Regional plan for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei (Heiplanen)

3.1 Internasjonalt ansvar

NaturInform Rune Roalkvam

Gjennom en internasjonal avtale (Bern-konvensjonen) har Norge påtatt seg en klar forpliktelse til å ta vare på villreinen. Denne regionale planen er et ledd i dette arbeidet. 

I dag utgjør villreinen i Norge siste rest av denne arten i Europa, og stammen i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiene og Setesdal Austhei er den sørligste forekomsten. Disse heiområdene utgjør dermed de sørligste fjellområdene i Europa med intakte høyfjellssystemer som inkluderer villrein. Globalt sett er villrein ikke truet som art. Heller ikke i Norge regnes villrein som en truet art. Likevel har den generelle samfunnsutviklingen ført til en økende fragmentering av villreinens leveområder i Sør-Norge. De tidligere sammenhengende villreinstammene i Norge lever i dag i 23 mer eller mindre oppdelte villreinområder. Det er nå økt fokus på arealforvaltning som en viktig strategi for å ta vare på villreinen som art på lang sikt

3.2 Nasjonale mål og føringer

3.2.1 Villrein og samfunn

Det nasjonale prosjektet ”Villrein og samfunn”, om utfordringene i villreinfjella var et bredt anlagt samarbeidsprosjekt i regi av Direktoratet for naturforvaltning. Det konkluderte med en publikasjon - VISA-rapporten (NINA temahefte nr. 27, 2004), som ga en rekke anbefalinger for hvordan Norge kunne ivareta villreinfjella for framtida. De mest relevante i vår sammenheng er følgende:

• Helhetsperspektiv for sikring av villreinens leveområder: oppretting av ni nasjonale villreinområder.
• Synliggjøring og verdiforankring av vårt internasjonale ansvar: opprettelse av to europeiske villreinregioner.
• Differensiert arealforvaltning - regional planlegging og fastsetting av grenser for de nasjonale villreinområdene.
• Kvalitetskriterier for verdiskaping i fjellområdene som ivaretar hensynet til villreinen og kulturen rundt den.
• Utvikling av en mer samlet nasjonal politikk for våre villreinfjell.

3.2.2 Nasjonale villreinområder

Anbefalingene i VISA-rapporten er fulgt opp i St.meld. nr. 21 (2004 – 2005): Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand og St.meld. nr.26 (2006 – 2007): Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. Her slås det fast at sikring av villreinens leveområder er et nasjonalt mål. Dette skal bl.a. skje ved å opprette ”Nasjonale villreinområder”, der avgrensning og innhold skal skje via regionale planprosesser, med grunnlag i et oppdatert kunnskapsgrunnlag.

Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene og Setesdal Austhei har begge status som Nasjonale villreinområder, og de framstilles samlet i denne regionale planen. Områdene vil også inngå i Europeisk villreinregion sør, sammen med Hardangervidda og Nordfjella villreinområder, slik det framgår av kartet under.

3.2.3 Eksisterende planer

Det er en eksisterende fylkesdelplan som har hatt direkte relevans for inneværende planarbeid. I 2005 ble Fylkesdelplan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene vedtatt (se kart under for grov avgrensning). Denne planen inneholder bl.a.: 

• mål og retningslinjer for en helhetlig forvaltning av fjellområdene i Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene, 
• føringer for en forvaltningsmodell for verneområdet Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene landskapsvernområde. 
• saksbehandlingsregler for bruk av plan- og bygningsloven i en randsone omkring Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene. 

Setesdal Austhei (som utgjør deler av kommunene Vinje, Bykle, Valle, Bygland, Åmli, Fyresdal og Tokke), er ikke del av den fylkesdelplanen. Heiplanen omfatter et større område enn fylkesdelplanen gjorde, først og fremst gjelder dette Setesdal Austhei. Heiplanen er ikke en revisjon av eksisterende fylkesdelplan, men en ny regional plan som erstatter fylkesdelplanen fra 2005 for Rogaland og Aust-Agder. For Vest-Agder er planen videreført for de tema som ikke er omtalt i Heiplanen. 

Innholdsmessig er flere mål og retningslinjer fra denne planen (se vedlegg) foreslått videreført i gjeldende plan, men i form av nye målformuleringer og retningslinjer, som er tilpasset ny plan- og bygningslov. 

