Eksamen for privatister i videregående opplæring er regulert av bestemmelser i forskrift til opplæringsloven §§ 9-25 til 9-42.
Fylkeskommunen har ansvaret for gjennomføringen av alle lokalt gitte eksamener, og vil normalt delegere gjennomføringen til de enkelte skolene. Retningslinjene skal sikre en god og enhetlig gjennomføring av lokalt gitt eksamen i Agder fylkeskommune.
Disse retningslinjene gjelder gjennomføring av muntlig og muntlig-praktisk eksamen for privatister i Agder fylkeskommune. Sensorene har et felles ansvar for eksamen. På områder hvor én av sensorene har en særskilt rolle, omtales disse som henholdsvis sensor 1 og sensor 2.
Praktisk eksamen skal ha 24 timers forberedelse, og eksamensgjennomføringen kan vare inntil 5 timer per kandidat.
Alle privatister må vise gyldig legitimasjon med bilde før de får delta på eksamen. Normalt gjøres dette før eksamensoppgaven deles ut. Hva som er gyldig legitimasjon, vil være offentliggjort på fylkeskommunens hjemmesider. Sensor 1 har ansvar for at det er riktig person som gjennomfører eksamen.
Informasjon om oppmøtetid og eksamenssted finnes i Privatistportalen når eksamen er ferdig planlagt. Alle kandidater kan ha samme oppmøtetid, og kandidaten må påberegne ventetid.
Oppmøte til eksamen skal skje i god tid. Ved for sent oppmøte, ta kontakt med eksamensstedet så raskt som mulig. Hvis du har kommet så sent at du ikke får avlegge eksamen, er du selv ansvarlig for å melde deg opp til ny eksamen og betale avgiften på nytt i neste oppmeldingsperiode.
Disse bestemmelsene gjelder alle fagkodene:
- Informasjon om utstyr og hjelpemidler som er nødvendig for å gjennomføre privatisteksamen får kandidaten ved å lese de fagspesifikke retningslinjene. Dette er kandidatens eget ansvar.
- Kandidaten må ha kunnskap om fagspesifikk programvare og teknisk utstyr.
- Kandidaten må også stille med nødvendig personlig utstyr der det er krav om det.
- Etter avtale med eksamensskolen kan kandidaten gjøre seg kjent med eksamenslokalet og utstyr før eksamensdagen.
Forberedelsen til praktiske eksamener kan gis skriftlig, eksempelvis i form av e-post eller ved frammøte etter avtale med eksamensskolen. Privatistene må selv henvende seg til eksamensstedet for å få nærmere beskjed om hva som gjelder for den aktuelle eksamen.
Når forberedelsesdelen begynner, skal kandidaten få eller trekke et tema og/eller en problemstilling. Tema og problemstilling kan gli over i hverandre.
Forberedelsen skal hjelpe kandidaten til å se sammenhengen mellom temaet/ problemstillingen og kompetansemålene i læreplanen, og vil være utgangspunktet for selve eksamen. Kandidaten kan velge å innlede med en form for presentasjon av tema/problemstilling, men det er ikke et krav.
Alle hjelpemidler er tillatt i forberedelsedelen, og kandidaten kan samarbeide med andre. Under selve eksamen kan kandidaten ta med seg notater, gjennomført arbeid, presentasjoner med mer, uavhengig av format, fra forberedelsesdelen. Også bilder, grafer, lovverk og annet som kandidaten har valgt ut for å vise kompetansen sin, regnes som kandidatens notater. I noen fag finnes det tilleggsopplysninger om hjelpemidler i fagspesifikke retningslinjer.
Eksamen skal gi kandidaten mulighet til å vise sin kompetanse i så stor del av faget som mulig ut fra eksamensformen. Eksamenskarakteren skal være et uttrykk for den kompetansen hver enkelt kandidat viser på eksamen. Det innebærer at hver enkelt kandidat vurderes og får eksamenskarakter for seg. Kandidaten skal ikke vurderes i hele læreplanen til eksamen. Omfanget vil variere ut fra eksamensform, tidsramme og hvordan kompetansemålene er formulert i læreplanen. Det er ikke meningen at kandidaten skal få vist like stor bredde av sin kompetanse til eksamen som ved standpunktvurderingen. Eksamensoppgavene består av tema og/eller problemstilling for forberedelsen, og oppgaver til eksamensdagen.
Eksamensoppgavene skal være utformet slik at kandidaten kan få vist sin kompetanse. Kandidatene skal ha individuelle eksamensoppgaver, men oppgavene trenger ikke å være unike. Det betyr at elementer fra oppgavene kan gjenbrukes. En del av eksamen skal være uforberedt og ukjent for kandidaten.
