Mind the gap - Kvalitetsmelding for videregående opplæring i Agder 2023

7.1 Ungdomsperspektivet på videregående opplæring i Agder

Ungdommens fylkesutvalg ønsker å trekke frem fire punkter som er viktig for at elevene i Agder skal få en best mulig skolehverdag. Skolen er elevenes arbeidsplass. 

Ungdommens fylkesutvalg mener at kravet til inneklima skal tas like alvorlig i klasserommene ved skolene som i kontorarealer hos andre arbeidsgivere. Det oppleves også at flere skolebygg ikke oppnår den fysiske standarden. Dette opplever elever ved at det for eksempel at lekker luft fra vinduene og klimaanlegg ikke fungerer optimalt. For høye eller for lave temperaturer går utover læringsmiljøet i videregående skole. 

Det er mer enn bare det fysiske læringsmiljøet som må være på plass. Det har det siste året kommet frem i media hvor skadelig sosiale medier kan være for det sosiale læringsmiljøet på skolen. Ungdommens fylkesutvalg mener at en strengere begrensning av bruk av mobiltelefon i skoletiden kan føre til mindre mobbing og utenforskap.

Elevmedvirkning er en viktig del av elevenes mulighet til å prege skolens praksis. Ungdommens fylkesutvalg heier på skoler som har gode og velfungerende elevråd. Samtidig er det flere elevråd som ikke fungerer etter sin hensikt. Ungdommens fylkesutvalg opplever at mange elevråd i for stor grad påvirkes for mye av skolens ledelse. Det er elevrådet selv som skal legge føringer for sitt arbeid, ikke skolen. 

Skoleelever er i stor grad bekymret over eksamen. Ungdommens fylkesutvalg får tilbakemeldinger fra elever ved videregående skole som er bekymret for eksamen. Eksamen oppleves i økende grad blitt vanskeligere, og samsvarer ikke med de forberedelsene som ble gitt. Videregående elever som har hatt skole under korona-pandemien har gått glipp av mye læring, dette har elever heller ikke hatt muligheten til å ta igjen i senere tid. Med dette som bakgrunn opplever elevene at eksamen er svært utfordrende. 

7.2 Innspill fra oppvekstombudet

Oppvekstombudet i Agder skal på fritt og selvstendig grunnlag jobbe for å ivareta barn og unges interesser i Agder. Ombudet skal jobbe for å fremme et godt oppvekst- og læringsmiljø for barn og unge gjennom hele løpet fra barnehagealder til fullført videregående opplæring. Ombudet skal gjennom vårt arbeid samarbeide med kommunene, fylkeskommunen og aktører på de frivillige arenaene, slik at vi kan ta tak i utfordringer tidlig og sammen bidra til kontinuerlig forbedring i tjenestene. 

I vår oversikt over henvendelser for 2023, ser vi en økning i antall saker som gjelder enkeltelever, eller en gruppe elever sammenliknet med fjoråret. Når vi presenterer tall i vår årsrapport gjelder dette førstegangs - henvendelser, og er ikke en oversikt over alt vi gjør. Vi tar i tillegg også initiativ til utadrettet arbeid selv. Det er vanskelig å si sikkert om økning i elevsaker reflekterer en reell økning i elever som har behov for hjelp av Oppvekstombudet, eller om vi får flere henvendelser fordi flere kjenner til oss. Noe av det vi har registrert, er at vi har flere saker nå enn foregående år der fysisk vold er en av krenkelsene. 

Oppvekstombudet jobber med elever fra alle nivå i utdanningsløpet, fra barnehage til og med fullført videregående opplæring. Når det gjelder videregående opplæring, er det både eleven/lærlingen, foreldre, ledere eller andre ansatte som kontakter oss. Henvendelsene handler hovedsakelig om håndtering av 9 A-saker og retten til et trygt og godt skolemiljø, men også eksempelvis klagesakshåndtering -og oppfølging, voldstematikk og opplæringsrett ved skolefravær samt rettigheter for lærlinger. 

Oppvekstombudet i Agder har også over tid hatt ekstra søkelys på overganger. Vi vet at elever er ekstra sårbare her, og det er spesielt viktig å ha fokus på disse periodene. Vi erfarer også at det er av stor betydning for utfallet av en enkeltsak at laget rundt eleven kommuniserer og samhandler godt, spesielt der flere aktører er inne. At eleven blir hørt, og får sjanse til å medvirke i egen sak er også vesentlig for et godt utfall. Vi erfarer at sjansen for gjennomføring av videregående opplæring øker i samsvar med kvaliteten i oppfølging fra skoler og foresatte, og i den sammenheng ønsker vi å presisere viktigheten av et godt skole-hjem samarbeid. 

I samarbeid med Psykososialt ressursteam i Fylkeskommunen har vi i 2023 hatt mye kontakt med elevrådene på alle de videregående skolene i fylket gjennom det vi kaller elevrådsskolering. Her er fokuset elevdemokrati, medvirkning, hensyn til barns beste og retten til et trygt og godt skolemiljø. Dette er også en flott arena å bli kjent på, og fortelle om vår tjeneste og hva vi kan brukes til. 

