Hvert år har ca. 5000 elever på yrkesfaglige utdanningsprogram i Agder fylkeskommune faget yrkesfaglig fordypning (YFF). Faget er et viktig verktøy for formidling til læreplass, og deler av opplæringen gjennomføres ofte som praksis på en arbeidsplass. Samarbeid mellom skole, arbeidsliv og opplæringskontor er sentralt når opplæringen i YFF skal organiseres. Systematisk arbeid med faget kan gi elevene økt mulighet for å få lærekontrakt etter en periode med arbeidspraksis i bedriften.
Informasjon og forskrift om YFF fra Utdanningsdirektoratet
Yrkesfagleg fordjupning
Forskrift om yrkesfaglig fordypning for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene (YFF)
Alle elever som går på et yrkesfaglig utdanningsprogram har faget yrkesfaglig fordypning (YFF). Gjennom fordypning i kompetansemål fra læreplanen for Vg3 får elevene mulighet til å veksle mellom læringsarenaer, og bli kjent med innhold, oppgaver og arbeidsmåter i yrket de interesserer seg for. Skoler, opplæringskontor og bedrifter samarbeider om opplæringen elevene får, og mye av opplæringen skjer i bedrift. Omfanget av faget er 168 årstimer på Vg1 og 253 årstimer på Vg2.
Yrkesfaglig fordypning (YFF) skal:
- gjøre det mulig å veksle mellom læringsarenaer, og gi elevene mulighet til å oppleve realistiske arbeidssituasjoner i læringsarbeidet
- gi elevene et godt grunnlag for å velge lærefag, og en mulighet for å knytte kontakt med mulige lærebedrifter
- gi elevene en opplæring som er relevant for deres framtidige yrkesutøvelse
- bidra til å introdusere elevene for arbeidslivet, og gi regionalt og lokalt arbeidsliv mulighet til å definere innholdet i opplæringen i tråd med lokale kompetansebehov, basert på læreplaner i aktuelle fag
- gi elevene mulighet til å prøve ut ett eller flere aktuelle lærefag. De skal få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer yrkene utdanningsprogrammet kvalifiserer dem for, og få mulighet til å fordype seg i kompetansemål fra læreplanene på Vg3-nivå
- gi elevene mulighet til å ta fellesfag i fremmedspråk eller programfag fra studieforberedende utdanningsprogrammer, og fellesfag fra Vg3 påbygging til generell studiekompetanse
Agder fylkeskommune har utarbeidet rammeplan for YFF. Rammeplanen gir felles retningslinjer for organisering, og følges av alle offentlige videregående skoler i Agder. Felles utgangspunkt for organisering, innhold, vurdering og dokumentasjon sikrer enhetlig praksis, og forutsigbarhet for bedriftene i samarbeidet med skolene.
Skoleeiers forsvarlige system for gjennomføring og dokumentasjon fra YFF sikres gjennom rammeplanen, (jf. opplæringsloven § 13-10). Skoleeier har ansvaret for at det blir utarbeidet lokale læreplaner i YFF, at opplæringen blir gjennomført i samsvar med planene, og at elevene blir vurdert ut fra kompetansemålene i de lokale læreplanene.
Skolene har frihet til å velge lokal organisering og innhold i YFF innenfor rammeplanens malverk. Oversikt over den enkelte skolenes lokale organisering og innhold ligger på skolens hjemmeside.
Det er den enkelte skolens ansvar å organisere, periodisere og gi innhold i YFF. Avdelingsleder har ansvar for utarbeidelse, oppdatering og dokumentasjon av lokal læreplan i samarbeid med lærere på avdelingen og arbeidsliv. Lokale læreplaner er basert på de nasjonale kompetansemålene, og det skal framgå av planen hvilke kompetansemål som ligger til grunn for opplæringen. Det er sentralt å legge til rette for yrkesretting og relevans.
Når eleven tar YFF i bedrift, er det arbeidsoppgavene bedriften kan tilby ved tidspunktet for utplasseringen som bestemmer hvilke kompetansemål eleven skal arbeide med.
Skolene setter stor pris på samarbeidet med lokalt arbeidsliv og mulighet for arbeidspraksis for elever. På denne måten kan vi sammen gi elevene best mulig opplæring og mulighet til å lykkes i arbeidslivet.
YFF skal styrke elevene sin mulighet til treffsikre valg for videre utdanning eller yrke. YFF er viktig for å øke gjennomføringen i utdanningsløp som fører fram til yrkeskompetanse.
