Derfor er byvekstavtalen viktig for kristiansandsregionen

Fylkestinget i Agder vedtok 10. september tilslutning til avtalen med 38 mot 11 stemmer.

Ulike transportformer. Grafikk - Klikk for stort bilde

Fremskrittspartiet, Pensjonistpartiet, Industri- og næringspartiet og Konservativt stemte mot tilslutning til avtalen. Alle de fem kommunestyrene i Birkenes, Iveland, Kristiansand, Lillesand og Vennesla hadde allerede vedtatt sin tilslutning til byvekstavtalen.

Ønsket byutvikling og bedre transporttilbud gjennom forpliktende samarbeid og spleiselag

Før sommeren ble forhandlingene om en byvekstavtale landet. Nå er altså politisk behandling i kommunene og fylkeskommunen gjennomført.

I denne artikkelen ønsker vi å belyse hva en byvekstavtale betyr for oss – både som innbyggere i Agder og for fylkeskommunen som regional samfunnsutvikler.

Hvilken utvikling ønsker vi for regionen og hvordan når vi den?

Først og fremst vet vi at i kristiansandsregionen (som består av kommunene Iveland, Birkenes, Vennesla, Lillesand og Kristiansand) blir det stadig flere mennesker. Dette betyr også at trafikken øker og vi får lengre køer og dårligere luft – dersom vi ikke gjør noe. Dette er ikke en ønsket utvikling, men hver enkelt av oss kan bidra til at utviklingen går i en bedre retning. Gjennom byvekstavtalen vil vi forplikte oss til å klare nullvekstmålet, som betyr at personbiltrafikken ikke skal øke selv om vi blir flere innbyggere. Denne forpliktelsen skjer når alle partene har godkjent avtalen.

Av og til kan vi la bilen stå og i stedet ta buss, tog, sykle eller gå. Ved å få flere til å reise mer miljøvennlig, skaper vi et bedre byområde for oss alle. Vi kan også bidra til spleiselaget ved å betale bompenger de gangene vi faktisk må kjøre bil. For at ikke bompengebelastningen skal ramme skjevt for de innbyggerne som må passere flere bomstasjoner på samme reise, så er det innført timesregel. Det betyr at man betaler kun for én passering dersom samme kjøretøy passerer flere bomstasjoner i samme bompengeprosjekt i løpet av 60 minutter.

Hvordan bidrar byvekstavtalen til ønsket utvikling?

Byvekstavtalen er et viktig verktøy for å bidra til å utvikle en attraktiv region med god mobilitet og fremkommelighet, og med mindre lokal luftforurensning, støy og klimagassutslipp. Byvekstavtalen vil også sikre også finansiering av viktige infrastrukturtiltak. Gjennom byvekstavtalen har vi 214,5 mill. kroner (2024-kroner) per år til drift av kollektivtrafikken, nye veier, sykkelfelt, fortau og holdeplasser. Det er hele 2/3 av midlene som vil gå til å drifte kollektivtrafikken. Dette er midler som regionen har mottatt som belønningsmidler frem til nå.

Byvekstavtalen gjelder for 10 år og totalt gir den oss i overkant av 2,1 mrd. kroner å bruke i vår region.

Mange personer i en sal - Klikk for stort bildeKristiansand bystyre 28. august 2024 Jo Vegard Aardal

Hva skal midlene brukes på?

For fylkeskommunen betyr dette blant annet at vi kan få til en langsiktig og forutsigbar finansiering av kollektivtilbudet i regionen. I kroner og øre utgjør summen 140 millioner 2024-kroner årlig til drift av kollektivtransporten. Staten bidrar dermed med en økning på i overkant av 30 prosent sammenlignet med dagens bidrag (belønningsmidler).

Videre får fylkeskommunen finansiert en rekke prosjekter for å øke fremkommeligheten for kollektivtransporten og myke trafikanter som vi ellers ikke ville kunne fått gjennomført uten byvekstavtalen.

Midlene gjennom byvekstavtalen kommer i tillegg til bompengeinntektene fra Samferdselspakke for Kristiansandsregionen fase 3 (kalt samferdselspakke 3). Denne samferdselspakken skal finansiere definerte prosjekter og tiltak som skal styrke kollektivtransport, sykkel og gange, i tillegg til å finansiere utbyggingen av E18/E39 Gartnerløkka-Kolsdalen i Kristiansand. Samferdselspakka finansierer prosjekter og tiltak for omtrent 7,5 mrd. kroner (2023-kroner).

Ved bruk av midlene fra byvekstavtalen og midlene fra samferdselspakke 3 får vi muligheten til styrke busskapasiteten i regionen, bygge flere innfartsparkeringer og ferdigstille en sammenhengende sykkelekspressvei. Det kommer også tiltak som bedrer trafikksikkerheten for myke trafikanter som ferdes til fots. Eksempel på slike tiltak er ny gangvei mellom campus UiA og Kvadraturen og gangveier (snarveier) i kommunene som binder sammen og korter ned avstanden mellom boligområder og bussholdeplassene.

Fylkestinget i Agder - Klikk for stort bildeFylkestinget i Agder debatterer byvekstavtalen for Kristiansandsregionen Jo Vegard Aardal