Privatister - overordnede retningslinjer for muntlig og muntlig-praktisk eksamen

Retningslinjene gjelder for eksamen etter Fagfornyelsens læreplaner (LK20).

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Formål med retningslinjene

Eksamen for privatister i videregående opplæring er regulert av bestemmelser i forskrift til opplæringsloven kapittel 3.

Retningslinjene skal sikre en god og enhetlig gjennomføring av lokalt gitt eksamen i Agder fylkeskommune. Gjennomføring av lokalt gitt eksamen skal bidra til:

  • å sikre at eksamen blir avholdt i samsvar med vurderingsforskriften
  • at kandidaten får vist kompetansen sin i så stor del av faget som mulig ut fra eksamensformen
  • at kandidatene sikres mest mulig kjente og likeverdige forhold ved eksamen
  • at kandidater, arbeidsgivere og utdanningsinstitusjoner skal få pålitelig og gyldig informasjon om kandidatens kompetanse

Fylkeskommunen har ansvaret for gjennomføringen av alle lokalt gitte eksamener, og kan delegere gjennomføringen av lokalt gitt eksamen til de enkelte skolene.

Disse retningslinjene gjelder gjennomføring av muntlig, muntlig-praktisk eksamen for privatister i Agder fylkeskommune. Der hvor disse retningslinjene omtaler sensorene under ett, har sensorene et felles ansvar. På områder hvor én av sensorene har en særskilt rolle, omtales disse som henholdsvis eksaminator og oppnevnt sensor.

Tidsrammer

Muntlig eksamen for privatister har inntil 30 minutters forberedelse, og eksaminasjonen kan vare i inntil 30 minutter per kandidat.

Muntlig-praktisk eksamen for privatister har inntil 45 minutters forberedelse, og eksaminasjonen kan vare i inntil 45 minutter per kandidat. Avvik fra dette skal være godkjent av skoleeier og nedfelt i fagspesifikke retningslinjer.

Oppmøte til eksamen

Alle privatister må vise gyldig legitimasjon med bilde før de får delta på eksamen. Eksaminator har ansvar for at det er riktig person som eksamineres.

Informasjon om oppmøtetid og eksamenssted, og detaljert informasjon om rutiner rundt oppmøte og gjennomføring, finnes i Visma InSchool. 

Oppmøte til eksamen skal skje i god tid. Ved for sent oppmøte, ta kontakt med eksamensstedet så raskt som mulig. Hvis du har kommet så sent at du ikke får avlegge eksamen, er du selv ansvarlig for å melde deg opp til ny eksamen og betale avgiften på nytt i neste oppmeldingsperiode. 

Eksamensoppgaver

En overordnet føring for eksamen er at den skal gi privatisten mulighet til å vise sin kompetanse i så stor del av faget som mulig ut fra eksamensformen. Eksamensoppgavene består av tema og problemstilling for forberedelsen, og oppgaver til eksamensdagen. Oppgavene skal utformes i samsvar med læreplanverket.

Tema og problemstilling skal være utgangspunkt for eksaminasjon og eventuell presentasjon, hvis eleven velger dette. Eksamensoppgaven skal være skriftlig, og er førende for eksaminasjonen. Hvis privatisten ikke velger å lage en presentasjon må tema/problemstilling også kunne være utgangspunkt for å starte en eksaminasjon. Omfanget må være tilpasset forberedelsestiden (inntil 30/45 minutter eller 24 timer).

Oppgavene må være så åpne at privatisten kan ta egne valg for innhold og form, og utformet på en måte som legger til rette for at privatisten kan få vist sin samlede kompetanse i faget. Det er viktig å sikre at temaer/problemstillinger er egnet til å prøve privatisten i så stor del av faget som mulig. Eksaminator lager forslag til eksamensoppgaver, og sender disse til oppnevnt sensor sammen med annen nødvendig informasjon om eksamensgjennomføringen, senest 7 dager før eksamen. Eksamensoppgaven, inklusiv aktuelle kompetansemål, skal være skriftlig, og er førende for eksaminasjonen. Privatistene skal ha individuelle eksamensoppgaver, men oppgavene trenger ikke å være unike. Det betyr at elementer fra oppgavene om nødvendig kan gjenbrukes.

