Takk for invitasjonen hit til vakre Bygland og markeringen av en så stor anledning som den europeiske kulturminnekonferansen og 70 års jubileumet for den europeiske kulturkonvensjonen.

Det er stor stas å bli invitert hit og ekstra stas fordi jeg skal få fortelle dere litt om hvordan vi i fylkeskommunen arbeider med kulturminnevern.

For fylkeskommunen bidrar med veldig mye forskjellig.

Og du kan kanskje dele det vi gjør i tre kategorier

• forvaltning etter kulturminneloven og plan- og bygningsloven.
• den mer praktiske siden med rådgiving, skjøtsel og restaurering og formidling av alle slag.
• og de forskjellige tilskuddsordningene.  

Så Agder fylkeskommune er engasjert på mange plan, og i mange ulike prosjekter.

Og i dag vil jeg trekke frem en spesiell side ved kulturminnevernet på Agder.

Det er arbeidet med bygningsvern. 
 

Det hele startet med «slaget om Tyholmen» i Arendal.

Hva var det sier dere?

Jo, 12. februar 1973 var flere hundre mennesker samlet på Tyholmen i Arendal.

De var der for å protestere mot planene om at den gamle trehusbebyggelsen på Tyholmen skulle rives til fordel for et stort funksjonalistisk bygg i betong.

Det var et moderne bygg som skulle bygges i en stil som innen arkitekturen kalles for brutalisme.

Og brutalt var det; med kun betong og glass i fasadene.  

Forslag: Kan Arne si noe sånt med egne ord/uttrykk: –Jeg var 14 år den gangen og husker godt alt oppstyret med Tyholmen. For oss guttunger var det uforståelig at noen ville ta vare på stygge, skakke og gamle trehus.

Hvis han husker diskusjonen og/eller de gamle husene på Tyholmen kan han si mer om det. Og hvis det passer; hva synes han om Tyholmen i dag?

Tyholmen fikk stor betydning for bygningsvernet i Agder.

Frem til 1970-tallet var det nemlig lite satsing på bygningsvern i Agder.

Håndverkerne jobbet med nybygg og vedlikehold – ikke med restaurering og vern.  

Det var sånn tidsånden var på 1970-tallet. Det nye var bedre enn det gamle.  

Men det skjedde noe på Tyholmen som skulle få stor betydning for kulturminnevernet i Aust-Agder.

Politikerne snudde, og den gamle trehusbebyggelsen på Tyholmen skulle bevares.

Gamle, skakke og dårlige trehus fikk en ny verdi! En bevaringsverdi!

Opplæring

Restaureringsarbeidet startet altså på 1970-tallet, men det var likevel få håndverkere som hadde kunnskap om restaurering av gamle hus.

Det var mangel på kunnskap, og det var mangel på håndverkere.

Da tok kulturminnevernet i fylkeskommunen ansvar.

Det tok noen år, men på begynnelsen av 1990-tallet kom den første systematiske opplæringen i praktisk bygningsvern i Aust-Agder.

Det var arrangert av Blakstad videregående skole, håndverkerforeningen, Riksantikvaren og fylkeskommunen.

Det var praktisk opplæring i ordens rette forstand.

De restaurerte gamle loft fra Setesdal og lærte mye underveis.

Det fantes ingen formell utdanning, men håndverkere fra Nordland, Røros, samt noen russiske håndverkere deltok, i tillegg til mange Agder-håndverkere.

Opplæringen ga resultater, og snart deltok håndverkere fra Agder som instruktører på forskjellige prosjekt andre steder i landet som:

• Fiskeværet Skjærvær i Nordland
• Uthusprosjektet på Røros
• Flommen i Glomma i 1996

Håndverkere fra Agder deltok også i internasjonale prosjekt mange steder i Europa.

Her kan særlig nevnes et prosjekt i Latvia i perioden 2009 til 2014, hvor fylkeskommunen og elever fra Blakstad og Sam Eyde videregående skole, sammen med lokale håndverkere, restaurerte en gammel jødisk synagoge.

Latvierene var også i Norge og fikk opplæring i Norsk byggeskikk

Nyere tid

Etter sammenslåingen av Aust- og Vest-Agder i 2020 har vi i samarbeid med de aktuelle kommunene opprette tre lokale byggeskikksenter på Agder:

• Byggeskikksenteret i Flekkefjord
• Setesdal bygningsvernsenter på Rystad
• Bygnings og fartøyvernsenteret i Risør

Det er høy aktivitet på byggeskikksenterne hvor vi gir rådgivning til private, firma og kommuner.

Vi har kurs i tradisjonshåndverk – og opplæring i skoleverket.

Og bare for noen få dager siden arrangerte Setesdal bygningsvernsenter et pipe- og ildsted seminar på Grendi i Bygland kommune.

Vi har også samarbeidet med tradisjonshåndverklinjen på videregående skole her på Bygland.

Kopi av Borgund stavkirke

Et eksempel jeg syns er særlig gøy å nevne her er prosjektet på Rysstad hvor det er planer om å bygge en kopi av Borgund stavkirke.

For vanlige folk er det kanskje resultatet som teller; altså den ferdige stavkirken, men for kulturminnevernet er veien til målet like viktig.

Prosjektet er lagt opp sånn at håndverkere fra hele landet og utlandet skal være med i kortere og lengre perioder – og i flere perioder.

Det er beregnet at nærmere tusen håndverkere skal ha mulighet til å delta gjennom en byggeperiode på flere år.

Gjennom å bygge en ny stavkirke og løse tekniske problemer underveis – får håndverkerne ny kunnskap (eller rettere sagt; gammel kunnskap som læres på nytt).

Denne kunnskapen tar håndverkerne med seg når de skal restaurere stavkirker og bygg fra middelalderen andre steder i Norge.

Så Agder fylkeskommune har i flere ti-år satset på håndverkeren og håndverkskunnskap i kulturminnevernet.

I den lange perioden fra 1970-tallet, og slaget om Tyholmen i Arendal, og frem til i dag kan vi se at statusen til våre dyktige tradisjonshåndverkere har endret seg

Fra å være lite respektert og verdsatt - til i dag hvor de på en helt annen måte blir lyttet til.

Jeg er svært imponert over jobben tradisjonshåndverkerne gjør.

Dere er viktige for Agder.  

Takk for meg!