Prosjektet er interessert i å kartlegge hvordan folk bruker nasjonalparken. Spesielt fritidsfiskere har verdifull kunnskap og erfaring som prosjektet trenger. Astrid Winnberg Skoge

For å ta vare på livet i havet i Agders marine nasjonalpark, Raet Nasjonalpark er det satt i gang et samarbeidsprosjekt mellom Agder fylkeskommune, Arendal, Grimstad og Tvedestrand kommune, Raet Nasjonalparkstyre, Havforskningsinstituttet, og flere andre aktører.  

Formålet er å styrke økosystemene slik at vi egder kan høste bærekraftig av havet også i fremtiden og gjenoppbygge økosystemene langs kysten vår til et robust nivå. Dette krever kunnskap om hvordan de marine økosystemene virker i samspill, hvordan områdene brukes i dag, og hvilke tiltak som gir effekt. Dette er utgangspunktet for Bevar Raet.

Balanse mellom vern og bruk

–Det er lange tradisjoner for å bruke kysten i Agder, noe prosjektet er svært bevisst. Et av hovedmålene i «Bevar Raet»-prosjektet er at prosjektet skal gjennomføres på en måte som gir balanse mellom brukerinteresser og økt vern slik at brukerne er med på laget og vernet fungerer bedre over tid. Prosjektet er opptatt av å kartlegge hvordan folk bruker sjøområdene i og rundt nasjonalparken, sier Astrid Winnberg Skoge, spesialkonsulent i avdeling for bærekraftig utvikling i Agder fylkeskommune.

Fokus på fiskere

Prosjektet har god dialog med mange yrkesfiskere i nasjonalparkkommunene og har i løpet av 2023 fått gode innspill derfra. Det er nå et ønske å få mer kunnskap om fritidsfisket i området. 

–Ivrige fritidsfiskere er en gruppe som sitter på mye kunnskap om naturen og hvordan folk forholder seg til den. Jo mer kunnskap vi har, jo bedre er grunnlaget for å lage en forvaltningsplan som nettopp gir balanse mellom brukerinteresser og økt vern, sier Skoge.

Målet er å nå ut til flest mulig og få god kunnskap om mange typer bruk; fiske, bading, seiling, dykking og alt annet. Kunnskapen samles inn gjennom en brukerundersøkelse hvor folk kan tegne inn områder i kartet for å informere om for eksempel viktige fiske- eller badeplasser.

Frem til slutten av 2023 kan du bidra til kunnskapsgrunnlaget ved å svare på brukerundersøkelsen. 

Godt verktøy

–Bevaringsområder er et godt verktøy for å ivareta biologisk mangfold, sier Havforskningsinstituttets representant i prosjektet, Alf Ring Kleiven. Kleiven er en av Norges fremste forskere på marine bevaringsområder. 

Skagerrak er betydelig påvirket av klimaendringene og andre menneskeskapte aktiviteter, særlig fiskerier. Dette konkluderte Havforskningsinstituttet med i sin rapport «Status for miljøet i norske havområder» fra 2023. 

Status for miljøet i norske havområder | Havforskningsinstituttet (hi.no) 

Mange arter er rødlistet, planktonsamfunnene er i endring, vannet formørkes og økosystemene er i ubalanse.

–I marine bevaringsområder som har strenge reguleringer på fiske ser man at fisk og skalldyr blir flere og større. Også det biologiske mangfoldet øker. Det kan være ulik grad av effekt på ulike områder. Hovedårsakene til dette er størrelse på området, hvor strenge reguleringene er, hvor isolerte de er fra fiskeripåvirkning på grenser og hvor gamle de er, sier Kleiven.

Raet nasjonalpark trenger din hjelp. Astrid Winnberg Skoge

Viktig prosjekt

Marit Grefstad (Ap), er kommunepolitiker i Grimstad og sitter i styringsgruppen i Bevar Raet. Hun har også være vara til styret i Raet Nasjonalpark fra starten av, og er opptatt av klima- og naturkrisen vi ser i vår tid. 

–Dypest sett håper jeg at vi oppnår en holdningsendring til at liv og mangfold i og ved havet verdsettes og ivaretas. Konkret håper jeg at vi klarer å få bred og kollektiv oppslutning fra ulike brukergrupper i vår vakre nasjonalpark. Jeg håper på ærlighet og ansvarlighet også når vi møter på interessekonflikter.

Bakgrunn for prosjektet

• Havforskningsinstituttet har fastslått at Skagerrak er betydelig påvirket av klimaendringene og andre menneskeskapte aktiviteter, særlig fiskerier. 
• På Naturtoppmøtet Canada i desember 2022 ble 196 deltakende land enige om en ambisiøs naturavtale for å forhindre mer ødeleggelse av natur. Et av de viktigste punktene i avtalen er «30 innen 30», som vil si at 30 prosent av hav- og landområder skal bevares innen 2030.
• Per 2. november 2023 var 4,5% av Norges sjøareal bevart. Nasjonalparker er inkludert i dette tallet (Miljødirektoratet) 
• Norges marine nasjonalparker har per i dag få tiltak som retter seg mot fiskerier, og regnes derfor som svakt beskyttet eller ubeskyttet etter Verdens naturvernunion (IUCN) standard for marine verneområder. 

Miljøstatus Miljødirektoratet

Status for miljøet i norske havområder, rapport av Havforskningsinstituttet

Om Raet Nasjonalpark:

• Raet Nasjonalpark er 607 km^2 stor, og 599 km^2 er sjøarealer.
• Verneformålet for områder i sjø er "særlig å ta vare på det undersjøiske landskapet med tilhørende marine arter og marine naturtyper som israndsavsetninger, skjellsandforekomster, bløtbunnsområder, ålegras- og undervannsenger, tareskog og gyteområder for fisk".  Forskrift om vern av Raet nasjonalpark, Tvedestrand, Arendal og Grimstad kommuner, Aust-Agder
• Innenfor nasjonalparken er det tre soner med trålforbud på til sammen 59 km^2. Sjøområdene er ellers åpne for fiske på lik linje med områdene rundt. 
• Fredningsområder for hummer på utenfor Flødevigen og Askerøya i Arendal overlapper også med deler av Raet Nasjonalpark. Disse regnes som separate forvaltningstiltak for å ivareta hummerbestanden, og er ikke forvaltet som en del av nasjonalparkens verneformål. Her er det forbud mot stående redskap som teiner, ruser og garn. 
  
   Fredingstider og -område for hummar

Ytterligere informasjon om Bevar Raet