Forberedelsedelen, hvordan privatisten har arbeidet i forberedelsen, inkludert hjelpemidler privatisten velger å benytte seg av i eksamenslokalet, inngår ikke i det som skal vurderes. Den faglige kompetansen privatisten viser gjennom måten temaet/problemstillingen presenteres på, er imidlertid en del av grunnlaget for vurdering av privatistens samlede kompetanse.

Eksaminator skal diskutere eksamensoppgaven og plan for gjennomføringen med den oppnevnte sensoren i forkant av eksamen. Den oppnevnte sensoren har ansvar for at tema/problemstilling er i tråd med kompetansemålene i læreplanen, og favner vidt nok. Sensorene skal i forkant av eksaminasjonen diskutere og bli enige om hvordan en eksamensprestasjon i faget skal vurderes. Vurderingskriteriene for eksamensprestasjonen skal være en konkretisering av fagets kjennetegn på måloppnåelse. Oppstår det uenighet, er det oppnevnt sensor som bestemmer.

Forberedelsesdel

I forberedelsesdelen kan privatisten bruke alle hjelpemidler, også egen datamaskin. Privatisten må selv sørge for å ha nettilgang via mobilt datanettverk. Det er ikke tillatt å kommunisere med andre under forberedelsen på en måte som forstyrrer andre.

Når forberedelsesdelen begynner, skal privatisten få eller trekke et tema og/eller en problemstilling. Tema og problemstilling kan gli over i hverandre, og det er ingenting i veien for at privatistene får et tema med en tilhørende problemstilling, eller en problemstilling som avgrenses til et tema.  Privatisten skal få en kort veiledning, som hjelp til å se sammenhengen mellom temaet/problemstillingen hun/han har fått, og kompetansemålene som er knyttet til forberedelsesdelen. Veiledningen kan gis muntlig eller skriftlig.

På grunnlag av tema/problemstilling kan privatisten forberede en presentasjon som vil være utgangspunkt for fagsamtalen/eksaminasjonen. Privatisten informerer om hun/han ønsker å bruke presentasjon når forberedelsen er over, og eksaminasjonen starter. Presentasjonen bør ikke utgjøre mer enn 1/3 av eksamenstiden. Presentasjon er ikke obligatorisk. Privatister som velger å benytte presentasjon, skal oppgi kilder i presentasjonen. Privatister som ikke bruker presentasjon, må være forberedt på å kunne legge fram kildeliste på forespørsel under eksaminasjonen.

Alle hjelpemidler er tillatt i forberedelsedelen, og privatisten kan samhandle med andre. Under selve eksamen kan privatisten ta med seg notater, uavhengig av format, fra forberedelsesdelen. Også bilder, grafer, lovverk og annet som privatisten har valgt ut for å vise kompetansen sin, kan regnes som privatistens notater. I noen fag vil det finnes tilleggsopplysninger om hjelpemidler i fagspesifikke retningslinjer.

Gjennomføring av eksamen med presentasjon

Privatisten skal få anledning til å vise kompetansen sin i en så stor del av faget som mulig ut fra eksamensformen (§ 3-22). Temaet/problemstillingen privatisten får utdelt ved starten av forberedelsesdelen må være tilstrekkelig omfattende til at det vil være naturlig å trekke inn flere deler av læreplanen under selve eksamineringen. I tillegg bør eksamensoppgaven være såpass åpen at privatisten kan ta egne valg for innhold og form.

Hvis privatisten har valgt presentasjon, starter eksamensgjennomføringen med presentasjonen privatisten har forberedt. Presentasjonen skal ikke leses opp fra et ferdigskrevet manus, men framføres muntlig, med utgangspunkt i en kort disposisjon eller ei momentliste som privatisten har tatt med fra forberedelsesdelen. Eksaminator gir beskjed når presentasjonsdelen er over, og fagsamtalen/ eksamineringen begynner. Privatisten bør få anledning til å starte en samtale, men eksaminator må raskt ta initiativet og begynne med eksaminasjon hvis privatisten ikke klarer å holde seg til temaet, eller hvis tiden trekker ut. Deretter følger fagsamtale/eksaminasjon, som skal ta utgangspunkt i presentasjonens innhold og form. Privatisten skal ikke på forhånd få vite hvilke spørsmål som vil bli gitt under eksaminasjonen, utover det som fremkommer av tildelt tema/problemstilling.

