Arealregnskap for Agder 2022 gir for første gang en samlet oversikt for fylket om:  

• arealer som er tatt i bruk enten ved å være bebygd eller opparbeidet  
• fordeling av arealtyper 
• planlagt arealbruk  

Foto av tettstedet Åmli i Agder. Agder fylkeskommune

Dette er informasjon som per i dag finnes hver for seg, men som arealregnskapet synliggjør samlet.

Presentasjon av arealregnskapet

Arealer som er bebygd eller opparbeidet er basert på Statistisk sentralbyrås (SSB) datasett for arealbruk (2022). Arealtypeinformasjon er basert på datasettene AR5 og AR50 (arealressurs), mens planinformasjonen bygger på kommuneplaner, kommunedelplaner og reguleringsplaner.

– Arealregnskapet knytter informasjonen fra disse datakildene sammen. Det gjør at man enkelt får fram omfang av, og type arealer som kommunene gjennom planer åpner for å omdisponere, hvilke arealtyper vi har lite eller mye av, og hvordan vi har utnyttet arealene fram til i dag, sier avdelingsleder Gunnar Ogwyn Lindaas i avdeling for analyse. Samtidig er det viktig å presisere at arealregnskapet er en analyse, og at det ikke erstatter offisiell statistikk på tema som omfattes.

Formålet med et arealregnskap

Et regnskap beskriver hva som er brukt og hvilke endringer som har skjedd. I arbeidet med arealregnskap for Agder 2022 har vi utforsket ulike måter å se bakover i tid på, for å kunne si noe om hvilke arealendringer som har skjedd de siste fire årene. Dette har imidlertid vist seg å være svært vanskelig med de datagrunnlagene som finnes i dag. Det skyldes tilgjengelige datas oppdateringsfrekvens, datakvalitet og metodikk. Fokuset vårt har derfor dreid til å etablere et 0-punkt. Arealregnskapet presenterer derfor status i arealtypefordeling, bebygde og opparbeidede arealer og budsjettert arealbruk i form av vedtatte arealplaner per desember 2022.  

– Ambisjonen framover er å presentere arealregnskap hvert fjerde år, i forbindelse med at kommunene og fylkeskommunen skal utarbeide planstrategier. Arealregnskapet vil være en del av kunnskapsgrunnlaget, og på den måten være et bidrag inn i diskusjonen om hvordan vi skal bruke arealene i Agder. Vi skal ivareta framtidas arealbehov uten at det går på bekostning av natur og klima. Arealregnskap gjør det enklere å evaluere de planene vi har i dag ut ifra denne problemstillingen, forklarer Lindaas

Arealtyper i Agder 

Arealregnskapet medregner alt areal ut til 1 nautisk mil utenfor grunnlinja (som er virkeområdet til plan- og bygningsloven), og Agders totale areal er da på 18 165 km2. Skog er den arealtypen det er mest av (over 8 600 km2). Skog er imidlertid ikke bare skog, men også den arealtypen som flest arter er knyttet til. Dermed er skog svært viktig for naturmangfoldet. 

Regnskapet inneholder ikke informasjon om naturverdi eller naturtyper, men nyanserer arealtypene med de egenskapene som er registrert i arealressurskartene.  For arealtypen skog er dette egenskapene “treslag”, “produksjonsevne” og “grunnforhold”.  

Arealer som er bebygd eller opparbeidet 

Med bakgrunn i SSB’s datasett for arealbruk (2022), estimerer vi at ca. 368 000 dekar (368 km2) av Agder er bebygd eller opparbeidet. Til sammenlikning er Vegårshei kommune ca. 356 km2. Bebygd eller opparbeidet omfatter samferdsel og bebygd areal, men ikke kraftoverføringer eller vannmagasiner. Ca. 1/3 av arealet er direkte knyttet til bygningskropper og vegbane (SSB 10781). Det første tallet avviker litt fra offisiell statistikk (SSB 09594), fordi vi har trukket fra golfbaner og alpinanlegg (hos SSB er sluttsummen høyere – ca. 377 km2). 

