Endringer i samfunnet og arbeidslivet skjer raskt. Måloppnåelse avhenger av at aktørene til enhver tid matcher arbeidslivets reelle behov. Fremtidige satsinger må bygge på samfunnstrender og kunnskap om dagens og morgendagens arbeidsliv.  Satsingsområdet omfatter følgende tema: 1) planlegging og dimensjonering av utdanning og 2) distriktsvennlige utdanninger.

1. Planlegging og dimensjonering av utdanning 

En god balanse mellom tilbud og etterspørsel i arbeidsmarkedet avhenger av god planlegging i forhold til faglig innhold og dimensjonering av utdanningsløp, både på videregående skole, fagskole og for høyere utdanning. Dette er et område som har et kontinuerlig fokus hos flere aktører. Et vellykket arbeid krever god dialog og et fungerende dynamisk samarbeid mellom både privat næringsliv og offentlig sektor på den ene siden, og kompetansetilbyderne på den annen side. Planlegging og dimensjonering av utdanning inkluderer et sammenhengende utdanningsløp fra grunnskole, videregående opplæring, fagskole og høyskole- og universitetsutdanning. 

2. Distriktsvennlige fagskole-, høyskole- og universitetsutdanninger 

Agder har behov for fleksibilitet i hele utdanningsløpet, både for fagskoleutdanning og for høyskole- og universitetsutdanning. I dette inngår behovet for distriktsvennlig utdanning. I vedtak fra Sørlandsrådet høst 2017 ble fylkeskommunene bedt om å koordinere regionrådenes behov for høyere utdanning, inklusiv etter- og videreutdanning, opp mot Universitetet i Agder. Det må gjennomføres kartlegginger for å avklare regionens reelle kompetansebehov før konkrete og ekstraordinære utdanningstiltak settes inn.  

Å kvalifisere til arbeidslivet handler indirekte om å forebygge utenforskap. De med svak eller ingen tilknytning til arbeidslivet skal inkluderes. For å få til gode satsinger og tiltak må aktørene i Agder ha god samhandling med nasjonale myndigheter med sikte på å påvirke nasjonal kompetansepolitikk. Satsingsområdet omfatter følgende tema: 1) gjennomføring videregående opplæring, 2) karriereveiledning og rådgivning, 3) inkludering av unge i arbeidslivet og 4) kvalifisering av minoritetsspråklige for utdanning og arbeidsliv.

1. Gjennomføring videregående opplæring

Det er avgjørende at flest mulig gjennomfører videregående opplæring. Utviklingen i Agder er positiv, stadig flere gjennomfører og består opplæringen. De siste par årene har det og vært en økt bevissthet knyttet til psykisk helse og betydning av godt tverrfaglig arbeid. Dette har bidratt positivt. En fortsatt positiv utvikling vil avhenge av et systematisk samarbeid mellom kommuner (grunnskole) og fylkeskommuner (videregående opplæring). Agderfylkene skiller seg og positivt ut ved å tilby læreplasser. En sentral utfordring fremover er å skaffe flere læreplasser for ungdom med behov for tilrettelagt opplæring. 

2. Karriereveiledning og rådgivning i grunnskole og videregående opplæring

Karriereveiledning er et kraftig virkemiddel for arbeidet med kompetanseutvikling og kvalifisering til arbeidslivet. På de videregående skolene er det rådgiverne som har ansvar for karriereveiledningen, og deres kompetanse om arbeidslivets reelle behov er viktig. Fokus må særlig rettes mot overgangene mellom grunnskole og videregående skole og høyere utdanning. Karrieresentrene har ansvar for realkompetansevurdering og veiledning av voksne, og tilbyr videregående opplæring for denne gruppen. Tilbudet tar utgangspunkt i de voksnes ønsker og muligheter for arbeid. 

3. Inkludering av unge i arbeidslivet

Levekårsutfordringer er større i Agder enn for landsgjennomsnittet, særlig for unge. Tiltak som kan bidra til å løse utfordringene kan være individuell jobbstøtte, ulike inkluderingsinitiativ fra næringslivet eller alternative løsninger for gjennomføring av grunnskole og/eller videregående skole. 

4. Kvalifisering av minoritetsspråklige for utdanning og arbeidsliv

Utdanning er viktigste virkemiddel for å hindre utenforskap og bidra til inkludering. Dette gjelder og for innvandrere, se punkt 3.3. Karrieresentrene har tilbud om opplæring av voksne minoritetsspråklige. Dette er et prioritert område i fylkeskommunenes strategiplan, og det er bevilget midler til et bredt opplæringstilbud. 

