Eksamen for elever i videregående opplæring er regulert av bestemmelser i forskrift til opplæringsloven §§ 3-22 til 3-34.
Retningslinjene gjelder gjennomføring av muntlig, muntlig-praktisk og praktisk eleveksamen i Agder fylkeskommune. Fylkeskommunen har ansvaret for gjennomføringen av alle lokalt gitte eksamener, og vil normalt delegere gjennomføringen til de enkelte skolene.
Der retningslinjene omtaler sensorene under ett, har sensorene et felles ansvar. På områder hvor én av sensorene har en særskilt rolle, omtales disse som henholdsvis eksaminator/faglærer og ekstern sensor.
Retningslinjene skal sikre en god og enhetlig gjennomføring av lokalt gitt eksamen i Agder fylkeskommune. Gjennomføring av lokalt gitt eksamen skal bidra til:
- å sikre at eksamen blir gjennomført i samsvar med bestemmelser om vurdering i forskrift til opplæringsloven
- at elevene får vist kompetansen sin i så stor del av faget som mulig ut fra eksamensformen
- at elevene sikres mest mulig kjente og likeverdige forhold ved eksamen
- at elev, foresatte, arbeidsgivere og utdanningsinstitusjoner skal få pålitelig og gyldig informasjon om elevens kompetanse
Muntlig eksamen skal ha 24 timer forberedelse, og eksaminasjonen kan vare inntil 30 minutter per elev.
Muntlig-praktisk eksamen skal ha 24 timer forberedelse, og eksaminasjonen kan vare inntil 45 minutter per elev. Avvik fra dette skal være godkjent av skoleeier og nedfelt i fagspesifikke retningslinjer
Ved muntlig og muntlig-praktisk eksamen i trekkfag skal elevene få beskjed om hvilket fag hen er trukket ut i 48 timer før eksamensdagen. Lørdager, høytids- og helligdager telles ikke med i de 48 timene. Meldingen gjelder kun hvilket fag eleven er trukket ut i, ikke temaet for eventuell forberedelse.
Eksamen og eventuell forberedelse skal skje på virkedager. Eksamensdagen kan derfor ikke være dagen etter en offentlig fridag. Det er kun forberedelsen som kan gjennomføres dagen etter en offentlig fridag.
Skolene velger selv hvordan de vil gi elevene melding om trekkfag.
Når forberedelsesdelen begynner, skal eleven få, eller trekke, et tema og/eller en problemstilling. Tema og problemstilling kan gli over i hverandre, og det er ingenting i veien for at elevene får et tema med en tilhørende problemstilling, eller en problemstilling som avgrenses til et tema.
Forberedelsen skal hjelpe eleven til å se sammenhengen mellom temaet/ problemstillingen og kompetansemålene i læreplanen. Kravet om obligatorisk presentasjon er opphevet, og på grunnlag av tema/problemstilling velger eleven selv om hen vil forberede en presentasjon som utgangspunkt for fagsamtalen. Eleven informerer om hen ønsker å bruke presentasjon når forberedelsestiden er over, og eksaminasjonen starter.
Dersom eleven velger å benytte presentasjon, bør denne ikke utgjøre mer enn 1/3 av eksamenstiden. Kilder skal oppgis i presentasjonen. Presentasjonen skal ikke leses opp fra et ferdigskrevet manus, men framføres muntlig, med utgangspunkt i en kort disposisjon eller ei momentliste som eleven har tatt med fra forberedelsesdelen. Eksaminator gir beskjed når en eventuell presentasjonsdel er over, og fagsamtalen/eksamineringen begynner. Elever som ikke bruker presentasjon, må være forberedt på å kunne legge fram kildeliste på forespørsel under eksaminasjonen.
Alle hjelpemidler er tillatt i forberedelsedelen, og eleven kan samhandle med andre. Under selve eksamen kan eleven ta med seg notater, uavhengig av format, fra forberedelsesdelen. Også bilder, grafer, lovverk og annet som eleven har valgt ut for å vise kompetansen sin, kan regnes som elevens notater. I noen fag vil det finnes tilleggsopplysninger om hjelpemidler i fagspesifikke retningslinjer.
