Fylkeskommunedirektør Tine Sundtoft og fylkesordfører Arne Thomassen. Agder fylkeskommune

Fylkestinget vedtok 13.desember fylkeskommunens klimabudsjett for 2023. Dette er Agder fylkeskommunes tredje klimabudsjett. 

De nye tiltakene for 2023 er:

• Innføring av parkeringsavgift på fylkeskommunale virksomheter
• ENØK (energisparingstiltak)
• Tilrettelegging for ladeinfrastruktur for bussanlegg i Molandpark
• Tilrettelegging av ladeinfrastruktur ved Langemyr.
• Satsingen på AKT svipp og Klimapartnere styrkes. 

Totalt er det i budsjettet for 2023 satt av 52 millioner kroner til klimatiltak som vil bidra til direkte utslippsreduksjon i Agder, og  27 millioner til tiltak som vil bidra til indirekte utslippsreduksjoner. Totalt anslått årlig utslippsreduksjon som er synliggjort under direkte utslipp i 2023 utgjør 7800 tonn CO2 ekvivalenter.

–Når vi skal kutte så mye som vi har mål om på Agder som region (45 %) og internt for egen organisasjon (63 %) må vi ha et bredt spekter av tiltak, og alle må være med å ta et ansvar, sier Sundtoft.

Viktige tiltak som vil bidra til utslippsreduksjon

– Dette er viktige bidrag for å få ned utslippene i Agder. I tillegg ligger det flere gode klimatiltak i klimabudsjettet som det foreløpig ikke har vært mulig å tallfeste effekten av. For eksempel tiltak for økt sykling og gange, klimakrav i vegkontrakter og Klimapartnere. Samt at langsiktige klimatiltak som karbonfangst på Returkraft ikke er tatt med i beregningene, men vil, hvis blir realisert, bidra til å redusere utslippene på Agder med 17 %, sier rådgiver i avdeling for bærekraftig utvikling, Anne K. Peersen.

Går for seint

Samtidig viser klimaregnskapet for Agder som fylke og Agder fylkeskommune som organisasjon at reduksjon i utslippene går for seint og vi ligger på etterskudd i forhold til målsettingene våre.

For å nå vedtatte mål og bidra til de store utslippskuttene må det enda sterkere virkemidler og et bredt spekter av tiltak fra alle aktørene både offentlig og privat i alle de 25 kommunene i Agder i årene fremover. 

– Agder fylkeskommune skal minst ta vår del av utslippsreduksjonene som kreves og dersom alle andre også gjør det når vi sammen målene i Regionplanen og Parisavtalen,  sier fylkeskommunedirektør Tine Sundtoft.

Klimabudsjett som styringsverktøy for å nå klimamål

Klimabudsjettet sammen med Miljøfyrtårn er styringsverktøyene som benyttes for å nå de vedtatte målene for klimagassreduksjon både for Agder som region (45 %) og internt for egen organisasjon (63 %).

I klimabudsjettet legger Agder fylkeskommune frem klimamål, utslippsrammer, faktiske utslipp (klimaregnskap) og tiltak for å redusere utslipp. Slik et vanlig budsjett har en øvre ramme for hvor mye penger som kan brukes, har klimabudsjettet en øvre ramme for hvor mye klimagasser som kan slippes ut i økonomiplanperioden og frem til 2030.

Klimabudsjettet er en naturlig integrert del av det ordinære budsjett og økonomiplanarbeidet, og utarbeides årlig. En klimabudsjettarbeidsgruppe med representanter fra avdelingene økonomi og virksomhetsstyring, analyse, strategi og mobilitet, utbygging og bærekraftig utvikling sammenstiller årlig klimabudsjett basert på innspill fra organisasjonen. 

–I klimabudsjettet får man oversikt over klimatiltakene de ulike virksomhetene/avdelingene i fylkeskommunen jobber med eller planlegger i økonomiplanperioden. Her fordeles ansvaret for gjennomføring, og status rapporteres tertialvis og vi sikrer at tiltakene følges opp gjennom året. På den måten blir klimabudsjettet et viktig styringsverktøy for fylkeskommunen og bidrar til prioriteringer, nødvendige diskusjoner rundt budsjettmidler og konkrete reduksjoner i klimagassutslipp, forteller klimarådgiver Anne Kristin Peersen.

