Ungdata: Det går greit i Agder

I dag starter den to-dagers lange Ungdata-konferansen, hvor forskere vil gi større innblikk i hvordan unge på Agder har det. Tallene viser at ungdom i Agder har det stort sett bra. Likevel er det flere grunner til bekymring, og stadig flere yngre jenter sier de sliter med stress, press og psykiske plager.

Nesten 300 deltagerne, som både består av unge fra alle kommunene i Agder og voksne som jobber med unge, vil være til stedet på konferansen. 

Mange har det bra

Hele 89 prosent av de 17 000 ungdommene som har svart på Ungdata-undersøkelsen i Agder sier de er enige i utsagnet «livet mitt er bra». De har nære venner de kan stole på (84 prosent), er fornøyde med foreldrene sine (85 prosent) og har stor tro på at de kommer til å få et godt og lykkelig liv (70 prosent).

– Dette er gode nyheter. Mange fryktet at pandemien skulle få store negative konsekvenser for ungdoms helse, men det ser ikke ut til å ha slått til. De fleste ungdommer i Agder er klare på at de har et godt liv i dag og har tro på at de også kommer til å leve lykkelig i fremtiden, sier Rosanne Kristiansen, spesialrådgiver i KORUS Sør.

Men selv om det står bra til med de fleste ungdommene i Agder og andelen psykiske helseplager totalt sett har gått noe ned, er det ikke alt som er greit. Plager som angst, nervøsitet og indre uro har økt siden 2019. På spørsmål knyttet til fysisk og psykisk helse, sier 18 prosent at de har opplevd psykiske helseplager sist uke, 19 prosent forteller at de har skadet seg med vilje de siste 12 månedene, og 35 prosent har vært mye plaget med hodepine sist måned.

Kjønnsforskjeller

Sammenligner vi gutter og jenter, er det særlig jentene som sliter. De er oftere ensomme, mindre fornøyd med egen helse og er langt oftere plaget av ulike psykiske og fysiske helseplager. Hele 41 prosent av jentene i videregående skole sier de har opplevd nervøsitet og indre uro, og 29 prosent sier de stadig er redde og engstelige. Blant guttene, sier mellom 11 og 19 prosent at de har kjent på de samme følelsene.

– Det er grunn til å reflektere over flere av kjønnsforskjellene vi finner sier direktør for folkehelse i Agder fylkeskommune Vegard Nilsen. Langt flere jenter enn gutter kjenner på psykiske symptomer, press og stress samtidig som de oppnår klart bedre skoleresultater. Ungdommene lever i de samme omgivelsene, men opplevd helse og livskvalitet er vesentlig forskjellig. Skolen, som passer best for jentene, ser ikke ut til å bidra positivt til den psykiske helsa, mens guttene ikke kjenner på de samme vanskelige følelsene i skolen, tross lavere mestringsgrad, forteller Nilsen.

ANDRE FUNN

Gruer seg til skolen

Gjennom de tre siste Ungdata-undersøkelsene, sier stadig flere at de gruer seg (30 prosent) eller kjeder seg på skolen (77 prosent). Hele 63 prosent av jentene sier de ofte eller svært ofte blir stresset av skolearbeidet, mens 34 prosent av guttene sier det samme.

Mer skjermbruk

73 prosent sier de bruker tre timer eller mer på skjerm hver dag. Det er en økning fra 63 prosent i 2019. Jenter og gutter bruker omtrent like mye tid, men mens guttene gamer, er jentene på sosiale medier. Her er flere ungdommer tydelige på at skjermbruk ikke bare er negativt, men også gir dem flere muligheter, som å få venner fra hele verden med tilsvarende interesser.

Et hemmelig liv

Selv om ungdommen melder at de har et godt forhold til foreldrene sine, sier hver 4. elev at de forsøker å holde fritiden sin skjult for foreldrene. 

Færre deltar i organiserte fritidsaktiviteter, men flere trener jevnlig

Andelen ungdom som sier de deltar i organiserte fritidsaktiviteter har gått ned sammenlignet med 2019. Samtidig svarer flere at de trener regelmessig, og siden 2016 har andelen som trener på helsestudio økt fra 24 prosent til 35 prosent.

Mindre rus

Sammenligner vi tallene fra Agder med resten av landet, er det færre som sier de har vært beruset på alkohol enn ellers i landet og vi ser også en nedgang i bruk av cannabis. På videregående skole, sier 12 prosent at de har brukt cannabis. På landsbasis melder 15 prosent om det samme.

ET DYPDYKK I TALLENE

I rapporten Ung i Agder, har KORUS Sør i tillegg til en oversikt over resultatene fra undersøkelsen, gjort et dypdykk i utvalgte resultater om temaene søvn og søvnvansker, ungdom og beruselse og ungdom og bruk av illegale rusmidler.

I kapittelet om søvn og søvnvansker, blir søvnmønster sett i sammenheng med hva ungdommene selv rapporterer om fysiske og psykiske vansker. Resultatene viser en sterk sammenheng mellom søvn og lettere psykiske helseplager.

Hele 44 prosent av jentene som sier de har sovet seks timer eller mindre har et høyt nivå av psykiske helseplager. Den samme gruppen melder om dårligere livskvalitet. De er mer plaget med fysiske og psykiske helseplager, skulker oftere og bruker mer tid på skjerm.

– På dette området har vi per i dag ikke nasjonale tall, og det gjør resultatene fra Agder ekstra spennende. Det ser ut til å være klare sammenhenger mellom søvn og psykisk helse, derfor håper vi nå dette løftes opp og blir en obligatorisk del av Ungdata-spørreskjemaet, sier Ingvild Vardeim, spesialrådgiver i KORUS Sør.

FAKTA:

  • Rapporten Ung i Agder er utarbeidet av Asle Bentsen, Rosanne Kristiansen, Ingvild Vardheim og Anne-Kristin Imenes i KORUS Sør. Representanter fra fylkeskommunen og kommunene har kommet med innspill underveis.
  • Dette er den tredje rapporten KORUS Sør har utarbeidet i Agder. (Tidligere runder var i 2016 og 2019)

 

Ungdata-undersøkelsen

Siden Ungdata-undersøkelsen for første gang ble gjennomført i 2010 har rundt en million ungdommer deltatt. Det betyr at vi i dag har et veldig godt utgangspunkt, både for å se på hvordan ungdom har det akkurat nå, men også for å se på utvikling og endringer over tid. For flere kommuner har Ungdata blitt et viktig verktøy i den politiske beslutningsprosessen og et utgangspunkt for å iverksette lokale tiltak som bidrar til et bedre tilbud til ungdom. Det er NOVA ved OsloMet som har det faglige og juridiske ansvaret for undersøkelsen. KORUS sin oppgave er å veilede kommuner og fylkeskommuner i planlegging og gjennomføring. Vi bistår i tillegg med analyse og tolkning av resultatene og bidrar i forbindelse med iverksettelse av kunnskapsbaserte tiltak.

Undersøkelsen i Agder ble gjennomført på alle ungdomsskoler og videregående skoler i fylket våren 2022.

Til toppen