Kjære Hans Nielsen Hauge-venner;

Først vil jeg få takke for invitasjonen til å komme med en hilsen på vegne av Agder fylkeskommune i anledning av at det er 250 år siden Hans Nielsen Hauge ble født.  
Det er en stor ære å få lov til å bidra på en kveld som skal feire og markere den store betydning Hauge hadde for utviklingen av det norske samfunnet. 
Når Vårt Land omtaler Hauge-jubileet er det med denne overskriften: «Mannen som skapte det moderne Norge».

Hans Nielsen Hauge var en samfunnsbygger.  
I dag kjenner vi han kanskje best som predikant. 
Et av Norges mest kjente malerier er Haugianerne  - malt av Mandals store maler Adolph Tiedemand.  
Bildet er selve symbolet på den norske lekmannsbevegelsen som Hauge grunnla.   
Men Hauge var i tillegg en industrigründer med moderne ideer for en rettferdig samfunnsutvikling. 
Hans visjoner satte spor, også her på Agder. 

Det er kilder som sier at slektninger av Hauge «utvandret» fra Østfold til Evje og omegn. 
Kanskje det var derfor haugianerne fikk ekstra stort gjennomslag her? 
I 1804 ble det på Hauges initiativ etablert en papirfabrikk på Fennefoss og igjen var det flere Hauge-venner som reiste kapital til fabrikken. 
Det hører med til historien at anlegget etter hvert ble solgt til kaptein Jæger og han flyttet bygningene til Jegersberg i Kristiansand.

For meg som er fra Lillesand er det spesielt fint å trekke frem Hauges tilknytning til byen og til kysten vår. 
Vi vet at Hauge flere ganger var fengslet fordi hans tanker ble sett på som både radikale og opprørske. 
Et av Hauges fengselsopphold fikk betydning for Lillesand. 
Mens han satt på tukthuset fikk han ideen om å utvinne salt fra havet. 
Og etter at han ble løslatt i 1814 fikk han rigget opp saltkokeri på en holme utenfor Lillesand. 
Det var sånn Saltholmen – som vi i dag kjenner bedre som nedlagt fyrstasjon fikk navnet sitt.

Det finnes også eksempler på at Hauge og hans bevegelse inspirerte lenge etter at Hauge selv var død. 

Sjølingstad Uldvarefabrik i Mandal ble grunnlagt i 1894 av August Hoven, en mann som var sterkt inspirert av Hans Nielsen Hauge og hans tanker. 
Det ble sagt at det var vanskelig å få etablert fabrikken fordi «pengemænderne» ikke ville investere. 
Men Hoven ville ikke gi seg og sikret bedriften kapital gjennom salg av aksjebrev pålydende 25 kroner stykket til andre tilhengere av Hauge-bevegelsen. 
Om Hoven ble det sagt at han var en Haugianer på det religiøse området og på samme måte som sitt forbilde hadde han et åpent blikk for hva som kunne fremme utvikling også på det økonomiske området.  
De var begge forretningsmenn som trodde på et bærekraftig næringsliv i et solidarisk samfunn.

Det er noen av de spor som finnes på Agder etter Hauge. 
Gjennom vår felles regionplan ønsker vi at aktiv forvaltning av kulturminner skal bidra til å bevare Agders historie, bygge identitet og skape verdier.  
Hans Nielsens Hauges visjon om et felleskap av likestilte mennesker med like muligheter har relevans også for dagens Agder. 
Derfor er det flott at det nå gjøres en innsats for å løfte frem Hauge og den store betydning han hadde som samfunnsbygger også her på Agder. 

Hauge og haugianerne var opptatt av likestilling, likeverd, utdanning og næringsvirksomhet. 
Hauge skapte arbeidsplasser, bekjempet fattigdom og bidro til utvikling av lokalsamfunnet. Det er fremdeles viktige politikkområder!   
På samme måte som i dag var det utdanning og samarbeid om nye arbeidsplasser som var sentralt. 
Det er flott at historien kan minne oss på at det fremdeles er viktig å sikre at alle kan få ta del i samfunnet gjennom meningsfullt arbeid. 
Det er arven etter Hauge som vi stadig kan lære av.

Igjen vil jeg takke for invitasjonen og ønske alle ildsjeler som jobber for at Hans Nielsen Hauge og hans bevegelse skal ha sin rettmessige plass i historien lykke til med viktig arbeid!