Eksamen for elever i videregående opplæring er regulert av bestemmelser i forskrift til opplæringsloven kapittel §§ 9-25 til 9-42.
Fylkeskommunen har ansvaret for gjennomføringen av alle lokalt gitte eksamener, og vil normalt delegere gjennomføringen til de enkelte skolene. Retningslinjene skal sikre en god og enhetlig gjennomføring av lokalt gitt eksamen i Agder fylkeskommune.
Disse retningslinjene gjelder gjennomføring av muntlig og muntlig-praktisk eksamen for elever i Agder fylkeskommune. Sensorene har et felles ansvar for eksamen. På områder hvor én av sensorene har en særskilt rolle, omtales disse som henholdsvis faglærer/sensor 1 og sensor 2.
Muntlig eksamen skal ha 24 timer forberedelse, og eksaminasjonen kan vare inntil 30 minutter per kandidat.
Muntlig-praktisk eksamen skal ha 24 timer forberedelse, og eksaminasjonen kan vare inntil 45 minutter per kandidat. Avvik fra dette skal være godkjent av skoleeier og nedfelt i fagspesifikke retningslinjer.
Ved muntlig og muntlig-praktisk eksamen i trekkfag skal elevene få beskjed om hvilket fag hver enkelt er trukket ut i seinest 48 timer før eksamen starter. Enkelte eksamener er obligatoriske i henhold til læreplan, og omfattes ikke av trekkordning.
Lørdager, høytids-, fri- og helligdager telles ikke med i de 48 timene. Meldingen gjelder kun hvilket fag eleven er trukket ut i, ikke temaet for forberedelsen.
De siste 24 timene før eksamen starter utgjør den obligatoriske forberedelsesdagen.
Eksamen og forberedelse skal gjennomføres på virkedager.
Skolene velger selv på hvilken måte de vil gi elevene melding om trekkfag. Elevene må sikre seg at de har informasjon om hvordan melding om trekkfagseksamen blir gitt.
Når forberedelsesdelen begynner, skal kandidaten få eller trekke et tema og/eller en problemstilling. Tema og problemstilling kan gli over i hverandre.
Forberedelsen skal hjelpe kandidaten til å se sammenhengen mellom temaet/ problemstillingen og kompetansemålene i læreplanen, og vil være utgangspunktet for selve eksamen. Kandidaten kan velge å innlede med en form for presentasjon av tema/problemstilling, men det er ikke et krav.
Alle hjelpemidler er tillatt i forberedelsedelen, og kandidaten kan samarbeide med andre. Under selve eksamen kan kandidaten ta med seg notater, gjennomført arbeid, presentasjoner med mer, uavhengig av format, fra forberedelsesdelen. Også bilder, grafer, lovverk og annet som kandidaten har valgt ut for å vise kompetansen sin, regnes som kandidatens notater. I noen fag finnes det tilleggsopplysninger om hjelpemidler i fagspesifikke retningslinjer.
Forberedelsesdagen er en obligatorisk skoledag. Det betyr at elevene skal ha tilgang til skolens lokaler, kunne samarbeide med andre og ha tilgang til veiledning fra en faglærer. Selv om forberedelsesdelen ikke er en del av vurderingsgrunnlaget for eksamen, er forberedelsen likevel en del av eksamen. Det innebærer at elever som har dokumentert fravær fra forberedelsesdelen, automatisk også har dokumentert fravær fra eksamensdagen. Elever som ønsker å delta på eksamen selv om de har dokumentert fravær på forberedelsesdelen, skal ikke hindres i dette. Elever som har udokumentert fravær på forberedelsesdagen, må møte på eksamen.
Eksamen skal gi kandidaten mulighet til å vise sin kompetanse i så stor del av faget som mulig ut fra eksamensformen. Eksamenskarakteren skal være et uttrykk for den kompetansen hver enkelt kandidat viser på eksamen. Det innebærer at hver enkelt kandidat vurderes og får eksamenskarakter for seg. Kandidaten skal ikke vurderes i hele læreplanen til eksamen. Omfanget vil variere ut fra eksamensform, tidsramme og hvordan kompetansemålene er formulert i læreplanen. Det er ikke meningen at kandidaten skal få vist like stor bredde av sin kompetanse til eksamen som ved standpunktvurderingen. Eksamensoppgavene består av tema og/eller problemstilling for forberedelsen, og oppgaver til eksamensdagen.
Eksamensoppgavene skal være utformet slik at kandidaten kan få vist sin kompetanse. Kandidatene skal ha individuelle eksamensoppgaver, men oppgavene trenger ikke å være unike. Det betyr at elementer fra oppgavene kan gjenbrukes. En del av eksamen skal være uforberedt og ukjent for kandidaten.
Reell eksamenstid skal ikke overskride 30/45 minutter for én kandidat ved muntlig/muntlig-praktisk eksamen. Praktiske forhold kan medføre at medgått tid går utover 30/45 minutter for en enkelt kandidat. Eksamen gjennomføres fortrinnsvis individuelt, men flere kandidater kan være i samme lokale samtidig.