I Agder har vi tatt i bruk ca. 85 km2 til boligbebyggelse, 40 km2 til fritidsbebyggelse og 30 km2 til næringsbebyggelse og tjenester. Infrastruktur, herunder veier, parkeringsareal, jernbane mm. står for det største arealbeslaget, med nesten 150 km2. 

Arealplaner i Agder 

I arbeidet med arealregnskap i Agder har vi laget en planmosaikk av alle gjeldende kommuneplaner, kommunedelplaner og tilgjengelige digitale reguleringsplaner. Vi har forsøkt å:  

1. fremstille et så presist bilde av hva som er lovlig arealbruk ved bruk av arealformålsflater fra gjeldende planer. 
2. identifisere hvilke konkrete areal, det vil si hele og deler av byggeområder som antas å fremdeles ha et utbyggingspotensiale. Disse primært jomfruelige arealene har vi kalt planreserve.  

– Totalt viser arealregnskapet at vi har over 620 000 dekar (620 km2) byggeområder i planer i Agder. Dette arealet er noe mindre enn Birkenes kommune. I underkant av 200 000 dekar av det som er definert som byggeområder i planer er allerede bebygd eller opparbeidet (det øvrige bebygde eller opparbeidede arealet som kommer frem av SSB arealbruk ligger da utenfor byggeområder – typisk i landbruks-, natur- og friluftsområder (LNFR). Dette gir dermed over 400 kvadratkilometer byggeområder som enda ikke er tatt i bruk, men her vil en også finne arealer som ikke enkelt lar seg ta i bruk, forteller Lindaas.

– Vi har vurdert det som viktig å forsøke å peke på akkurat hvilke av de ubebygde byggeområdene som innehar et reelt utbyggingspotensial, heretter kalt planreserve. Denne planreserven har vi anslått til ca. 230 av 400 kvadratkilometer (tilsvarer litt mer enn Tvedestrands landareal). Av denne planreserven er ca. 130 km2 planlagt til fritidsbebyggelse, 38 km2 til boligformål og 19 km2 til næringsformål. Det vil si mer enn tre ganger mer til hytter enn det vi har brukt fram til i dag, 40% mer til bolig og 50% mer til næring. Hvis alle disse områdene bygges ut, vil det potensielt gi et bortfall av 14 km2 myr, 5 km2 dyrka mark og 171 km2 skog. 

I tillegg til denne planreserven kommer hele 200 km2 byggeområder som ikke er bebygd, men som vi allikevel ikke har valgt å plassere i planreserven. Dette store arealet består både av inneklemte flater innenfor bolig- eller hytteområder og større byggeområder som vi er usikre på. Det vil si at disse 200 km2 kan inneholde utbyggingspotensial som vi ikke har identifisert. Siden vi ønsker å være sikre på at estimatet av planreserven viser hva som reelt kan brukes av arealene, har vi vært konservative i våre vurderinger.

Det er også veldig viktig å være oppmerksom på at vi ikke har beregnet potensialet for verken fortetting eller transformasjon i arealregnskapet. En stor andel av nye boenheter i Agder etableres (og vil fortsatt etableres) på denne måten. 

Videre arbeid med arealregnskap 

– Dette er første generasjons arealregnskap. Vi jobber fremdeles med metodeutvikling, og i neste generasjon vil produksjonen kunne bli gjort på en litt annen måte. Vi velger allikevel å publisere nå, og håper på tilbakemeldinger som kan hjelpe oss til å forbedre innsynsløsning og metode med det som formål at arealregnskapet blir mest mulig nyttig for alle, sier Lindaas

– Arealregnskapet inneholder ikke informasjon om naturverdier. Det er fordi det per i dag ikke finnes heldekkende data om økosystemers utbredelse, naturtyper eller arters leveområder. Vi følger imidlertid med på det som utvikles på området, og håper vi vil være i stand til å presentere naturregnskap i en ikke altfor fjern framtid, avslutter avdelingsleder Lindaas.

Presentasjon av arealregnskapet