Del 3 : Forslag til konkrete oppgaver

1 Innsiktsbytte

Arbeidsverksted: 1

Prosessfase: Introduksjon til andre oppgave i sortering- og prioriteringsfasen.

Hensikt: Gir gruppen mulighet til å vurdere mye informasjon uten at alle har lest alt.

Beskrivelse: Når gruppen skal forholde seg til mye informasjon, er det vanlig å starte med en lang presentasjon i plenum eller å be hver deltaker lese mye informasjonen i forkant av møtet.  Men plenumspresentasjoner kan ofte bli tidskrevende, og det tapper energi. Hvis deltakerne skal lese informasjonen før møtet, er det sjeldent at alle har fått med seg alt. Begge deler kan svekke dynamikken i arbeidsverkstedet.

Et alternativ er å bruke det jeg har kalt for innsiktsbytte.

Med denne tilnærmingen får hver deltaker ansvar for å sette seg inn i en del av den informasjonen som gruppen skal bearbeide. Deretter deler deltakeren den viktigste informasjon med resten av gruppen. På denne måten får alle innblikk i de delene de andre har ansvar for. Dermed får alle en tilstrekkelig forståelse for helheten.

Når hver deltaker har ansvar for ulike deler av helheten, kan det også øke nysgjerrigheten hos de andre, noe som stimulerer gruppedynamikken positivt.

Jeg har anvendt denne tilnærming i diskusjonen av utviklingstrekk i arbeidsverksted 1, hvor hver deltaker får tildelt små kort (A5) med beskrivelse av et par utviklingstrekk.

I overgangen til oppgaven med sortering og prioriteringer for eksempel vesentlighetsmatrisen, får hver deltaker ansvar for å foreslå en plassering av de utviklingstrekk eller mål de sitter med, før gruppen sammen tar stilling til den samlede plassering. 

Eksempel på praktisk gjennomføring: 

Hver deltaker får delt ut 1 – 3 ark med kortfattet informasjon om eksempelvis utviklingstrekk eller mål. Nedenfor er beskrevet to mulige runder hvor man gjennomføre innsiktsbytte og gradvis lærer mer om hverandre. Du kan slå rundene sammen eller legger flere til. Tidsrammen må tilpasses antall ark og personer i gruppen.

  • Runde 1: 5 min. hver deltaker leser sine ark og 10 min. deler overskriften med gruppen.
  • Runde 2: 5 min. hver deltaker markerer det mest interessante og forhold de ville endre eller vite mer om og 10 min. hvor deltakerne deler punktene med hverandre i gruppen.

Materialer: 

  • Faktaark (A4 eller A3) med informasjon i kulepunkter samt refleksjonsspørsmål.

Eksempler på beskrivelse av mål brukt i arbeidsverksted 2

Eksempel på ark med beskrivelse av mål brukt i arbeidsverksted 2

Reduser sosial ulikhet

Folkehelseprofilen viser at kommunen har flere utfordringer innen området levekår. Det går spesielt på andel barn av enslige forsørgere, samt andel barn som bor i familier med vedvarende lavinntekt.

Aktivitetstilbud i ulike former og omfang vil være viktig for å gi et allsidig tilbud, slik at en treffer alle deler av befolkningen og motvirker at noen faller utenfor aktiviteter av økonomiske årsaker.

Arbeidslivsrettede tiltak og fortsatt god oppfølging og tilrettelegging med sykemeldte og de som står i fare for å bli det, må fortsatt ha fokus i arbeidet med å motvirke sosiale helseforskjeller. 

Kommunens handlingsrom

Eksempler på tiltak som krever mange ressurser:

  • Etablere bibliotek som møteplass i sentrum
  • Etablering av Utstyrssentralen (BUA) i sentrum
  • Ordninger for å få unge i etablererfasen inn på boligmarkedet - leie til eie

Eksempler på tiltak som krever mindre ressurser:

  • Aktivitetskort
  • Støtte arbeidet til frivilligsentralen
  • Etablere aktivitetsvenn ordning

Eksempler på beskrivelse av mål brukt i arbeidsverksted 1

Eksempel på ark med beskrivelse av utviklingstrekk brukt i arbeidsverksted 1

Vi bor tettere, og husholdningene blir mindre

  • Antallet personer som bor i byer i verden er doblet i løpet av de siste 40 årene. Andelen som bor i tettsteder i Agder har økt fra 70 til 80 prosent fra 1990 til 2022. Mange kommunesentre har hatt økning i befolkningen uavhengig av befolkningsutviklingen i kommunen totalt sett.
  • Antall personer i hver husholdning går ned, og flere bor alene. Gjennomsnittlig husholdningsstørrelse har gått ned fra 2,4 personer i 2005 til 2,2 personer i 2022. Andelen aleneboende og par uten barn har økt med 8,6 prosent. 
  • Aldring, synkende fødselstall og folks ønske om bedre tilgang til utdanningsinstitusjoner, tjenester og arbeidsplasser er hovedårsakene.
  • I distriktskommuner er konsekvensen synkende folketall og sterkere aldring. Dette øker presset på tjenester (vanskeligere å levere eller opprettholde tjenester enten på grunn av mangel på arbeidskraft (f.eks lege, omsorg) eller mangel på tjenestemottakere (elever).

Gjør beskrivelsen mer relevant for ditt arbeid og din kommune

  • Vil du tilføye andre forhold eller ta punkter bort i beskrivelsen av utviklingstrekket?
  • Bør overskriften endres?