Hvordan gikk jakta i vinter, og hva kan det si oss om elgen og hjorten i Agder?

Høsten 2021 ble det igjen satt ny fellingsrekord for hjort i Agder. Det ble felt nesten like mange hjort som elg.

Elg på Agder. Espen Åsan, Faun Naturforvaltning.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Agder fylkeskommune har i flere år fått utarbeidet en rapport som sammenstiller fellingsdataene fra forrige jakt. Rapporten tar også for seg bestandsvurderinger og gir konkrete råd for forvaltningen av hjorteviltet i den enkelte kommune.

Rapporten er utarbeidet av Faun Naturforvaltning AS og basert på data fra jegere i Agder, hvor jaktvaldene årlig rapporterer etter at jakta er slutt.

Det ble felt til sammen nesten 2800 elg og hjort i Agder sist jakt. Halvparten av disse var hjort (1373).

Rådgiver i Agder fylkeskommune, Katrine Gunnarsli forteller at rapportene gir viktige svar og status for bestanden.

–Fellingsdataene kan si oss mer enn bare antallet dyr som felles. Vi kan blant annet se at kondisjonen for hjort fortsatt er akseptabel. For elg derimot er bestandskondisjonen dårlig. Elgkalvene i Agder har aldri hatt så lav vekt som nå og antallet elgkuer som får kalv er også veldig lavt, sier Gunnarsli.

Rapporten Elg og hjort i Agder 2022 (PDF, 8 MB)

Hjort

Hjorten utgjør en stadig viktigere jaktressurs i fylket. Bestanden av hjort i Agder ser fremdeles ut til å øke, slik den har gjort siden den kom til Agder for 30-40 år siden. Selv om vi også i fjor satte ny fellingsrekord for uttak av hjort viser altså bestanden fortsatt vekst. Og dette skjer til tross for at kolle – bukk forholdet er relativt bra med tanke på bestandsregulering. Kjønnsforholdet kolle-bukk ligger på 1,5 koller per bukk.

-Vi ser nå en svak negativ trend i snittvekter for kalv og ungdyr for siste treårsperiode. En nedgang i slaktevekt er trolig en effekt av tettheten av hjort og tilgangen på mat, og er et uttrykk for bestandskondisjonen. Ifølge Faun har noen av kommunene nå trolig oppnådd maksimal størrelse på hjortebestanden av hva som anbefales med hensyn til at bestanden skal være bærekraftig. Agder har fram til nå hatt gode slaktevekter på kalv sammenlignet med resten av landet. Slaktevektene er fortsatt akseptable, men havner nå litt ned på lista i nasjonal sammenheng, sier Gunnarsli.

For hjort anbefales for de fleste kommuner en høyere avskytning og flere hodyr i uttaket enn i dag. Dette for å få mer kontroll med bestandsveksten slik at en unngår at bestanden for raskt får en for høy tetthet med mulig dårligere kondisjon og økte beiteskader som konsekvens. I rapporten er det gitt mer konkrete råd om fellingstall for den enkelte kommune.

Elg

Bestanden av elg i Agder har stabilisert seg de siste fire årene, etter at Agder har hatt en bestandsreduksjon i flere år. Kjønnsforholdet ku-okse, som er på 1,8 kuer per okse, har også holdt seg relativt stabilt de siste årene.

Stabiliseringen av bestanden betyr imidlertid ikke at bestanden er på et bærekraftig nivå. Stabiliseringen er trolig snarere en konsekvens av at jaktuttaket har gått ned. Dette er ikke å tilråde. Bestandskondisjonen er fortsatt for dårlig. Med dette menes at elgen veier for lite og får for få kalver. Det har ikke tidligere vært målt lavere gjennomsnittsvekter for kalv eller ungdyr av elg i Agder, og Agder ligger også på et svært lavt nivå nasjonalt sett.

Rapporten viser at Agder ikke har lykkes med å redusere elgstammen til et nivå som er bærekraftig med tanke på mattilgangen den har i Agder. Vi har heller ikke lykkes med å holde produksjonen oppe. Den lave bestandskondisjonen og produksjonen kan skyldes flere ting, men beitetaksten som ble gjort i fjor avdekker i alle fall at begrensninger i mattilgangen er en viktig årsak. Den regionale beitetaksten som ble gjennomført i Agder i 2021 viser at de viktigste beitetreslagene for elg i regionen er overbeitet.

-Den viktigste bestandsregulerende faktoren vi kan styre er jaktuttak. Rådene i rapporten er klare; elgbestanden må fortsatt reduseres til et nivå slik at den er bærekraftig med tanke på mattilgangen. Det betyr at vi må skyte flere elg enn i fjor. Det anbefales også at man ikke feller de største produksjonsdyra da disse bidrar best til produksjon av nye kalver. Heldigvis er det ikke bare mørkt – det hugges mye trær i Agder om dagen, og dette vil gi gode elgbeiter om få år, avslutter Gunnarsli.