Før eksamen starter skal kandidaten opplyse om hen har valgt å presentere noe fra forberedelsesdelen. Hvis kandidaten har valgt å bruke presentasjon, skal eksamensgjennomføringen starte med presentasjonen. Presentasjonen bør ikke overstige 1/3 av eksamenstiden, ytterligere begrensninger kan gå frem av de fagspesifikke retningslinjene. Kandidaten skal ikke lese opp fra et ferdigskrevet manus, men framføre det hen har forberedt muntlig. Sensor 1 gir om nødvendig beskjed når presentasjonsdelen er over, og eksamineringen begynner.
Formålet med eksaminasjonen er at kandidaten skal få anledning til å vise sin kompetanse, både i forhold til den forberedte oppgaven fra forberedelsen, og relaterte og øvrige deler av læreplanen.
Hvis kandidaten har valgt å ikke bruke presentasjon, vil eksamen starte med eksaminasjon knyttet til tema/problemstilling som ble gitt til forberedelsen, og deretter fortsette til relaterte og øvrige deler av læreplanen.
Alle kompetansemål vil kunne trekkes inn under den uforberedte delen av den enkelte kandidatens eksamensgjennomføring.
I noen fag vil det være nødvendig med praktiske ferdigheter/forsøk for å vise kompetanse. Det forutsettes at kandidatene kan vise praktisk kompetanse i henhold til kompetansemålene i læreplanen, men der er ingen krav om oversikt/forsøksliste el.l.
Eksamen skal vurderes av to sensorer. Den ene sensoren kalles sensor 1, og er vanligvis elevens faglærer. Skoleeier eller skolen kan imidlertid velge å bruke en annen enn faglæreren som sensor 1.
Det er kompetansen kandidaten viser under eksamensgjennomføringen som skal vurderes. Arbeid fra forberedelsestiden er ikke en del av vurderingsgrunnlaget. Karakteren settes på individuelt grunnlag. Sensorene skal lete etter den kompetansen kandidaten har, og ikke lete etter det kandidaten ikke kan.
Muntlige ferdigheter er en av de fem grunnleggende ferdighetene, og hvordan denne ferdigheten er uttrykt i læreplanen for fag varierer. Noen fag/læreplaner har egne kompetansemål, kjerneelementer eller hovedområder som handler om å kunne presentere/kommunisere faglig innhold, og muntlige ferdigheter vil derfor kunne inngå som en større eller mindre del av vurderingen av elevens kompetanse i faget. Det er imidlertid kompetansemålene som er grunnlaget for vurderingen av elevens fagkompetanse og utgangspunkt for utvikling av kriterier for vurdering av eksamen.
Ved muntlig eksamen i språkfag kan lytteforståelse vurderes på ulike måter, for eksempel gjennom interaksjon under eksamineringen, og ved bruk av ulikt lyttemateriell. Dersom sensorene velger å bruke lyttemateriell ved muntlig eksamen, skal dette være en del av forberedelsen og/eller inngå i de inntil 30 minuttene eleven har til rådighet. En lytteprøve skal ikke gis i tillegg til gjennomføringen av selve eksamen.
Når sensorene har diskutert seg frem til en karakter, skal kandidaten umiddelbart få vite karakteren. Dersom sensorene er uenige om karakteren, er det sensor 2 som avgjør karakteren.
Kandidaten skal få opplyst karakteren, og en begrunnelse for denne, i henhold til forskrift til opplæringsloven § 10-3. Begrunnelsen gis muntlig av sensor 2.
Kandidaten har rett til å klage på formelle feil som kan ha hatt noe å si for eksamensresultatet, jamfør Opplæringsforskrifta § 10-8. Eksamensskolen har ansvar for å veilede kandidaten ved spørsmål om klage.
Dersom kandidaten får medhold i en klage, blir eksamenskarakteren annullert. Kandidaten kan velge om hen vil gå opp til ny eksamen ved neste eksamensperiode. Elever som får karakteren annullert, kan velge å gå opp til ny eksamen, jf.Opplæringsforskifta § 9-37.
Hvis kandidater ikke møter til eksamen, eller trekker seg i løpet av forberedelsestiden, regnes de som "ikke møtt". Kandidater som trekker seg fra eksamen av andre grunner enn sykdom, etter at eksamenstiden har begynt, regnes som deltatt, og eksamen skal vurderes til karakteren 1-en. Kandidater som blir syke under eksamen må levere legeattest som dokumenterer sykdom på eksamensdagen, senest innen 3 dager etter eksamen. Kandidaten registreres som «ikke møtt», og vil ha rett til ny eksamen i neste eksamensperiode.
De overordnede retningslinjene må sees i sammenheng med fagspesifikke retningslinjer for fag hvor dette foreligger. Fagspesifikke retningslinjer vil i noen fag gi tilleggsopplysninger om forberedelse, eksamensgjennomføring og/eller hjelpemidler. Ved eventuell uoverensstemmelse mellom overordnede retningslinjer og fagspesifikke retningslinjer, er det de de overordnede retningslinjene som gjelder.