Aktørene på både tilbuds- og etterspørselssiden må rigges for samfunnsendringer som påvirker kompetansebehovet i arbeidslivet. For å nå målet om et konkurransedyktig næringsliv og en effektiv offentlig sektor må etterspørselssiden i arbeidslivet satse på å videreutvikle eksisterende kompetanse. Det må bygges kultur for livslang læring og en større bevisstgjøring rundt tema er nødvendig. Satsingsområdet omfatter følgende tema: 1) Etter- og videreutdanning, 2) økt kvinnedeltakelse i arbeidslivet og 3) arbeidsplassen som læringsarena for formalisering av fagkompetanse. 

1. Etter- og videreutdanning

Arbeidslivet endrer seg raskt. Digitaliseringen fører til endring av oppgaver og kompetansebehov.  Det er et økende behov for ulike former for etter- og videreutdanning, både i privat og offentlig sektor. Tilbudet er stort og aktørene er mange. Spørsmål rundt finansiering er sentrale. Særlig er dette viktig for små og mellomstore bedrifter og for mennesker utenfor arbeidslivet. Agder må samhandle med nasjonale myndigheter i forhold til mulige tilskuddsordninger som kan møte dette behovet. 

2. Økt kvinnedeltakelse i arbeidslivet 

Det er dokumentert at flere kvinner i Agderfylkene enn i resten av landet arbeider deltid. Dette representerer en stor uutnyttet ressurs for arbeidslivet og for samfunnet. Tema har allerede et stort fokus; blant annet samarbeider fylkene med KS Agder om Nettverk for heltidskultur på Sørlandet som er et tilbud til offentlige arbeidsgivere som ønsker å innføre heltidskultur. Det pågår en rekke andre prosjekter som har likestilling og inkludering i arbeidslivet som mål. 

3. Arbeidsplassen som læringsarena for formalisering av fagkompetanse

Arbeidsplassen representerer en viktig lærings- og opplæringsarena. Det finnes flere muligheter for hvordan voksne kan få fagutdanning mens de er i arbeid. Praksiskandidatordning og fagbrev på jobb er eksempler på dette. Modulstrukturert opplæring mot fagbrev er under utprøving i Vest-Agder. Også her foregår opplæringen på arbeidsplassen.

4.4. Skape et attraktivt arbeidsliv

Strategiens målsetting om at Agder skal bli en attraktiv og omstillingsdyktig region er nært knyttet til om landsdelen har et attraktivt og mangfoldig arbeidsliv. Dette krever en systematisk og langsiktig innsats og fokus. Satsingsområdet omfatter følgende tema: 1) Forsterket kobling mellom tilbud og etterspørsel i arbeidslivet og 2) systematisk arbeid med å beholde og tiltrekke kompetent arbeidskraft i og til Agder.  

1. Forsterket kobling mellom tilbud og etterspørselssiden i arbeidslivet

Nyutdannede i Agder representerer en uutnyttet ressurs for arbeidslivet i Agder. Det kan se ut som om denne gruppen ikke i tilfredsstillende grad finner relevant arbeid i regionen. Dette kan ha sammenheng med at stillinger ikke alltid lyses ut, verken i offentlig eller i privat sektor. Det kan se ut som personlig nettverk spiller en for stor rolle i rekrutteringsprosesser i denne delen av landet.  En måte å forebygge dette på kan være å etablere en tidlig dialog mellom kandidater og potensielle arbeidsgivere, for eksempel gjennom traineeprogram eller egne opplegg for yrkesrettet praksis. 

2. Systematisk arbeid med å beholde og tiltrekke relevant arbeidskraft 

For å dekke etterspørsel etter kompetanse i arbeidslivet er det behov for en systematisk satsing på å tiltrekke kompetent arbeidskraft, både i Agder og til Agder. Det vil kreve at etterspørselssiden i arbeidslivet har transparente og synlige rekrutteringsprosesser og at fokus rettes mot et mer likestilt arbeidsliv. For å tiltrekke internasjonal arbeidskraft til regionen må det systematisk tilrettelegges for språkopplæring, håndtering av formaliteter, kulturforståelse etc. Her har Agder en del å lære av andre regioner i Europa som har utarbeidet gode systemer på området.