Om prosjektet JA PreventNCD

JA PreventNCD er det største helsefremmende og sykdomsforebyggende prosjektet i EUs historie. Prosjektet involverer over 100 samarbeidspartnere fra 25 land, varer i fire år (2024–2027), og har et budsjett på mer enn én milliard norske kroner.

Bakgrunn for prosjektet

Kreft og andre ikke-smittsomme sykdommer utgjør alvorlige trusler mot folkehelsen i Europa. To tredjedeler av alle dødsfall i Europa skyldes ikke smittsomme sykdommer, men det er store forskjeller fra land til land og mellom ulike sosioøkonomiske grupper. Millioner av europeere lever med redusert livskvalitet på grunn av disse sykdommene, som også er den største driveren av helsebudsjettene.  

Samtidig kjenner vi risikofaktorene for disse sykdommene og de kan i stor grad forebygges.

Målsetting for JA PreventNCD

Hovedmålene for JA PreventNCD er å:

• Redusere sykdomsbyrden knyttet til kreft og andre ikke-smittsomme sykdommer, samt risikofaktorene for disse, både på individ- og samfunnsnivå.
• Støtte medlemslandene i en helhetlig tilnærming til forebygging.

Organisering av prosjektet

Prosjektet har norsk ledelse fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. JA PreventNCD er delt inn i 10 arbeidspakker (WP), som igjen er delt inn i underarbeidspakker (tasks). 

Agder fylkeskommunes rolle

Agder fylkeskommune deltar i tre av de ti arbeidspakkene: 

• Arbeidspakke 5 Regulatoriske og finansielle virkemidler,
• Arbeidapakke 6 Helsefremmende bomiljøer og 
• Arbeidspakke 9 Helse i alt vi gjør. 

I arbeidspakkene 5 og 9 er fylkeskommunen observatør og læringspartner, og bidrar med egne erfaringer. I arbeidspakke 6 er fylkeskommunen en aktiv deltaker med sin egen pilot. 

Mer om fylkeskommunens deltakelse i arbeidspakke 6 om helsefremmende bomiljøer

Agder deltar i arbeidspakke nr. 6.3 - Helsefremmende urbane byområder. 75 % av innbyggerne i Europa lever i større eller mindre byer,. Risikofaktorer som trafikk, luftforurensning, støy og sosial isolasjon er en trussel for folkehelsen i byene. Etablering av grøntarealer og bilfrie områder i byene øker befolkningens muligheter for fysisk og sosial aktivitet, forbedre livskvaliteten og møte klimautfordringer som varme og økt nedbør.

Pilotprosjekt på Arendal videregående skole, avdeling Tyholmen

Agders pilotprosjekt er ved Arendal videregående skole, avdeling Tyholmen. Skolegården er i dag en asfaltert plass som brukes til ansattparkering. Elevene mangler uteareal. I piloten skal uteområdet transformeres fra en asfaltert flate benyttet til parkering, til et attraktivt uteområde for både elever og lokalbefolkningen. 

Elevene er involvert i arbeidet og bidrar med innspill og ideer. Kunst, design og arkitekturlinja på 3. trinn utarbeider skisser til utformingen av skolegården som en del av en skoleoppgave. Forskerlinja ved skolen er involvert i forskningen som gjennomføres. 

Agder fylkeskommune

Spørsmål pilotprosjektet ønsker å besvare

Prosessen følges av FHI i samarbeid med Agder fylkeskommune. Vi ønsker kunnskap om hvilken betydning prosjektet har for elever og ansatte. Spørsmålene vi søker svar på i arbeidet er:

• Vil elevene oppholde seg utendørs når de får et attraktivt uteområde? 
• Har uteområdene betydning for elvenes helse og trivsel? 
• Hvilke konsekvenser har opphør av gratis parkering på arbeidsplassen for ansatte?

Prosessen følges og dokumenteres fra forslag og vedtak til gjennomføring. Kunnskapen vi får vil ha interessant overføringsverdi til andre transformasjonsprosjekter og spesielt andre skoler med liknende utfordringer. 

Elevrådet på Arendal videregående skole avdeling Tyholmen har bidrar i arbeidet. Agder fylkeskommune

Kontakt Helsedirektoratet

Kontakt til Helsedirektoratet til denne e-postadressen: JANCD@helsedir.no