Freda, verna, verneverdig?Disse begrepene er mye brukt i forbindelse med kulturminner, og blir ofte brukt om hverandre. Her kan du lese litt om hva begrepene betyr. Freda kulturminner - fredninger etter kulturminneloven Kulturminneloven er det sterkeste virkemidlet i arbeidet med å ta vare på kulturminner og kulturmiljø. Målet er å sikre varig vern av et representativt utvalg. Kulturminner og kulturmiljø som er fredet skal ha nasjonal verdi. Noen er automatisk freda uten at det er fattet et eget vedtak. Dette er alle arkeologiske kulturminner eldre enn 1537 stående byggverk fra perioden 1537-1650 samiske kulturminner eldre enn 100 år skip under vann eldre enn 100 år Gjenstander med tilsvarende strengt vern i kulturminneloven er fra før 1537 samiske og eldre enn 100 år mynter fra før 1650 Kulturminner og kulturmiljø som er yngre enn 1537 er ikke fredet med mindre Riksantikvaren har fattet et eget vedtak om fredning med hjemmel i kulturminneloven. Dette gjelder i all hovedsak ulike bygninger og anlegg. Tilskuddsordningen for freda bygninger i privat eie Vernede kulturminner Et vernet kulturminne er vernet ved lov eller andre virkemidler. De viktigste lovene er kulturminneloven, plan- og bygningsloven (PBL), kirkeloven og naturmangfoldloven. Andre virkemidler for vern kan være statlige verneplaner, kirkerundskrivet, avtaler, listeføring og tilskuddsordninger. Kulturminner som ikke er fredet kan få et formelt vern gjennom PBL. Denne loven avklarer arealbruksinteressene våre, og det er kommunen som er planmyndighet og som fatter vedtak om vern. Kulturminner, kulturmiljø og landskap kan sikres i kommune(del)plan og reguleringsplan på følgende måter: I kommuneplan. Hensynssoner med bestemmelser eller retningslinjer, jf. pbl. § 11-8. Bestemmelser til arealformål, jf. pbl. §§ 11-10 og 11-11. Generelle bestemmelser, jf. § 11- 9, se kap. 6.9. Gjennom reguleringsplan. Arealformål LNFR med underformål vern av kulturminner og kulturmiljø, jf. pbl. § 12- 5.5. Hensynssoner med bestemmelser, jf pbl. § 12-6. Bestemmelser til arealformål, jf. pbl. § 12-7. Plan- og bygningsloven Kommunen kan i planverk vedta retningslinjer og bestemmelser for hvilke kulturminner som skal tas vare på og hvordan. I kommuneplanens arealdel kan det knyttes generelle bestemmelser til verneverdige kulturminner og kulturmiljø, for eksempel til SEFRAK-bygninger. Mer om SEFRAK-bygninger Verneverdige kulturminner Selv om et kulturminne eller kulturmiljø ikke har en juridisk beskyttelse, altså er fredet eller verna, kan det være verneverdig og verdt å ta vare på. Det er derfor viktig at kommunen og fylkeskommunen vurderer verneverdien til disse kulturminnene i forbindelse med plan- og byggesaker. De kulturminnene som vi ønsker å ta vare på tillegger vi en kulturminneverdi og sier at de er verneverdige. Forvaltningen, organisasjoner, eiere, brukere eller andre kan vurdere kulturminnets verdi på ulike måter, og verdivurderingen kan endre seg over tid. Kulturminneforvaltningen knytter kulturminneverdi til gjennomgang av ulike forhold: Kunnskap, opplevelse og bruk. Vesentlige egenskaper, som blant annet alder og autentisitet. Sammenligning med den øvrige kulturminnebestanden, særlig knyttet til begrepene sjeldenhet og representativitet. For mer om vurdering av verneverdi, se Riksantikvarens håndbok for lokal registrering. Riksantikvarens håndbok for lokal registrering Publisert 25.09.2020 17.11 Sist endret 13.12.2023 15.16