Hovedpunkt som videreføres er fra plandelen som gjelder områdene utenfor verneområdene: 

• Naturressursene skal kunne utnyttes gjennom balansert bruk
• Turstier/løyper, motorferdsel, veier m.m. skal ta hensyn til villrein
• Det skal ikke tillates nye inngrep som bilveier, boliger, fritidshus, som ikke er del av stedbundet næring
• Nye bygg mm i stedbundet næring må lokaliseres med minst mulig konflikt med villrein og andre viktige interesser
• Kommunene må innføre LNF-soner med strenge retningslinjer, og en streng dispensasjonspraksis

Viktig å merke seg er altså at kommuner i Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene siden 2005 har hatt en fylkesdelplan med svært mange likhetstrekk med inneværende regionalplan. Den har vært førende for forvaltningen av fjellområdene utenfor verneområdene, og erstattes altså nå helt av Heiplanen i Rogaland og Aust-Agder. I Vest-Agder er planen videreført for de tema som ikke er omtalt i Heiplanen.

Avgrensning av Fylkesdelplan Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene, 2005. Heiplanens avgrensning merket med rødt, fylkesdelplanen 2005 med blått.

3.3 Oppdraget

Miljøverndepartementet ga i brev 12.4.2007 aktuelle fylkeskommuner i oppdrag å utarbeide regionale planer for en helhetlig forvaltning av fjellområder som er spesielt viktige for villreinens fremtid i Norge. Oppdraget er basert på internasjonale avtaler, stortingsmeldinger og nasjonale utviklingsstrategier.

Gjennom vedtak i 2008 i fylkesutvalgene i Rogaland, Hordaland, Vest-Agder, Aust-Agder og Telemark ble det vedtatt at planarbeidet skulle igangsettes. Planprogrammet ble deretter utarbeidet og vedtatt våren 2010 i alle fylkestingene. 

Planprogrammet omhandler en rekke tema som var tenkt behandlet i planarbeidet. Styret vedtok at arbeidet måtte konsentrere seg om å få på plass grenser og retningslinjer for Nasjonalt villreinområde og tilhørende randsoner.

3.4 Mål for Heiplanen

Hovedmål

Det skal fastsettes en klar grense for et Nasjonalt villreinområde (NVO) som ivaretar villreinens arealbruk til ulike årstider.

Det skal fastsettes retningslinjer og føringer for en helhetlig arealforvaltning i området som også ivaretar lokalsamfunnenes behov for en langsiktig positiv utvikling.

Delmål

Sikre leveområde for Europas sørligste villreinstamme ved:

• å sørge for tilstrekkelige leveområder for å opprettholde en livskraftig bestand i et langsiktig perspektiv
• å ivareta nødvendige trekk for at reinen skal utnytte de to villreinområdene best mulig gjennom året
• å sikre gode muligheter for utveksling med tilstøtende villreinstammer
• å gi rammer for styring av ferdsel og annen aktivitet slik at hensynet til villreinens områdebruk over årstidene ivaretas
• å bidra til å redusere konfliktene mellom mennesker og villrein

Legge til rette for en bærekraftig bruk av området ved å bidra til:

• å opprettholde aktiv drift i landbruket, både for å sikre næringsgrunnlaget og
• å sikre kulturlandskapet og tilhørende biologisk mangfold
• å profilere landskapet og villreinen som en regional ressurs som skal gi grunnlag og muligheter for næringsutvikling og regional profilering.
• at rekreasjon, friluftsliv, natur- og kulturbaserte aktiviteter gir grunnlag for bolyst, gode opplevelser og næringsutvikling
• rammer for videreutvikling av området som viktig friluftslivsområde for besøkende

Øke kunnskapstilfang og -nivå ved:

• å styrke kunnskapsgrunnlaget om villreinens leveområdebruk og effekter av menneskelige aktiviteter og inngrep
• å bidra til å spre informasjon om villreinen
• å bidra til å spre kunnskap om bærekraftig bruk av natur- og kulturressurser

Bidra til økt samarbeid og en helhetlig forvaltning ved:

• å gi et grunnlag for en mest mulig lik forvaltingspraksis over hele planområdet
• å gi forutsigbare rammer for utvikling av næringsliv og annen aktivitet
• å bidra til en god dialog mellom forvaltningsnivåene