Klimagassutslipp i Agder: Fremdeles langt frem til målet 

Ifølge utslippsstatistikken for Agder er det en nedgang i klimagassutslipp på cirka 3,7 prosent fra referanseåret 2017 og til 2020. Men utslippene økte med 1,9 % fra 2019 til 2020. Hovedårsaken til økningen i de samlede utslippene, er økning i utslipp fra sjøfart og annen mobilforbrenning. Utslippene har gått litt ned i sektorene industri, vegtrafikk, luftfart og avfall og avløp. Utslipp fra energiforsyning, oppvarming og jordbruk var på samme nivå som i 2019.

Men målbanen viser at det er nødvendig med en årlig utslippsreduksjon på cirka 4,5 prosent fram til 2030, og deretter en årlig nedgang på 8,4 prosent frem til 2050. Med 2017 som referanseår, har vi i årene 2018 til 2020 allerede sluppet ut 218 000 tonn mer enn målbanen tillater, og vi er dermed på etterskudd i forhold til målsettingen. Dette gjør at vi på Agder fremover må ta enda større kutt over færre år for å nå ønsket reduksjon.

Fylkeskommunens styringsverktøy

I klimabudsjettet legger Agder fylkeskommune frem klimamål, utslippsramme, faktiske utslipp (klimaregnskap) og tiltak for å redusere utslipp. Et vanlig budsjett har gjerne en øvre ramme for hvor mye penger som kan brukes. På samme måte setter klimamålene en øvre ramme for hvor mye klimagasser som kan slippes ut i økonomiplanperioden og frem til 2030.

I klimabudsjettet får man oversikt over klimatiltakene de ulike virksomhetene og avdelingene i fylkeskommunen jobber med eller planlegger i økonomiplanperioden. Det estimeres utslippsreduksjon i tonn CO2 per tiltak der det er mulig, og ansvaret for gjennomføring av tiltaket fordeles. Status rapporteres tertialvis, og vi sikrer at tiltakene følges opp gjennom året. På den måten blir klimabudsjettet et viktig styringsverktøy for fylkeskommunen og bidrar til prioriteringer, nødvendige diskusjoner rundt budsjettmidler og konkrete reduksjoner i klimagassutslipp. 

Hvem eier tiltakene i klimabudsjettet? 

Klimabudsjettet er en naturlig integrert del av det ordinære budsjett- og økonomiplanarbeidet, og utarbeides årlig. En klimabudsjettarbeidsgruppe med representanter fra avdelingene økonomi og virksomhetsstyring, analyse, strategi og mobilitet, utbygging og bærekraftig utvikling,  sammenstiller årlig klimabudsjett basert på innspill fra organisasjonen. 

Tiltakene er dermed organisasjonens tiltak, det vil si at de ulike avdelingene og virksomhetene eier dem og følger dem opp.  Det er først når organisasjonen og de som eier tiltakene og som skal gjøre jobben tar ordentlig tak, at jobben blir gjort på en god måte og mange gode klimatiltak blir gjennomført. Målet er at alle skal bli opptatt av utslippsreduksjoner innenfor sine ansvarsområder og at mange  jobber med klimatiltak i organisasjonen. 

Klimabudsjettet for 2023 består av 37 tiltak som ble endelig vedtatt som en del av klimabudsjettet. Totalt anslått årlig utslippsreduksjon for de tiltakene som kan beregnes utgjør 7800 tonn CO2 ekvivalenter. som er et viktig bidrag for å få ned utslippene i Agder. I tillegg ligger det flere gode klimatiltak i klimabudsjettet som det foreløpig ikke har vært mulig å tallfeste effekten av.

Men klimaregnskapet for Agder som fylke, og organisasjon viser at reduksjon i utslippene går for seint og vi ligger på etterskudd i forhold til målsettingene våre. For å nå vedtatte mål og bidra til de store utslippskuttene må det enda sterkere virkemidler og et bredt spekter av tiltak fra alle aktørene både offentlig og privat i alle de 25 kommunene i Agder i årene fremover.