Formålet med presentasjonen og fagsamtalen er at privatisten skal få vise kompetanse i så stor del av faget som mulig. Sensorene må derfor stille spørsmål som gir privatisten anledning til å vise bredest mulig kompetanse i faget. Disse spørsmålene bør søke å avklare kompetanse på ulike nivåer i forhold til kjennetegn på måloppnåelse. En eksamen som bare prøver noen kompetansemål, vil være i strid med prinsippet om at privatisten skal få mulighet til å vise kompetanse i så stor del av faget som mulig.

Gjennomføring av eksamen uten presentasjon

Privatisten skal få anledning til å vise kompetansen sin i en så stor del av faget som mulig ut fra eksamensformen (§ 3-22). Temaet/problemstillingen privatisten får utdelt ved starten av forberedelsesdelen må være tilstrekkelig omfattende til at det vil være naturlig å trekke inn flere deler av læreplanen under selve eksamineringen. I tillegg bør eksamensoppgaven være såpass åpen at privatisten kan ta egne valg for innhold og form.

Hvis kandidaten ikke har valgt presentasjon, starter eksamensgjennomføringen med eksaminasjon knyttet til temaet fra forberedelsen.

Formålet med eksaminasjonen er at privatisten skal få anledning til å vise kompetanse i så stor del av faget som mulig. Sensorene må derfor stille spørsmål som gir privatisten anledning til å vise bredest mulig kompetanse i faget. Disse spørsmålene bør søke å avklare kompetanse på ulike nivåer i forhold til kjennetegn på måloppnåelse. En eksamen som bare prøver noen kompetansemål, vil være i strid med prinsippet om at privatisten skal få mulighet til å vise kompetanse i så stor del av faget som mulig.

Vurdering av muntlig og muntlig-praktisk eksamen

Lokalt gitt muntlig, muntlig-praktisk eksamen skal vurderes av to sensorer. Den ene skal fungere som eksaminator. Sensorene skal lete etter den kompetansen privatisten har, og ikke prøve å finne det privatisten ikke kan. Karakteren settes på individuelt grunnlag. Sensorene skal i forkant av eksaminasjonen diskutere og bli enige om hvordan en eksamensprestasjon i faget skal vurderes. Vurderingskriteriene for eksamensprestasjonen skal være en konkretisering av fagets kjennetegn på måloppnåelse. Karakteren settes på individuelt grunnlag. Når sensorene har diskutert seg frem til en karakter, skal privatisten umiddelbart få vite karakteren. Dersom sensorene er uenige om karakteren, er det den oppnevnte sensoren som avgjør karakteren.

Forberedelsedelen, hvordan privatisten har arbeidet i forberedelsen, inkludert hjelpemidler privatisten velger å benytte seg av i eksamenslokalet, inngår ikke i det som skal vurderes. Den faglige kompetansen privatisten viser gjennom måten temaet/problemstillingen presenteres på, er imidlertid en del av grunnlaget for vurdering av privatistens samlede kompetanse. 

I hvilken grad grunnleggende ferdigheter, kjerneelementer og hovedområder skal legges til grunn i vurderingen av den faglige kompetansen, vil avhenge av hvordan man gjenfinner disse i læreplanen. Kompetansemålene er grunnlaget for vurderingen av den fagkompetansen privatisten formidler under eksamen.

Ved muntlig eksamen i engelsk og fremmedspråk kan lytteforståelse vurderes på ulike måter, for eksempel gjennom interaksjon under eksamineringen, og ved bruk av ulikt lyttemateriell. Dersom eksaminator velger å bruke lyttemateriell ved muntlig eksamen, skal dette være en del av forberedelsen og/eller inngå i de inntil 30 minuttene kandidaten har til rådighet. En lytteprøve skal ikke gis i tillegg til gjennomføringen av selve eksamen.

Når privatisten får opplyst karakteren, skal hun/han samtidig få en begrunnelse. Begrunnelsen gis muntlig av ekstern sensor. Det henvises for øvrig til forskrift til opplæringsloven § 5-7.

Sensors rolle ved muntlig og muntlig-praktisk eksamen

Formålet med presentasjonen og fagsamtalen er at privatisten skal få anledning til å vise kompetanse i så stor del av faget som mulig. Sensorene må derfor stille spørsmål som gir privatisten anledning til å vise bredest mulig kompetanse i faget. Disse spørsmålene bør søke å avklare kompetanse på ulike nivåer i forhold til kjennetegn på måloppnåelse. En eksamen som bare prøver noen kompetansemål, vil være i strid med prinsippet om at privatisten skal få mulighet til å vise kompetanse i så stor del av faget som mulig.

