret. Agder fylkeskommune

 NB!-registeret angir områder hvor det må vises særlige hensyn i forbindelse med forvaltning og utvikling. Det innebærer ikke formelt vern at et kulturmiljø er med i NB!-registeret, men det gir et grunnlag for angivelse av nye hensynsoner i henhold til plan- og bygningsloven. Områdene kan også gi grunnlag for innsigelse ved nye arealplaner. Det kan heller ikke utelukkes at noen NB!-områder bør fredes eller at det finnes enkeltobjekter i disse som på sikt bør sikres etter kulturminneloven.

I Agder har ni byer kulturmiljø som er en del av NB!-registeret.

Formålet med fredningen av kulturmiljøet Ny-Hellesund er å ta vare på en uthavn på Agder-kysten som kilde til kunnskap og opplevelse for dagens og fremtidens generasjoner.

Fortøyningsfeste, en del av kulturmiljøet. Solskiveodden, Kapelløya, Ny-Hellesund. Agder fylkeskommune

 Som uthavn var Ny-Hellesund en viktig forsyningshavn, stoppested og nødhavn for den nasjonale og internasjonale seilskipsflåten i handelsfart mellom Nord- og Østersjøområdene  på 1600-1800-tallet. Med losmannskap fra 1721 og fast tollstasjon fra 1795 var dette i en periode en av landets viktigste havner for eksport av levende hummer.

Fredningen skal for ettertiden sikre det særegne og bevarte kulturmiljøet av nasjonal verdi, utviklet med basis i maritime næringer som losing, oversjøisk skipsfart, handel- og gjestgivervirksomhet, samt et marginalt jordbruk og kystfiske. Fremtidig forvaltning skal særlig ivareta de kulturhistoriske og arkitektoniske verdiene ved kulturminnene knyttet til seilskipsperioden, og de historiske, funksjonelle og visuelle sammenhengene mellom disse. På samme måte skal fredningen ivareta de kulturhistoriske og arkitektoniske verdiene som knytter seg til uthavnsamfunnets overgang til primærnæringer som jordbruk og fiske ved seilskipsperiodens utløp, og siden fritidsbebyggelse fra 1920- og 1930-tallet og etterkrigstiden.

Forskrift om fredning av Ny-Hellesund kulturmiljø