Reell eksamenstid skal ikke overskride 5 timer for én kandidat ved praktisk eksamen. Det betyr at eksamenstiden kan deles opp i bolker. Eksamen gjennomføres fortrinnsvis individuelt, men flere kandidater kan være i samme lokale samtidig.
Eksamen inneholder oftest en praktisk del som tar utgangspunkt i tema fra forberedelsen. Den praktiske delen vil ofte etterfølges av en fagsamtale, eller samtalen kan foregå mens den praktiske oppgaven utføres. Formålet med samtalen er at kandidaten skal få anledning til å vise sin kompetanse, både i forhold til den forberedte oppgaven fra forberedelsen, og relaterte og øvrige deler av læreplanen.
Sensorene er til stede under eksamen, og kan stille spørsmål underveis og i etterkant av den praktiske gjennomføringen der det er naturlig. Alle kompetansemål vil kunne trekkes inn under den uforberedte delen av den enkelte kandidatens eksamensgjennomføring. Det vil si at det kan stilles spørsmål i flere relevante deler av læreplanen enn det som kan leses ut av forberedelsen. Det er den kompetansen kandidaten viser under eksamen som skal vurderes.
I noen fag vil det være nødvendig med praktiske ferdigheter/prosedyrer for å vise kompetanse. Det forutsettes at kandidatene kan vise praktisk kompetanse i henhold til kompetansemålene i læreplanen, men der er ingen krav om oversikt/prosedyrelister el.l.
Eksamen skal vurderes av to sensorer. Den ene sensoren kalles eksaminator/sensor 1, og den andre kalles sensor 2.
Det er kompetansen kandidaten viser under eksamensgjennomføringen som skal vurderes. Arbeid fra forberedelsestiden er ikke en del av vurderingsgrunnlaget. Karakteren settes på individuelt grunnlag. Sensorene skal lete etter den kompetansen kandidaten har, og ikke lete etter det kandidaten ikke kan.
I hvilken grad grunnleggende ferdigheter, kjerneelementer og hovedområder skal legges til grunn i vurderingen av den faglige kompetansen, vil avhenge av hvordan man gjenfinner disse i læreplanen. Kompetansemålene er grunnlaget for vurderingen av den fagkompetansen kandidaten formidler under eksamen.
Når sensorene har diskutert seg frem til en karakter, skal kandidaten umiddelbart få vite karakteren. Dersom sensorene er uenige om karakteren, er det sensor 2 som avgjør karakteren.
Kandidaten skal få opplyst karakteren, og en begrunnelse for denne, i henhold til forskrift til opplæringsloven § 10-3. Begrunnelsen gis muntlig av sensor 2.
Kandidaten har rett til å klage på formelle feil som kan ha hatt noe å si for eksamensresultatet, jamfør Opplæringsforskrifta § 10-8. Eksamensskolen har ansvar for å veilede kandidaten ved spørsmål om klage.
Dersom kandidaten får medhold i en klage, blir eksamenskarakteren annullert. Kandidat som får karakteren annullert, kan velge å gå opp til ny eksamen, jf. Opplæringsforskifta § 9-37. Privatister som ikke har standpunktkarakter i faget, må gå opp til eksamen på nytt dersom de vil ha utstedt vitnemål.
Hvis kandidater ikke møter til eksamen, eller trekker seg i løpet av forberedelsestiden, regnes de som "ikke møtt". Kandidater som trekker seg fra eksamen av andre grunner enn sykdom, etter at eksamenstiden har begynt, regnes som deltatt, og eksamen skal vurderes til karakteren 1-en. Kandidater som blir syke under eksamen må levere legeattest som dokumenterer sykdom på eksamensdagen, senest innen 3 dager etter eksamen. Kandidaten registreres som «ikke møtt», og vil ha rett til ny eksamen i neste eksamensperiode.
De overordnede retningslinjene må sees i sammenheng med fagspesifikke retningslinjer for fag hvor dette foreligger. Fagspesifikke retningslinjer vil i noen fag gi tilleggsopplysninger om forberedelse, eksamensgjennomføring og/eller hjelpemidler. Ved eventuell uoverensstemmelse mellom overordnede retningslinjer og fagspesifikke retningslinjer, er det de de overordnede retningslinjene som gjelder.
Spørsmål til retningslinjene rettes til Eksamenskontoret i Agder: eksamen@agderfk.no