5 Selskapsformer
I de tilfellene der selskapsdannelse er aktuelt står fylkeskommunen i prinsippet fritt til selv å velge selskapsform. Før det avgjøres hvilken selskapsform som er den mest formålstjenlige for de motiver fylkeskommunen har lagt til grunn for selskapsdannelsen, må det gjøres en rekke avveininger. Vurderingen må gjøres med tanke på at selskapsformen står i forhold til de oppgaver og funksjoner selskapet er tenkt å utføre, og hvilke rammebetingelser selskapet trenger.
5.1 Valg av selskapsformer
Ved etablering av nye selskaper er det fylkets ansvar å sikre en selskapsform som er tilpasset virksomhetens formål og fylkets behov for styring. Fylket må være bevisst i sitt valg av organisering.
Ved vurdering og valg av selskapsform bør man legge vekt på blant annet:
- Behovet for – og muligheten til – politisk styring og kontroll
- Økonomiske forhold, ansvar og risiko
- Ikke-økonomiske forhold, ansvar og risiko (f.eks. knyttet til tjenestetilbud)
- Forholdet til lover og forskrifter
- Forholdet til overordnede fylkeskommunale planer og strategier
- Fleksibilitet med hensyn til flere eiere
- Delegering av myndighet
- Tidshorisont og størrelse på eierskapet
Bakgrunnen for at fylkeskommunen velger å etablere eller å delta i foretak eller selskaper vil variere, og kan være ulikt begrunnet i hvert enkelt tilfelle. Formålet med slik organisering kan for eksempel være mulighetene for forretningsmessig drift, regionalpolitiske hensyn eller hensynet til å bygge større fagmiljøer. Ønske om økonomisk avkastning er sjelden utslagsgivende for valg av organisering.
Det er eiers ansvar å sikre en selskapsform som er tilpasset selskapets formål, eierstyringsbehov, markedsforhold og konkurranseregelverket, herunder regelverket om offentlig støtte. KS anbefaler følgende utgangspunkt for vurdering og valg av selskapsform:
«Skal selskapet ta risiko og operere i et marked bør det etableres et aksjeselskap. Der selskapet skal yte tjenester til eierne i egenregi for flere kommuner kan interkommunale selskap være en hensiktsmessig form. Der en enkeltkommune skal drive en virksomhet i egenregi, kan fylkeskommunalt foretak (FKF) være en hensiktsmessig form. Stiftelser bør ikke brukes for virksomhet som krever eierstyring.»
For Agder fylkeskommune finnes en rekke aktuelle organisasjonsformer ved utskilling av virksomhet, blant annet aksjeselskap (AS), interkommunale selskaper (IKS) og fylkeskommunale foretak (FKF), i tillegg til ulike former til interkommunale samarbeid jf. kommuneloven kapittel 17-21. Fylkeskommunen er dessuten en vesentlig bidragsyter til stiftelser selv om disse formelt er selveiende institusjoner som dermed ikke er gjenstand for eierstyring fra fylkeskommunen.
Alternative selskapsformer
Bildet viser skjematisk oversikt over de ulike selskapsformer, vannrett listet fra venstre mot høyre der grad av selvstendighet øker mot høyre. Kommune er ytterpunkt mot venstre mens stiftelse ligger ytterst til høyre med størst grad av selvstendighet.Fylkeskommunen står fritt til selv å velge selskapsform, så lenge ikke lov eller forskrifter for området setter begrensninger.
5.2 Aksjeselskap
Et aksjeselskap kan eies av en kommune eller fylkeskommune alene, sammen med andre kommuner og fylkeskommuner eller sammen med private rettssubjekter. I et AS har eierne begrenset økonomisk risiko for selskapets økonomiske forpliktelser. Selskapets øverste eierorgan er generalforsamlingen.
Gjennom generalforsamlingen, utøver eierne den øverste myndigheten i selskapet. Her kan eierne gjennom vedtekter, instrukser og andre generalforsamlingsvedtak fastsette rammer og gi nærmere regler for styret og daglig leder. Det er generalforsamlingen som velger styret. Selskapet ledes av styret og daglig leder. Styret har det overordnede ansvaret for at selskapet drives i samsvar med eiernes formål og innenfor rammen av lovverket. Styret har også en viktig funksjon for å sikre strategisk planlegging for selskapet. Daglig leder skal forholde seg til de pålegg og retningslinjer som styret har gitt.