Sensorene skal ikke «undervise» eller forklare hva privatisten burde ha svart under eksaminasjonen. Hvis privatisten stopper opp eller viser at hun/han mangler kunnskap, og privatisten ikke enkelt kan settes tilbake på sporet, skal eksaminasjonen gå videre. Eksaminator har ansvaret for eksaminasjonen, og oppnevnt sensor skal bidra til at privatisten i størst mulig grad får vist hva hun/han kan, uten at den oppnevnte sensoren overtar eksaminasjonen. Hvis eksaminasjonen avsluttes før eksamenstiden er ute, må privatisten være enig i at eksaminasjonen skal avsluttes.

Ved innføringen av LK20 er det ikke krav om innlevering av leselister i forkant av eksamen. Kandidatenes kompetanse vurderes kun i forhold til kompetansemålene i læreplanen. Det er heller ikke noe krav om å levere inn oversikt over forsøk i realfag. Det forutsettes imidlertid at privatistene har utført forsøk i henhold til kompetansemålene i læreplanen. Unntak fra disse reglene vil være angitt i fagspesifikke retningslinjer noen utvalgte fag.

Dokumentasjon og rutine ved sykdom og manglende oppmøte

For privatister som ikke møter føres "ikke møtt" i karakterprotokollen i stedet for karakter. Privatister som trekker seg fra eksamen av andre grunner enn sykdom, etter at forberedelsesdelen har begynt, regnes som deltatt, og eksamen skal vurderes til karakteren 1-en.

Sensorenes noteringer fra eksaminasjonen skal oppbevares i minst ett år av hensyn til klagerettigheter ifølge forvaltningsloven §§ 28 og 31.

Klage 

Privatisten har rett til å klage på formelle feil som kan ha hatt noe å si for eksamensresultatet. Ved muntlig og muntlig-praktisk eksamen er det ikke anledning til å klage på karakteren. Eksamenskontoret har ansvar for å veilede privatisten ved spørsmål om klage.

Dersom privatisten får medhold i en klage, blir eksamenskarakteren annullert. Privatisten kan velge om hun/han vil gå opp til ny muntlig eksamen, med ny sensor, ved neste eksamensperiode.

Leselister

Det er ikke krav om innlevering av leselister i forkant av eksamen etter LK20. Kandidatenes kompetanse vurderes kun i forhold til kompetansemålene i læreplanen. Det er heller ikke noe krav om å levere inn oversikt over forsøk i realfag. Det forutsettes imidlertid at privatistene har utført forsøk i henhold til kompetansemålene i læreplanen. Unntak fra disse reglene vil være angitt i fagspesifikke retningslinjer noen utvalgte fag.

Grunnlag for overordnede retningslinjer

Overordnede retningslinjer for lokalt gitt eksamen er utarbeidet av Agder fylkeskommune i henhold til forskrift til opplæringsloven kapittel 3, fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Retningslinjene gjelder for læreplaner i Fagfornyelsen (LK20). For læreplaner i Kunnskapsløftet (LK06) vil tidligere retningslinjer fra hhv Vest-Agder og Aust-Agder gjelde inntil disse læreplanene er utfaset.

Retningslinjene sammenstiller sentrale føringer gitt i forskrift til opplæringslov, rundskriv og tolkningsuttalelser, og inneholder lokale føringer for eksamensgjennomføring i Agder fylkeskommune, på områder hvor skoleeier har lokalt handlingsrom. De overordnede retningslinjene må sees i sammenheng med fagspesifikke retningslinjer for fag hvor dette foreligger. Fagspesifikke retningslinjer vil i noen fag gi tilleggsopplysninger om forberedelse, eksamensgjennomføring og/eller hjelpemidler. Arbeidet med fagspesifikke retningslinjer er en pågående prosess.

Eksamen etter tidligere læreplaner (LK06)

Privatister som skal ta eksamen etter tidligere læreplaner (LK06), kan kontakte Eksamenskontoret for å få gjeldende retningslinjer.
 

Spørsmål til retningslinjene rettes til Eksamenskontoret i Agder: eksamen@agderfk.no