Tilbudsstruktur og dimensjonering

Det er mange utdanningsprogram å velge mellom på våre videregående skoler, men hvordan bestemmes det hva som skal være hvor?

Hva er tilbudsstruktur og hva er dimensjonering?

Tilbudsstruktur betyr hvilke yrkesfaglige og hvilke studieforberedende utdanningsprogram det finnes i Norge. Dette bestemmes nasjonalt for hele Norge.

Hvilke utdanningsprogram og programområder skolene har er det politikerne som bestemmer.

Her vil vi forklare sentrale begreper som er viktige for å forstå hvilke utdanningsprogram som opprettes hvor.

4-årig tilbudsstruktur

Det er fylkenes oppgave å fordele tilbudene på de ulike skolene. Fordelingen av tilbudene i fylket henger tett sammen med skolestruktur, det er fordi ulike tilbud krever ulike bygg og her er skolene ulike.

I Agder har vi en 4-årig tilbudsstruktur. Dette gir mer forutsigbarhet for både elever, skolene og arbeidslivet.  Tilbudsstrukturen blir årlig justert og forslag til endringer av den 4-årige tilbudsstrukturen kommer ut på høring. Den nye tilbudsstrukturen blir etterfølgende avgjort i hovedutvalget for utdanning og folkehelse.

Dimensjonering

Dimensjonering er den årlige jobben fylkeskommunen gjør for å fordele elevplasser inn i den tilbudsstruktur som vi har i Agder. Det kan bety at noen skoler får flere klasser og noen skoler mister klasser. 

I tilbudsstruktursaken på høsten foreslås også dimensjonering av tilbudene, altså hvor mange klasser det opprettes. Dimensjoneringen justeres på våren når elevene har søkt, og vi har de endelige søkertallene. Det er først der vi vet om det er elever nok til å fylle klassene. 

Tilbudsstruktur og dimensjoneringen påvirkes av faktorene under.

Hva påvirker utdanningstilbudet?

Du kan påvirke!

Det er våre politikere som endelig bestemmer hvilke utdanningstilbud det skal være på hvilke skoler i Agder, men du kan påvirke.

Du kan medvirkning ved å sende inn høringssvar i høringsrunden. Administrasjonen sender tilbudsstruktursaken og andre store endringer ut på høring, og gruppene dette påvirker blir bedt om å uttale seg. Det kan være skoler, foreninger, interesseorganisasjoner og elevorganisasjoner, men alle kan sende innspill. De som gir et høringssvar kan være med å påvirke saken politikerne til slutt bestemmer. 

Aktive høringer i fylkeskommunen publiseres på våre nettsider så alle kan følge med.