Dagens tema er svært viktig. 

I dag har vi to kriser. Energikrisen og klimakrisen

Det er kriser med sterk sammenheng

Energikrisen er forsterket og fremskyndet av den russiske invasjonen av Ukraina,

men dette er en utvikling vi har sett komme, og som vi må håndtere.

Vi har også en klimakrise, som vi nå gjør vårt ytterste for å løse.

Overgang til fornybare energikilder som ikke bidrar til økte utslipp av CO2 er en stor del av løsningen.

Her er Norge heldige som har vannkraften som batteribank.

Men vi kan ikke hvile på laurbærene.

Energikommisjonens rapport som kom for bare fjorten dager siden slår fast:

«Det er behov for en ny giv, og det må skje raskt. Vi trenger mer effektiv og fleksibel energibruk for å senke forbruket, vi må utløse investeringer i mange typer fornybar kraft for å få opp produksjonen, og vi må øke nettkapasiteten for å få kraften frem».

Dette betyr at vi i tillegg til mer effektiv bruk av energi, investeringer i linjenettet og smarte, fleksible forbrukerløsninger må supplere vann- og vindkraften vi har med solenergi, som er i sterk vekst.

Agder er i nasjonal målestokk ganske langt fremme på solenergi.

Dette er noe jeg mener vi bør satse på.

Vi i fylkeskommunen har mange roller og mange muligheter til å påvirke.

Da vi i fjor høst undersøkte hvordan vi best kan fortsette å bidra til det solcelleskiftet som dere som er samlet her er en del av, fant vi at fylkeskommunen hovedsakelig kan spille en rolle innenfor tre områder:

(1) enda mer installasjon av solenergianlegg på egne – altså fylkeskommunale - tak og fasader,

(2) økt fokus på solenergi i relevante fag på skolene vi har ansvar for – det vil si de videregående, og

(3) å være med på å påvirke utviklingen slik at utbygging av solenergianlegg ikke skaper unødvendig miljøbelastning.

Når det gjelder solenergi på tak og fasader, har fylkeskommunen lenge vært i bresjen, og vært vårt ansvar bevisst.

Slik er vi med på å drive teknologien fremover gjennom innkjøp, ved å stille krav og utfordre leverandører.

Vi ønsker med det å være med på å normalisere installasjon og signalisere at solenergi er noe å satse på, både for bedrifter og private husholdninger.

Foreløpig har vi 17 anlegg i produksjon, tre i bestilling og seks under planlegging.

Anleggene på Tvedestrand videregående skole og Tangvall skole- og idrettssenter er de største i fylket.

På Tvedestrand videregående skole har vi et stort batteri som blant annet består av brukte Nissan Leaf-batterier.

Poenget er å utnytte egenprodusert strøm når sola ikke skinner, og unngå kjøp av strøm i timer på døgnet når etterspørselen er stor og prisen høy.

Her er fylket med på å drive teknologien framover.

Det betyr også at vi sammen med bransjen møter utfordringer som fortsatt hefter ved denne typen løsninger, for å få det til å fungere optimalt.

Det tenker vi er en del av vårt samfunnsoppdrag

Slik kan vi være med på å drive frem en utvikling der privatpersoner og bedrifter etter hvert kan lagre egenprodusert solenergi og slik avlaste linjenettet.

Fylkeskommunens produksjon i 2021 var på omtrent én GWh,

I 2022 hadde vi doblet dette til to.

I 2024 når det nye fylkeshuset står ferdig her i byen, øverst i Markens, håper vi å ha etablert en total produksjonskapasitet på fylkeskommunale bygg på tre GWh.

I tillegg til dette, har fylkeskommunen et ansvar som regional myndighet for nyere tids kulturminner.

På Eilert Sundt videregående i Farsund, har fylkeskommunen dekket taket med solceller i skiferdesign, med prosjektert produksjon på 40.000 kWh.

Dette gjør vi uten å komme i konflikt med verneinteressene.

Riksantikvaren vurderer at det er mange andre takflater som egner seg godt til solenergianlegg.

Det gjelder særlig næringsbygg, blokkbebyggelse, industrianlegg og andre store bygningstyper, gjerne med flate tak.

I mange tilfeller kan det også være mulig å finne gode løsninger og tilpasninger som gjør at solenergianlegg kan etableres på en rekke forskjellige bygningstyper.

Områder der solcelleanlegg som utgangspunkt kan godtas, er på bygninger yngre enn 1850 av regional eller nasjonal interesse, og i hensynssoner av lokal verdi med lokal interesse.

Når det gjelder utdanning og opplæring, har vi mange dyktige og engasjerte medarbeidere i læreryrket som lenge har gjort en innsats for å trekke solenergi og kunnskap om klima og miljø inn i undervisningen.

Det er klart at strømkrisen har gjort elevene mer oppmerksomme. De vet allerede at det haster med å løse klimakrisen.

Når mamma og pappa gir beskjed om ikke å dusje så lenge fordi det blir dyrt, gir det de unge noe de direkte kan relatere til egen hverdag.

Vi har egne demonstrasjonsanlegg ved en rekke yrkesfaglige skoler, som brukes i alt fra elektrofag til matematikk.

Noen– slik som nye Tvedestrand videregående – har egne anlegg og sågar batteri.

Tall fra produksjonen brukes i undervisning for å regne på effekt, kostnad og lønnsomhet.

Elever som monterer og drifter egne anlegg, lærer hvordan teknologien fungerer.

Denne satsingen i skolen styrker vi nå, gjennom økt informasjonsdeling lærerne og skolene imellom.

Slik gir vi elevene motivasjon og relevant erfaring, og skaper fremtidens arbeidstakere.

Det skal ikke stå på leverandørleddet!

Sist, men ikke minst fattet hovedutvalg for næring, klima og miljø i september i fjor et vedtak som oppfordret til at installasjon av solenergianlegg hovedsakelig skal skje på tak og grå flater.

Altså der hvor det allerede er gjort inngrep i naturen.

Dette vedtaket er ikke bindende for fylkestinget, men signaliserer at man bør prøve å unngå fremgangsmåten som kanskje har bidratt til at vindkraft har kommet skjevt ut i offentlig oppfatning av fornybar energi.

Energikommisjonens rapport understreker at det er viktig at de demokratiske prosessene ikke blir forsert.

Innbyggerinvolvering og konsekvensutredning er viktig, i tillegg til å få ned saksbehandlingstid ved å styrke apparatet som håndterer søknadene.

Vi i fylkeskommunen er høringspart i konsesjonssaker, og står dermed midt i balansen mellom belastning av natur, og produksjon av energi.

Agder som region har et mål om å redusere klimagassutslipp på Agder med minst 45 prosent innen 2030, og at det skal tas hensyn til viktige naturverdier.

Hvis det viser seg at vi risikerer å redusere naturlig opptak av CO2, eller skape økte utslipp når vi bygger fornybar kraft, bør vi tenke oss om.

Den ene hånden bør vite hva den andre gjør.

Ifølge prognoser må Agder doble produksjon av fornybar energi for å forsyne ny kraftkrevende industri og elektrifisering.

Dette krever omstilling, og den må være smart.

Takk for at dere står på for bærekraftig, fornybar kraftproduksjon på Agder.

Så vil jeg avslutte med å ønske dere en innholdsrik, lærerik og – jeg vil nesten si, uansett vær og føre akkurat her og nå – solrik dag.