Ombudet har også, sammen med utdanningsavdelingen, satt russetid på dagsorden, da russetiden har nær sammenheng med trygt og godt skolemiljø. Gjennom dialog og samarbeid med russestyrene, skolene og andre aktører jobber vi for en trygg og inkluderende russetid for alle.

Oppvekstombudet registrerer at flere undersøkelser viser til en økning i antall elever som opplever mobbing. Vår erfaring er at disse tallene ikke måler alle variabler rundt et trygt og godt skolemiljø. De fleste av sakene vi får inn omhandler mangelen på et trygt og godt skolemiljø, men ikke alltid mobbeproblematikk. Verdien av å høre til og opplevelsen av å være en betydningsfull del av et fellesskap eller mangelen på dette kan være en del av årsaken til å oppleve et utrygt skolemiljø. Dette gjelder både for elever i skole og i læretid. Ombudsblikket vil ellers bli bredere og mer presist presentert i Oppvekstombudets egen årsrapport for 2023 som foreligger ca medio mai-24.

Kjell Inge Søreide

7.3 Vurdering fra arbeidstakerorganisasjonene

Gjennomføring for enhver pris? 

De videregående skolene i Agder har tett oppfølging av sine elever for å hindre frafall, og legger vekt på å tilpasse opplæringa for at flest mulig skal bestå. I praksis betyr det at færre elever slutter i løpet skoleåret; de slutter oftere mellom skoleårene. Det inngås mange lærekontrakter i Agder, samtidig ser vi at flere lærekontrakter heves før fag-/svenneprøve. Betyr dette at de siste elevene vi hjelper gjennom videregående skole ikke er så attraktive som arbeidskraft? 

Vi tror at tettere oppfølging i yrkesfaglig fordypning (YFF), også når eleven er utplassert i bedrift, vil gjøre elevene mer forberedt på kravene i yrkeslivet. Da er god finansiering en forutsetning. Status per i dag er at så å si alle våre skoler sparer til dels store summer på å gi elevene færre timer med lærer i YFF-faget, slik at skolene skal unngå å gå med underskudd. 

Skolen lykkes med å få imponerende mange elever til å bestå. Men det ser ikke ut til å øke yrkesdeltakelsen blant unge i Agder. Kanskje man gjennom samarbeidsavtalen med NAV kan bidra til at flere også kan få nødvendige tilrettelegginger i begynnelsen av arbeidslivet sitt; som en del av videregående opplæring, eller som et rent arbeidsrettet tiltak. Ansatte i skolen opplever stor slitasje når det er for mange elever i skolen som egentlig ikke ønsker å være der, samtidig som de ikke er klare for arbeidslivet. Med ny opplæringslov kan retten til videregående opplæring tas ut over lengre tid.

Elever som ikke har bestått fag får rett til mer opplæring 

Siden retten til videregående opplæring nå skal vare frem til oppnådd studie- eller yrkeskompetanse, foreslås det i ny forskrift til ny opplæringslov at fylkeskommunen skal kunne tilby mer opplæring i fag som ikke er bestått. Det foreslås også at enkeltelever skal tilbys mer tilpassede opplæringsløp enn det de har mulighet til i dag. I tillegg foreslås det at fylkeskommunen kan gi opplæring i et mer komprimert løp. Det legges opp til at fylkeskommunene skal stå relativt fritt til å organisere meropplæringen slik de selv mener det er mest hensiktsmessig.

 Lærerorganisasjonene er bekymret for om de videregående skolene er godt nok rigget for å kunne gi et utvidet opplæringstilbud til unge elever og voksne som trenger mer tid til å fullføre. Det kan bli et press på lærerressursene som følge at den utvidede retten. KS har uttrykt bekymring for om det følger med nok ressurser til denne reformen, og da blir vi også skeptiske til om dette vil gå ut over tilbudet og kvaliteten i den ordinære driften av videregående opplæring.

Medbestemmelse

I de foregående tilstandsrapportene har organisasjonene etterlyst et mer systematisk arbeid som sikrer at avtaleverket generelt, og lærernes arbeidstidsavtale (SFS2213) spesielt, praktiseres korrekt og forutsigbart. I arbeidstidsavtalen åpnes det opp for at skolene kan praktisere arbeidstidsavtalen på en mer fleksibel måte – uten at det er nærmere angitt hva denne fleksibiliteten består i. Når de sentrale avtaleparter har formulert seg uklart i avtaleteksten, åpner det for usikkerhet og ulik praktisering på skolenivå. Dette har bidratt til uklarhet og uro på noen skoler, særlig knytta til lærernes rett til overtidsbetaling for arbeid utenfor planfesta arbeidstid. Men denne gang er det grunn til å rose arbeidsgiver på fylkesnivå for konstruktive drøftinger av SFS2213 i forkant av skoleåret 2024-25. Organisasjonene opplever i større grad at arbeidsgiver ønsker likere praktisering av avtalen på skolene, og at også arbeidsgiver er opptatt av at avtalen må ses som en verneavtale som skal verne undervisningspersonalet mot for høy arbeidsbelastning og sørge for en forutsigbar arbeidstid.