Et utvalg tiltak i klimabudsjettet:

Parkeringsavgift ved fylkeskommunale virksomheter

Det er igangsatt et arbeid med å innføre parkeringsavgifter der dette er hensiktsmessig ved fylkeskommunale virksomheter. Det vil være behov for midler til tilrettelegging for avgiftsbetaling og kompenserende tiltak ved noen virksomheter. Ordningen vil gi inntekter på sikt.

Ved innføring av avgiftsparkering vil bilbruken reduseres. Effektene vil variere avhengig av de konkrete forholdene på stedet, herunder hvor lett det er å benytte alternativ transport, som kollektiv, eventuelt gange og sykkel, samt hvor lett det er å parkere i nærheten uten avgift.

Basert på en rekke forutsetninger har Norconsult beregnet effekt av en avgift på 31 kroner/dag til 53 tonn CO2 i 2023 og avtakende til 33 tonn CO2e i 2030. Effekten er avtakende som følge av at bilparken påregnelig blir mindre forurensende. I klimabudsjettet for 2023 har vi valgt å anta at utslippene som følge av parkeringsavgift vil bidra til halvparten av den utslippsreduksjonen Norconsult har kommet frem til. Dette fordi forutsetningene Norconsult la til grunn tok utgangspunkt i Oslo-området, samt en avgift på 31 kroner som vi antar vil bli lavere, men som ennå ikke er bestemt.

ENØK tiltak (10 mill.)

Vi står i en energikrise som følge av krigen i Ukraina og i denne sammenheng er det særlig viktig med tiltak som bidrar til effektiv bruk av knappe energiressurser i Europa. I global sammenheng er energiproduksjon en hoveddriver for økende nivå av klimagasser i atmosfæren. Frem mot 2030 må derfor energieffektivisering sammen med produksjon av fornybar energi prioriteres.

I klimabudsjett 2023 er det derfor satt av 10 mill. kroner de neste 3 årene til ENØK tiltak i egen bygningsmasse. Tiltak som med en energipris på 1,50 kr/kWh har en tilbakebetalingstid på mindre enn tolv år vurderes som aktuelle å gjennomføre. Det er mange tiltak i denne kategorien og det må prioriteres i henhold til lønnsomhet og kapasitet både internt og fra leverandørenes side.

Eksempler på energieffektiviseringstiltak som er aktuelle for flere bygg:- etterisolering og vindtetting - installering og utskifting av varmepumper og varmeanlegg- standardheving av belysning, energieffektiv belysning og lysstyring mv.. - skifte ut eller oppgradere ventilasjonsanlegg/varmegjenvinnere - byggautomasjon; utstyr som avdekker uvettig bruk, tekniske feil og reduserer forbruket når bygget/eller deler av bygget er ute av bruk - produksjonen av solenergi; anlegge solceller der det ligger til rette med gode solforhold og passer med utskiftingsintervaller for taktekking og solvendte fasader. Omfattende oppgradering av bygg vil legges fram som egne investeringsprosjekter.

Ladeinfrastruktur til bussterminal på Moland park (20 mill.)

Det anlegges ladeinfrastruktur for å legge til rette for størst mulig grad av elbusser i ny kollektivtrafikkavtale for arendalsområdet. Anlegges på fylkeskommunens egen tomt. 
Ladeinfrastruktur for nullutslippslastebiler på Langemyr 2023-2024 (1 mill.)

Agder fylkeskommune deltar i transport-delen av Langemyrprosjektet (Logistikk- og transporthub Langemyr). I prosjektet er det et mål å få realisert en nullutslippsterminal på Langemyr. ENOVA søknad er under utarbeidelse, men det må inn finansieringsmidler fra de ulike partene. Foreløpig settes det av 1 mill. kroner i 2023 og 1 mill. kroner i 2024.