Forberedelsesdagen er en obligatorisk skoledag. Det betyr at elevene skal ha tilgang til skolens lokaler, kunne samarbeide med andre og ha tilgang til veiledning fra en faglærer. Forberedelsen er en del av eksamen. Elever som har dokumentert fravær på forberedelsesdagen har automatisk dokumentert fravær fra eksamensdagen. Elever som ønsker å delta på eksamen selv om de har dokumentert fravær på forberedelsesdagen, skal ikke hindres i dette. Elever som har udokumentert fravær på forberedelsesdagen, må møte på eksamen.
Eksamensoppgaven består av tema og problemstilling for forberedelsesdagen, og oppgaver til eksamensdagen. Eksamensoppgaven skal være skriftlig, og er førende for eksaminasjonen.
Eksaminator/faglærer har plikt til å utarbeide oppgaver til lokalt gitt eksamen, i samsvar med læreplanverket. Eksamensoppgaven må være så åpen at eleven kan ta egne valg for innhold og form, og utformet på en måte som legger til rette for at eleven kan få vist sin samlede kompetanse i faget. Det er viktig å sikre at temaer/problemstillinger er egnet til å prøve elevene i så stor del av faget som mulig med de begrensninger eksamensformen gir.
Oppgavene skal være utformet slik at ekstern sensor kan få oversikt over hvilke kompetansemål og problemstillinger hhv. forberedelsedelen og eksaminasjonsdelen skal omfatte. Elevene skal ha individuelle eksamensoppgaver, men oppgavene trenger ikke å være unike. Det betyr at elementer fra oppgavene om nødvendig kan gjenbrukes. Ekstern sensor har ansvar for at oppgaven(e) er i samsvar med kompetansemålene i læreplanen, og at de favner vidt nok.
Faglærer skal diskutere eksamensoppgaven og plan for gjennomføringen med den eksterne sensoren minimum sju dager før eksamen. Oppstår det uenighet, er det den eksterne sensoren som bestemmer.
Eleven skal få anledning til å vise kompetansen sin i en så stor del av faget som mulig ut fra eksamensformen (§ 3-22). Elevene skal tildeles eller trekke et tema eller en problemstilling når forberedelsestiden starter. Det er viktig at eleven får vist kompetansen sin i en så stor del av faget som mulig.
Hvis eleven har valgt å bruke presentasjon, skal eksamensgjennomføringen starte med presentasjonen. Deretter følger fagsamtale/eksaminasjon, som skal ta utgangspunkt i presentasjonens innhold. Formålet med presentasjonen og fagsamtalen er at eleven skal få anledning til å vise kompetanse i så stor del av faget som mulig.
Hvis eleven har valgt å ikke bruke presentasjon, vil eksamen starte med eksaminasjon knyttet til tema/problemstilling som ble gitt til forberedelsen.
I begge tilfeller skal ikke eleven på forhånd få vite hvilke spørsmål som vil bli gitt under eksaminasjonen, utover det som kommer frem av tildelt tema/problemstilling. Alle kompetansemål vil kunne trekkes inn under den uforberedte delen av den enkelte elevs eksamensoppgave.
Sensorene må i fagsamtalen stille spørsmål som gir eleven anledning til å vise bredest mulig kompetanse i faget i forhold til den konkrete eksamensoppgaven. Spørsmålene skal bidra til å avklare elevens kompetanse på ulike nivåer knyttet til kjennetegn på måloppnåelse. En eksamen som bare prøver noen kompetansemål, vil være i strid med prinsippet om at eleven skal få mulighet til å vise kompetanse i så stor del av faget som mulig.
Sensorene skal ikke «undervise» eller forklare hva eleven burde ha svart under eksaminasjonen. Hvis eleven stopper opp eller viser at hen mangler kunnskap, og eleven ikke enkelt kan settes tilbake på sporet, skal eksaminasjonen gå videre. Eksaminator/faglærer har ansvaret for eksaminasjonen, og ekstern sensor skal bidra til at eleven i størst mulig grad får vist hva hen kan, uten at den eksterne sensoren overtar eksaminasjonen. Hvis eksaminasjonen avsluttes før eksamenstiden er ute, må eleven være enig i at eksaminasjonen skal avsluttes.
Muntlig og muntlig-praktisk eksamen skal vurderes av to sensorer. Den ene er normalt elevens faglærer, og fungerer som eksaminator. Sensorene skal lete etter den kompetansen eleven har, og ikke prøve å finne det eleven ikke kan.
