Surt liv på det blide Sørland

På oppfordring fra KS Agder har fylkeskommunen våren 2022 laget en sammenstilling av data. Denne er basert på indikatorer i rapporten "Surt liv på det blide Sørland" fra 1993. 

Sammenstilling av data

I 1993 satte rapporten "Surt liv på det blide Sørland" en støkk i egdene med sin dokumentasjon av levekårsutfordringene i landsdelen. Rapporten har fått status som referansepunkt for utviklingen av levekårene på Agder. Nå har Agder fylkeskommune, på oppfordring fra KS Agder, gjort samme øvelse nesten tre tiår senere. Arbeidet er gjort med noe bistand fra NAV Agder og samtale med Helge Røed. - Vi har hentet inn data fra Statistisk Sentralbyrå, NAV og Folkehelseinstituttet. Vi har prøvd å sammenstille nyeste data på de samme områdene som rapporten fra 1993 tok opp, sier Oddmund Frøystein, rådgiver analyseavdelingen.   

Hva viser tallene?

Resultatene viser at landsdelen har store utfordringer. - Vi må se dette i øynene, og handle sammen, sier folkehelsedirektør Vegard Nilsen. Sammenlikning med resten av landet viser blant annet for Agder: 

  • Det er høyest andel uføre i landet. 
  • Det er høyest andel mottakere av ulike NAV-ytelser som uføretrygd, arbeidsavklaringspenger, ledighetstrygd, og enslig forsørgertillegg. 
  • Det er høyest andel brukere av beroligende midler, smertestillende og sovemedisiner. 
  • Det er høyest andel sykefravær med over åtte ukers varighet. 
  • Det er noe lavere levealder enn landsgjennomsnittet. 
  • Andel kvinner som jobber 80 prosent eller mer har økt, men Agder ligger likevel klart under landsgjennomsnittet.

Folkehelsedirektør Vegard Nilsen kaller det en stor samfunnsutfordring: 

- På flere av de viktige indikatorene er vi fortsatt på bunn. Jeg lurer på hva det er i vårt miljø og vår kultur som gjør dette. Det at en høyere andel sørlendinger har behov for beroligende midler og sovemedisiner enn i resten av landet. Og hvorfor havner flere her enn andre steder utenfor arbeidslivet?

- Vi har forsøkt å ta tak i problemene, men denne sammenstillingen av data viser at vi på viktige områder ikke har lykkes. Men jeg er optimist, og har troa at vi minst kan komme opp til et gjennomsnittlig norsk nivå innenfor uførhet. Eksempelvis slik vi har gjort innenfor spedbarnsdødelighet. Nå må vi alle brette opp ermene, avslutter Vegard Nilsen.