Agder kollektivtransport (AKT) styrkes (13 mill.) 

AKT Svipp - bestillingstransportsystemet for eldre -  styrkes med 13 millioner kroner. Tilbudet setter kunden i sentrum, gir brukerne et enklere liv og bidrar til samfunnsøkonomisk merverdi.

AKT og fylkeskommunen har utviklet pilotprosjektet AKT Svipp. Svipp er nå lansert i Kristiansand og Arendal. Målgruppen er eldre og mennesker med funksjonsnedsettelse.

Det er planlagt lansering i Sirdal (togforbindelse) høsten 2022, og både Iveland og Bykle er i prosess med å finne riktig konsept. Svipp er et prøveprosjekt som strekker seg over 3-4 år. Ulike konsepter vil bli testet ut og evaluert fortløpende. Det er allerede behov for å forlenge prosjektperioden og behov for ytterligere finansiering 2-3 år.

Det pågår et samarbeid med Kristiansand kommune og forskningsinstitusjoner (UIA og TØI) for å få frem samfunnsnytten av bedre mobilitet.

Kristiansand kommune har delegert ansvaret for mikromobilitet til AKT. Sommeren 2022 har AKT som eneste i Norge gått inn som oppdragsgiver for leverandører av el-sparkesykler. Målet er å få til en tettere integrasjon mot busstilbudet, både i form av tilgjengelighet og betaling.

Fylkestingsvedtak 73/21:

"Posisjonen ønsker å styrke rammene til AKT, slik at flere kan komme tilbake til kollektivtrafikken. Fylkestinget er positive til at Svipp utvides som foreslått. I tillegg bes AKT utvide Svipp til flere steder i Agder, og kan være en del av et bedre transportalternativ. AKT bes igangsette et prosjekt med rigging og testing. Målet er at Svipp, en transporttjeneste fra hjem til kollektivknutepunkt skal bedre kollektivtilbudet i hele Agder, og på sikt erstatte store busser. Det vil samtidig bidra til å få flere til å reise kollektivt, og styrke mobiliteten der det ikke er et godt busstilbud i dag.

Økt tilskudd skal også prøve ut mulighet for fleksibel transport for ungdom i enkelte distriktskommuner, på utvalgte tidspunkter. Pandemien har medført betydelige endringer i folks reisemønstre. Det blir viktig å få tilbake de busspassasjerer som nå har gått tilbake til bilen, og det forventes en statlig kompensasjonsordning, eventuelt strakstiltak."

Klimafordelaktige krav ved leveranse av asfalt

Produksjon og utlegging av asfalt er en av de største bidragsyterne til CO2-utslipp innenfor vedlikehold av veg. I 2023 legges det opp til at alle nye asfaltkontrakter i Agder får krav til EPD (Environmental Product Declaration).

I 2022 ble det for første gang prøvd ut denne vektingen i to av fire kontrakter, der entreprenøren med det laveste utslippet av CO2 beholdt sin kontraktsum, mens de øvrige tilbyderne fikk et påslag per kg CO2.

I 2023 legges det opp til at alle asfalt-kontraktene skal ha klimavekting. Estimert utslippsreduksjon som følge av klimafordelaktive krav i asfaltkontrakter for 2023 er på 3650 tonn CO2 ekv. og et av de mest kost/klimaeffektive tiltaket i klimabudsjettet.

Fossilfri/utslippsfri byggeplass, fylkeshuset i Agder

Det er inngått kontrakt på fossilfri byggeplass som også er ca. 70 prosent utslippsfri. Fjernvarme til byggtørking, svært høy andel elektriske anleggsmaskiner og lavt totalt energiforbruk utgjør hovedelementene i denne leveransen.

Destinasjonsladeordning i Agder (2 mill.) 