Sensorene skal i forkant av eksaminasjonen diskutere og bli enige om hvordan en eksamensprestasjon i faget skal vurderes. Vurderingskriteriene for eksamensprestasjonen skal være en konkretisering av fagets kjennetegn på måloppnåelse. Karakteren settes på individuelt grunnlag. Når sensorene har diskutert seg frem til en karakter, skal eleven umiddelbart få vite karakteren. Dersom sensorene er uenige om karakteren, er det ekstern sensor som bestemmer. Elever som ikke bruker presentasjon, må være forberedt på å kunne legge fram kildeliste på forespørsel under eksaminasjonen.
Forberedelsedelen, hvordan eleven har arbeidet i forberedelsen, inkludert hjelpemidler eleven velger å benytte seg av i eksamenslokalet, inngår ikke i det som skal vurderes. Den faglige kompetansen eleven viser gjennom måten temaet/problemstillingen presenteres på, er imidlertid en del av grunnlaget for vurdering av elevens samlede kompetanse.
I hvilken grad grunnleggende ferdigheter, kjerneelementer og tverrfaglig tema skal legges til grunn i vurderingen av den faglige kompetansen, vil avhenge av hvordan man gjenfinner disse i læreplanen. Kompetansemålene er grunnlaget for vurderingen av den fagkompetansen eleven formidler under eksamen.
Ved muntlig eksamen i engelsk og i fremmedspråk kan lytteforståelse vurderes på ulike måter, for eksempel gjennom interaksjon under eksamineringen, og ved bruk av ulikt lyttemateriell. Dersom eksaminator velger å bruke lyttemateriell ved muntlig eksamen, skal dette være en del av forberedelsen og/eller inngå i de inntil 30 minuttene eleven har til rådighet. En lytteprøve skal ikke gis i tillegg til gjennomføringen av selve eksamen.
Sensorene skal i samråd fastsette karakteren. Ekstern sensor har det avgjørende ordet. Ekstern sensor opplyser eleven om karakteren, og forklarer grunnlaget for karakteren.
Eleven kan, innenfor klagefristen på 10 dager, kreve ytterligere begrunnelse for karakteren.
Eksaminator/faglærer har ansvar for at riktig elev eksamineres. Sensorenes notater fra eksaminasjonen skal oppbevares i minst ett år av hensyn til klagerettigheter etter forvaltningsloven §§ 28 og 31.
For elever som ikke møter føres "ikke møtt" i karakterprotokollen i stedet for karakter.
Elever som trekker seg fra eksamen av andre grunner enn sykdom, etter at forberedelsesdelen har begynt, regnes som deltatt, og eksamen skal vurderes til karakteren 1-en.
Eleven har rett til å klage på formelle feil som kan ha hatt noe å si for eksamensresultatet. Ved muntlig og muntlig-praktisk eksamen, og ved praktisk eksamen der det ikke foreligger et produkt som kan vurderes av ei klagenemnd, er det ikke anledning til å klage på karakteren. Skolen har ansvar for å veilede eleven ved spørsmål om klage.
Dersom eleven får medhold i en klage, blir eksamenskarakteren annullert. Eleven kan velge om hun/han vil gå opp til ny muntlig eksamen, med ny sensor. Hvis den muntlige eksamenen er trekkfag, skal fag trekkes på nytt.
Overordnede retningslinjer for lokalt gitt eksamen er utarbeidet av Agder fylkeskommune i henhold til forskrift til opplæringsloven kapittel 3, fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Retningslinjene gjelder for læreplaner i Kunnskapsløftet 2020 (LK20). For læreplaner i Kunnskapsløftet (LK06) vil tidligere retningslinjer fra hhv Vest-Agder og Aust-Agder gjelde inntil disse læreplanene er utfaset.
Retningslinjene sammenstiller sentrale føringer gitt i forskrift til opplæringslov, rundskriv og tolkningsuttalelser, og inneholder lokale føringer for eksamensgjennomføring i Agder fylkeskommune, på områder hvor skoleeier har lokalt handlingsrom. De overordnede retningslinjene må sees i sammenheng med fagspesifikke retningslinjer for fag hvor dette foreligger.
Fagspesifikke retningslinjer vil i noen fag gi tilleggsopplysninger om forberedelse, eksamensgjennomføring og/eller hjelpemidler. Arbeidet med fagspesifikke retningslinjer er en pågående prosess.
Elever som skal ta eksamen etter læreplaner i LK06 kan få gjeldende retningslinjer ved å kontakte Eksamenskontoret.