Takk for anledningen til å holde en appell her i dag.

Og for å være med å markere verdensdagen for forebygging av selvmord.

Budskapet mitt her i dag er at forebygging nytter.

Det nytter å vise at en ser.

At en lytter.

At en bryr seg.

Det kan utgjøre hele forskjellen for et menneske.

Og det er nettopp det vi gjør når vi samles slik som i dag.

Vi ser hverandre, vi lytter til hverandre og bryr oss om hverandre.

Og vi synliggjør hvor viktig denne saken er.

For selvmord er et stort samfunnsproblem og har vært det over lang tid.

Det er den sykdomsgruppa i Norge som gir flest tapte leveår for menn fra 15-49 år.

For kvinner i samme alder er selvmord på andreplass etter kreft.

Ca 550 nordmenn tar livet sitt hvert år, der 70 prosent av disse er menn.

Vi vet også at 1 av 20 har tanker om selvmord i løpet av et år.

Det er så mange at en kan si det er normalt.

Og gir oss enda mer grunn til å tørre å snakke om det.

Spørre direkte.

Og tåle svaret vi får.

Slik som Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) og Helsedirektoratet oppfordrer til i kampanjen «Ingen å miste» som kommer nå i høst.

Den er spesielt rettet mot menn 40-60 år og er en folkeopplysningskampanje om selvmordsforebygging.

Målet med kampanjen er å redusere stigma, få flere til å søke hjelp og få flere til å våge å handle når en er bekymret for noen.

Jeg håper den når bredt ut og utgjør en forskjell.

Faktum er at vi som samfunn har jobbet med dette i mange tiår. 

Uten å lykkes med å få ned selvmordstallene.

De har vært ganske stabile helt siden 70-tallet.

Da må vi spørre oss. Bør vi endre tilnærming?

Jeg tror det ligger til rette for at Agder kan tenke nytt rundt dette.

Vi har store og gode kompetansemiljø i regionen med sykehus, universitet og flere regionale kompetansemiljø.

Og vi har etablert nye fora for samhandling.

Dette er så sammensatt og komplisert at vi i Agder må jobbe sammen om dette.

Det er ikke en oppgave Agders 25 kommuner skal måtte lete etter egne løsninger på.

Jeg tror at selvmordsforebygging i stor grad er det samme som å jobbe for et samfunn der færre utvikler psykiske lidelser, der færre tyr til rus og der færre mobber eller mobbes.

Utenforskap i mange fasonger er roten til mye vondt, også selvmord.

Jeg tror på et raust og inkluderende samfunn.

Dette er ALLE sitt ansvar.

Ingen kan fraskrive seg ansvar for at barn, ungdom og voksne i vårt nærmiljø føler seg sett, anerkjent og bekreftet.

Så vil vi trolig aldri lykkes helt i vårt inkluderingsarbeid.

Noen vil dessverre alltid kjenne på så vanskelige følelser at tanker om å ta livet sitt vil dukke opp.

Derfor er årets kampanje om mer åpenhet så viktig, men aller viktigst er det å jobbe mot utenforskapen.

Sammen.

Takk.