Det er vedtatt en tilskuddsordning for ladeinfrastruktur i Agder i sak 32/22. Ordningen er et viktig supplement til den statlige hurtigladeordningen fra Enova. I første omgang er ordningen ment for etablering av destinasjonsladere ved offentlig eide kulturdestinasjoner og på andre reise- og opplevelsesdestinasjoner. I budsjettet for 2023 utvides den fylkeskommunale ordningen til også å kunne brukes på andre lokasjoner. Dette for å kunne avlaste et kostbart hurtigladenettverk med rimelige destinasjonsladere ved ulike typer destinasjoner i Agder, for eksempel tilrettelegge for normalladere på fylkeskommunale innfartsparkeringsplasser, ved stasjonsbyene og eventuelt på andre knutepunkt.

Tilrettelegging for økt sykling og gåing (15,5 mill.)

Det er inngått nye avtaler med alle sykkelbyene i 2021, med mål om 25 prosent økning i sykkelandelen innen 2024. I løpet av våren 2022 kom det på plass sykkeltellere i alle sykkelbyene, slik at vi nå kan følge utviklingen på utvalgte punkter. Det er oppnådd mye i sykkelbyene, men det er fortsatt stort potensiale for økt gåing og sykling. For å realisere potensialet er det behov for fortsatt satsning på tiltak. I tillegg er det avsatt 0,6 mill. kroner i til drift for oppfølging av sykkelbyarbeidet. 80 prosent av posten er kampanjemidler til kommunene, som kan søke som støtte til å gjennomføre tiltak i kommunens prosjektplan. Resterende midler brukes på å gjennomføre faglige samlinger, og til å dekke fylkeskommunens kostnader til aktiviteter, under paraplyen SykkelregionEN Agder.

Vi har 16 kommuner på Agder som verken får belønningsmidler eller sykkelbymidler. Fylkestinget har vedtatt programområdet "sykkel i sentrum" som skal ivareta behovet for tiltak i disse kommunene. Det legges opp til en gjennomgang av gang- og sykkelvegnettet for å avdekke tiltak som vil kunne binde sammen eksisterende GS-vegnett, samt gjennomgang av eksisterende GS-veger med tanke på reasfaltering, rydding av sikt og andre tiltak som vil øke kvaliteten og attraktiviteten på dette vegnettet.

Tilrettelegging for hydrogen på Agder (0,5 mill.)

Agder fylkeskommune skal jobbe for gjennomføring av hydrogentiltak og etablering av lokal hydrogenproduksjon i regionen. Det vil si utbygging av infrastruktur for hydrogen og ammoniakk for elektrifisering av tungtransport på land, og for skipstrafikken. Agder fylkeskommune leder hydrogennettverket i Norge i 2022-2023. Fylkeskommunen leder også hydrogennettverket i Agder med en rekke aktører fra næringslivet og det offentlige. Agder er kommet på hydrogenkartet i Norge som ett av fem hydrogenknutepunkt. Staten har også tildelt 400 mill. kroner til hydrogenprosjektet på Fiskå i 2022.

Vi må jobbe sammen

– Når vi skal kutte så mye som vi har mål om, må vi ha et bredt spekter av tiltak og alle må være med å ta et ansvar.  Det krever innsats fra Agders innbyggere og næringsliv, et aktivt og godt samarbeid mellom kommunale og statlige myndigheter, og samarbeid på tvers av fylkeskommunens egne virksomheter. Som fylkeskommune har vi begrenset handlingsrom, men en viktig rolle vi som fylkeskommune må legge til rette for fremover, er å være fasilitatorer for å utløse konkrete tiltak hos andre samfunnsaktører som ønsker å kutte utslipp, sier Peersen.

Hun peker også på samarbeidet med kommunene og næringslivet som en suksessfaktor for fylkeskommunens klimaarbeid.

–Her blir Forumet for klima og miljø i #vårtagderstrukturen viktig. Sammen med Klimapartnere Agder er forumet sentrale arenaer for klima og miljø som vil bidra til å styrke den regionale gjennomslagskraften og Agders nasjonale og internasjonale posisjon, avslutter Anne K. Peersen.

Informasjon om klimabudsjett som styringsverktøy for å nå klimamål