5.3 Interkommunale selskaper (IKS)
Et interkommunalt selskap etter lov om interkommunaleselskaper kan bare opprettes av kommuner, fylkeskommuner eller andre interkommunale selskaper. Deltakerne har samlet sett et ubegrenset ansvar for selskapets forpliktelser. Selskapets eierorgan og øverste myndighet er representantskapet. Deltakerne skal opprette en skriftlig selskapsavtale. Forvaltningen av selskapet ligger hos styret og daglig leder. Deltakerkommunene utøver eierstyring gjennom sine valgte medlemmer i representantskapet. Hver enkelt deltaker skal ha minsten representant i representantskapet. Kommunestyret har instruksjonsrett overfor sine medlemmer i representantskapet. Representantskapet velger også styret.
Styret skal ha minst tre medlemmer, og omfattes av kravet om balansert kjønnsrepresentasjon, det vil si minimum 40 prosent av hvert kjønn. Daglig leder eller medlemmer av representantskapet kan ikke være medlem av styret.
Representantskapet som eierorgan utøverkontroll over styret på flere måter:
- bestemmer sammensetningen av styret
- kan instruere styret og omgjøre beslutninger
- kan gjennom selskapsavtalen fastslå at nærmere angitte saker må godkjennes i representantskapet
5.4 Stiftelser
Kommuner og fylkeskommuner kan også opprette stiftelser. Stiftelser er selveiende institusjoner og et selvstendig rettssubjekt. Det vil si at de ikke har eiere. Som stifter av en stiftelse kan kommunen verken utøve styring over stiftelsens virksomhet eller gjøre krav på andel i stiftelsens overskudd (ta utbytte). Stifterne kan ikke løse opp stiftelsen. Stiftelse er bare en hensiktsmessig organisasjonsform der det er ønske om å gjøre virksomheten helt uavhengig av kommunen. Det er lov om stiftelser (stiftelsesloven) av 15. juni 2001 nr. 59 som regulerer denne organisasjonsformen.
5.5.1 Samvirkeforetak
Kommuner kan også delta i samvirkeforetak. Et samvirkeforetak er ikke et selskap. Samvirkeforetak har medlemmer, men ikke eiere, og styres av de som handler med foretaket og som dermed har direkte nytte av den virksomhet som drives. Samvirkeforetak har ikke fritt omsettelige eierandeler og kan følgelig ikke kjøpes opp. På årsmøtet – samvirkets øverste organ – fattes beslutninger som hovedregel utfra prinsippet om ett medlem, én stemme. Det er lov om samvirkeforetak (samvirkelova) av 29. juni 2007 nr. 81 som regulerer denne organisasjonsformen.
5.5.2 Fylkeskommunalt foretak
Når fylkeskommunen ønsker å gi en virksomhet en noe mer selvstendig stilling enn det som gjelder i den tradisjonelle etatsmodellen, kan det etableres et fylkeskommunalt foretak etter kommunelovens kapittel 9. Foretaket er ikke en egen juridisk person, men del av fylkeskommunen som rettssubjekt. Fylkeskommunen er part i alle avtaler og hefter for foretakets forpliktelser. De ansatte vil i disse tilfellene fortsatt ha fylkeskommunen som arbeidsgiver, i motsetning til om en virksomhet etableres ved bruk av lov om interkommunale selskap eller aksjeloven. Det fylkeskommunale foretaket ledes av et styre, som er utpekt direkte av fylkestinget. Daglig leder står i linje under styret, som igjen er underlagt fylkestinget. Foretakene er på denne måten direkte underlagt fylkestingets budsjettmyndighet. Fylkeskommunedirektøren har ikke instruksjons- eller omgjøringsmyndighet overfor foretakets daglige leder.
5.5.3 Kommunalt oppgavefellesskap
Ved kommuneloven av 2018 ble reglene om samarbeid etter § 27 erstattet av to nye organisasjonsformer; interkommunalt politisk råd og kommunalt oppgavefellesskap. Kommunalt oppgavefellesskap kan brukes både til enkle og mindre omfattende samarbeid, som samarbeid omkontrollutvalgssekretariat, kommuneadvokat og liknende, og til større og mer omfattende samarbeid. Bestemmelsen åpner i utgangspunktet for samarbeid om å løse alle typer oppgaver, både lovpålagte og ikke-lovpålagte. Et oppgavefellesskap kan ikke gis myndighet til å treffe enkeltvedtak. Oppgavefellesskapet kan likevel gis myndighet til å treffe vedtak om interne forhold i samarbeidet og til å forvalte tilskuddsordninger. Når det opprettes et oppgavefellesskap, skal det inngås en skriftlig samarbeidsavtale mellom alle deltakerne i oppgavefellesskapet. Den enkelte lov vil kunne legge begrensninger på muligheten til å samarbeide på et område. Kommunalt oppgavefellesskap kan organiseres innenfor kommuneorganisasjonene eller som et selvstendig rettssubjekt utenfor kommuneorganisasjonene.