Agder fylkeskommune har i flere år fått utarbeidet en rapport som sammenstiller fellingsdataene fra forrige jakt. Rapporten er utarbeidet av Faun Naturforvaltning AS og basert på data fra jegere i Agder, hvor jaktvaldene årlig rapporterer etter at jakta er slutt. Rapporten tar også for seg bestandsvurderinger og gir konkrete råd for forvaltningen av hjorteviltet i den enkelte kommune.

Dataene fra forrige jaktsesong viser at det igjen ble satt ny fellingsrekord for hjort i Agder, og at det for første gang ble felt flere hjort enn elg. Det ble felt til sammen nesten 3000 elg og hjort i Agder sist jakt, en økning på ca. 300 dyr fra året før. Antall felt hjort (1630) var for første gang høyere enn antall felt elg (1361), og hjorten utgjør dermed den viktigste jaktressursen i fylket.

Rådgiver i Agder fylkeskommune, Katrine Gunnarsli forteller at rapportene gir viktige svar og status for bestanden. 

–Fellingsdataene kan si oss mer enn bare antallet dyr som felles - for eksempel kan vi se at kondisjonen for hjort fortsatt er akseptabel. For elg derimot er bestandskondisjonen dårlig. Elgkalvene i Agder har fortsatt svært lav vekt og aldri har antallet elgkuer som får kalv vært så lavt som nå. 

Hjort 

Bestanden av hjort i Agder ser fremdeles ut til å øke, slik den har gjort siden den kom til Agder for 30-40 år siden, og til tross for at vi hvert år de siste årene har satt nye fellingsrekorder. Fellingstallene har nær tredoblet seg siden 2014. Tallene viser at tetthetsavhengige faktorer som reduserte slaktevekter har begynt å komme til uttrykk. 

–Vi ser nå en svak negativ trend i snittvekter for kalv og ungdyr for siste treårsperiode. Nedgang i slaktevekt er påvirket av tetthet av hjort og tilgangen på mat, og er et uttrykk for bestandskondisjonen. Slaktevektene er fortsatt akseptable sett for Agder samlet, men det er viktig at hjortebestanden ikke fortsetter å skyte i været, sier Gunnarsli

Ifølge rapporten har flere av kommunene nå trolig oppnådd maksimal størrelse på hjortebestanden av hva som anbefales med hensyn til at bestanden skal være bærekraftig.  

–Det er i hovedsak vi, gjennom jakt, som styrer utviklingen av hjortebestanden, sier Gunnarsli Utfordringen ligger i å kontrollere bestandsveksten og å stabilisere bestanden på et bærekraftig nivå. Dette med sikte på å unngå dårligere kondisjon på hjorten for kommende år, og også å unngå økte beiteskader på innmark og skog som en konsekvens av høy tetthet av hjort. Om vi skyter mindre enn årlig tilvekst, altså antallet kalver som blir født det året, vil bestanden vokse. Det er det som skjer nå. Til tross for økte fellingstall og generelt høye kvoter fortsetter bestanden av hjort å øke. Når jaktuttaket ikke har en bestandsreduserende effekt, må man fokusere på uttak av koller om bestanden skal ned eller veksten bremses. For hjort anbefales derfor en høyere avskytning og flere hodyr i uttaket enn i dag. For å opprettholde en god aldersstruktur anbefales likevel å ikke ha et for høyt uttak av voksen bukk.

Elg

–Bestanden av elg viser nå igjen en svak nedgang etter at bestanden de foregående år så ut til å stabilisere seg. Dette er bra. Nedgangen i år bekrefter at stabiliseringen de siste årene ikke var et uttrykk for at elgbestanden var mer bærekraftig, men var et resultat av lavere jaktuttak. Bestandskondisjonen for elg har imidlertid heller ikke nå vist forbedring. Den dårlige bestandskondisjonen viser seg ved lave slaktevekter og lave kalve- og tvillingrater. Med dette menes at elgen veier for lite og får få kalver. Kalve- og tvillingratene for sist sesong var de laveste som noen gang er registrert i Agder, sier Gunnarsli.

Den lave bestandskondisjonen og produksjonen kan skyldes flere forhold. Den regionale beitetaksten som ble gjennomført i Agder i 2021 viser at de viktigste beitetreslagene for elg i regionen er overbeitet og avdekker at begrensninger i mattilgangen er en viktig årsak. I tillegg vil faktorer som genetisk lav variasjon, negativ trend med at «små dyr avler små dyr», klimaendringer med mer snørike vintre og varmere somre, samt summen av arealinngrep i regionen kunne ha betydning. I sum antar vi at økosystemets bæreevne for elg i regionen er svekket.

Den viktigste bestandsregulerende faktoren vi kan styre er jaktuttak. Ut fra mål om bedring i bestandskondisjonen er rådet klart; elgbestanden må fortsatt reduseres til et nivå slik at den er bærekraftig og innenfor bæreevnen som økosystemet har. Det betyr at vi fortsatt må ha et høyt uttak av elg i fylket. I moderne elgforvaltning er det i den sammenheng fornuftig å ha et hardt jaktpress på individer med dårlig kondisjon fremfor å fastholde på tradisjonell fordeling på alder og kjønn. Det anbefales altså å ha et høyt uttak, men at man unngår å felle de største produksjonsdyra da disse bidrar best til produksjon av nye store kalver som har størst sannsynlighet for å overleve.  

Dokumenter:

Ønsker du rapporten tilsendt som pdf? Ta kontakt med Katrine Skajaa Gunnarsli, katrine.skajaa.gunnarsli@agderfk.no. 

Nyttige Lenker: 

Nasjonal database fra jakt på blant annet elg og hjort 
Veileder for forskrift om forvaltning av hjortevilt
Miljødirektoratet om jakt: jakt, felling, fangst og friluftsliv
Forskrift om forvaltning av hjortevilt
Forskrift om jakt- og fangsttider