Seminar om bosetting og kvalifisering av flyktninger 14. september 2022

Av: Fylkesordfører Arne Thomassen

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Velkommen til fagsamling - for alle dere som jobber med bosetting og kvalifisering av flyktninger i Agder. 

Jeg vil starte med å rette en stor takk til dere alle.

Planen var at dere skulle bosette 334 personer i Agder dette året. 

Det blir nok over 2000 i stedet. 

For en jobb dere har gjort gjennom denne våren og sommeren! 

Takk for at dere har stilt opp, og fortsatt stiller opp for å løse denne store oppgaven.  


Mange mennesker har kommet til nye hjem i deres kommuner. 
De har fått trygghet – mens urolighetene og krigen pågår i hjemlandet. 
Her er det mange historier. 
Det har kommet mange kvinner, mange barn og flere eldre personer enn forventet. 
Samtidig som dere bosetter et svært høyt antall flyktninger fra Ukraina, så tar dere også imot flyktningene som kommer fra andre land, under et annet lovverk og med noen andre behov.  
 

Når den nye integreringsloven trådte i kraft i 2020, var det forberedelser og opplæring i nytt lovverk i forkant. 
I denne situasjonen dere nå står i, er nytt lovverk etablert samtidig som dere skal ivareta de som kommer. 
Dere går opp veien nå, mens dere bosetter, fatter vedtak om introduksjonsprogram, bidrar til samordning i kommunene for å få alle aktører med på laget og lærer opp nyansatte. 
Det er ikke rart om mange famler litt nå.  


I Agder har vi de siste månedene bosatt flere flyktninger enn de siste fire årene til sammen. 
Nå kommer det nye innbyggere i alle Agders 25 kommuner. 
Dere vet bedre enn noen at bosettingsarbeidet svinger. 
Det stabile i deres jobb er det ustabile. 
Under flyktningkrisen i 2016 ble det bosatt 15000 flyktninger i Norge. 
Det var rekord. 
Deretter fulgte flere år med lave ankomsttall. 
I år ser det ut til at kommunene tar imot godt over 30000. 
Den nyeste prognosen fra UDI ligger på 37000. 
Det er store tall og mange mennesker.  

I takt med synkende ankomster, har de fleste kommuner de siste årene bygget ned apparatet for bosetting og kvalifisering. 
Ankomstene har vært lave, og mange ansatte har måtte finne seg andre arbeidsoppgaver. 
Så snur alt.  

Vi har i Agder hatt 14 kommuner som har bosatt flyktninger de siste årene. 
Dere har måtte skalere opp kraftig. 
Og vi har 11 kommuner som etter flere år uten bosetting, nå er i gang igjen. 
Det er stor usikkerhet om hvor mange som vil komme, hvor lenge de vil bli og hvor langvarig krigen blir. 
Likevel har dere alle stått på for at vi som nasjon kan hjelpe folk på flukt. 

Som fylkesordfører, er jeg svært glad og takknemlig for at politikerne i kommunene stiller opp. 
Og jeg er glad for at dere som jobber direkte med flyktningene hver dag gir trygghet, håp og muligheter for de som kommer til Agder.   
 
Sammenlikning med forrige flyktningkrise og om folks velvilje 

Jeg var ordfører i Lillesand under forrige flyktningkrise i 2015, og var tett på den jobben som ble gjort da, med asylmottak, bosetting og kvalifisering. 
Noen utfordringer ligner det vi stod i den gang. 
En del er også annerledes. 
I 2016 bosatte Lillesand 50 personer. 
I år skal dere i Lillesand ta imot 95. 
I 2016 kom flyktningene mer spredt utover året. 
Denne gangen har veldig mange kommet på kort tid. 
Og mange har kommet rett til en kommune som privatboende. 
Vi har hatt busser som har hentet flyktninger, det har vært kjæledyr og digital undervisning fra hjemlandet. 
Og midt oppi alt, har informasjonsstrømmen ut til dere i kommunene vært enorm.  

Krigen har kommet nærmere oss, og vi opplever en ekstraordinær velvilje i befolkningen til å ta imot flyktninger. 
For dere som jobber med flyktninger fra mange nasjoner kan kanskje den særlige omtanken for denne gruppen mennesker oppleves litt todelt. 
Det kan også oppleves som sårt og urimelig for andre flyktninger.
Kollektivtilbudet er et eksempel på dette. Gratis buss til ukrainere eller til alle flyktninger har vært diskutert i mange fylker, og det har vært en debatt i media, også i Agder.  
Nå er ordningen endret, slik at den treffer alle flyktninger uavhengig av land de kommer fra. 
AKT deler ut inntil 15 180-dagersbilletter til asylmottakene i kommunene som kan benyttes av beboerne ubegrensa i Agder. 
Det vil gi beboere på asylmottak mobilitet.

Vi skal ta vare på velviljen til å ønske nye innbyggere velkommen. 
Men målet må jo være at alle som kommer til Agder, blir tatt godt imot og blir inkludert. 
Uavhengig om man er fra Ukraina, Afghanistan eller Alta. 
Vi vil at alle i Agder skal trives – så lenge de er her.  

Vi vet ikke hvor lenge ukrainerne blir. 
I den tidlige fasen av krigen, ville mange hjem så fort som mulig. 
Av erfaring vet vi at jo lenger folk blir, jo mer fotfeste får de. 
Det ser ut som krigen blir langvarig. 
Vi har de siste ukene sett at antallet som søker kollektiv beskyttelse øker. 
Vi kan bare gjøre vårt beste for at hver enkelt skal få et godt liv – enten de er her i kort tid, eller blir her lenge. 
Gjennom barnehage, skole, introprogram, utdanning, arbeid og frivilligheten har vi noen rammer som gir kompetanse og læring. 
Som kan gi struktur, håp og mening til våre nye egder. 
 
Godt liv i Agder – med muligheter 

Og vi vet at det er gode muligheter for å leve et godt liv i Agder. 
Tross en krevende verdenssituasjon og energikrise, opplever vi også en stor optimisme i landsdelen. 
Kommuner samarbeider stadig tettere om å føre Agder i en grønnere og mer bærekraftig retning. 
Vi har tro på at det i denne regionen vil etableres mange arbeidsplasser fremover. 
Dette er bra for både nye og gamle innbyggere. 
I Regionplan 2030 sier vi at vi skal være en region hvor flere innvandrere kommer i jobb, og hvor kompetansen og deres erfaringer blir tatt i bruk. 
Da er det viktig at vi spiller på lag, og klarer å få til gode tilbud og smidige overganger mellom kommunen, fylkeskommunen, private tilbydere, fagskolen og universitetet og arbeidslivet. 
Det er noen utfordringer, men det tror jeg vi skal klare sabla bra.  

Mange av dere har nok fryktelig travle dager, og har sikkert egentlig ikke tid til å være på konferanse. 
Jeg vil bare si - det er bra dere er her og kan lære av hverandre. 
Og kanskje kan en dag i andre omgivelser også gjøre godt. 
Så håper jeg dere i tiden fremover tar godt vare på hverandre som kolleger – dere er midt i den største flyktningstrømmen vi har hatt til Norge i moderne tid. 
Dere kan være gode støttespillere for hverandre i dette arbeidet, både innad i den enkelte kommune, og som et nettverk på tvers av kommuner.  
 
Jeg vil ønske dere lykke til med denne dagen, og ikke minst i den utrolig viktige jobben dere gjør. 

Tusen takk skal dere ha!