Samarbeidsavtale mellom elev-skole og arbeidsplass setter rammer for organisering av arbeidspraksis (Se vedlegg under maler). Malen er felles for alle utdanningsprogram i Agderskolen, og det legges inn kontaktinformasjon, avtalt arbeidstid mm. Alle skoler skal gi elevene minimum en dag med grunnleggende HMS-opplæring før elevene møter første gang i arbeidspraksis. All HMS-opplæring dokumenteres, og dokumentasjonen følger med avtalen om arbeidspraksis.
Agder fylkeskommunes ordensreglement gjelder også når eleven tar YFF i bedrift. Fravær i all opplæring reguleres i forskrift til opplæringsloven Fraværsgrense Udir-3-2016. Faglærer har ansvaret, men må samarbeide tett med bedriften, i spørsmål som gjelder orden/adferd og fravær.
Fordeling av ansvar:
- Skolene forbereder elevene til YFF i bedrift og følger opp underveis. Faglærer er tilgjengelig for både elev og bedrift for å løse eventuelle utfordringer.
- Skolen tar ansvar for at partene inngår skriftlig samarbeidsavtale om arbeidspraksis.
- Bedriften gir eleven relevante arbeidsoppgaver og veileder eleven.
- Eleven bør få en fast veileder/kontaktperson i bedriften og skal dokumentere hvilke arbeidsoppgaver hun/han utfører i perioden med opplæring i bedrift.
- Vurdering og karaktersetting er faglæreren sitt ansvar, men vil også bygge på bedriften sine tilbakemeldinger.
Elever som får opplæring i bedrift i YFF er omfattet av Agder fylkeskommunes kollektive ulykkesforsikring. I henhold til lovverket må disse elevene i tillegg ha yrkesskadeforsikring når de er i arbeidspraksis i bedrift.
Fylkeskommunen har etter loven ikke mulighet til å melde disse elevene inn i egen forsikringsordning for yrkesskadeforsikring. Derfor må bedriften hvor eleven er i arbeidspraksis sørge for at eleven er omfattet av bedriftens yrkesskadeforsikring. Mange bedrifter vil allerede ha tatt høyde for at antall ansatte som man har yrkesskadeansvar for varierer med +/- 5 til 10 prosent.
Enkeltpersonsforetak uten egne ansatte er ikke lovpålagt å ha yrkesskadeforsikring. Da vil skolen tegne yrkesskadeforsikring på eleven. Skolene følger interne rutiner for dette, ref. Samarbeidsavtale.
Faglærer:
- bruker god tid på å informere elevene om arbeidslivet sine krav og forventninger og vurdere om noen av elevene trenger ekstra støtte til YFF i bedrift. Skolens karriererådgiver har et særskilt ansvar for å oppfylle elevens rettigheter til yrkes- og utdanningsvalg, jf. Opplæringslovens forskrifter §§ 22-1 og 22-3
- kjenner skolens organisering av YFF og lokal læreplan
- har kontakt med skolens nettverk av bedrifter eller opplæringskontor og avtaler YFF i bedrift for sine elever, eventuelt i samarbeid med formidlingskoordinator
- er ansvarlig for å inngå avtale mellom partene om arbeidspraksis, ref. Mal, og bistår ved innhenting av nødvendige dokumenter, for eksempel politiattest der det er påkrevd
- setter rammer for dokumentasjon i løpet av praksisperioden
- dokumenterer hvilken HMS- opplæring elevene har fått på skolen, føres inn i samarbeidsavtalen
- har ansvar for å at det blir gjennomført underveisvurdering og at elevene er kjent med grunnlag for standpunktkarakter
- oppdaterer elevens plan sammen med eleven gjennom skoleåret så informasjonsgrunnlag til vedlegg til kompetansebevis er klart
- har ansvar for å innhente tilbakemeldinger og underveisvurderinger fra YFF-bedriften og at dette blir en del av sluttvurderingen
- følger opp elever i arbeidspraksis, enten ved fysisk oppmøte, videosamtale eller andre digitale flater
- har et særskilt ansvar for elevene i YFF og skal være tilgjengelig både for elev og bedrift
- skal veilede og støtte elevene i søknadsprosessen om læreplass, i samarbeid med formidlingskoordinator, rådgiver m.fl.
Opplæringen i YFF dokumenteres gjennom et vedlegg til kompetansebeviset som eleven får på slutten av skoleåret. Vedlegget skal inneholde følgende:
- opplæringens omfang, i bedrift og skole
- oversikt over kompetansemålene eleven har jobbet med
- navn på bedrift(er) der eleven har vært i arbeidspraksis, og tidsrammer for praksis