Grunnlaget for antall elever vi planlegger for er basert på flere ting. Dette er både antall elever fra grunnskolen, ungdom eller voksne som gjør omvalg eller begynner senere på sin utdanning. Tilflytning til fylket kan også påvirke antall søkere.

Hvis forventet elevtall er høyere enn foregående år, vurderer vi å opprette flere klasser. Er tallet lavere, kan det være aktuelt å redusere antall klasser.

Ved hjelp av fakta og grunnlag fra Agdertall, som henter statistikker fra blant annet Statistisk sentralbyrå og Grunnskolens informasjonssystem, kan vi planlegge mange år fram i tid. 

Arbeidsmarkedet i Agder spiller en sentral rolle i dimensjonering av yrkesfag, det vil si hvor mange skoleplasser vi skal tilby på de ulike yrkesfagene. 

Sammen med antall skoleplasser, har næringslivet og kommunene et ansvar for å opprette eller tilby læreplasser innen de yrkesfagene som samfunnet trenger. 

For å treffe samfunnets behov for arbeidskraft, er det et tett samarbeid mellom fylkeskommunen og arbeidslivets parter i Agder. Dersom antall ungdommer som ønsker å gå på et bestemt utdanningsprogram er mye høyere enn antall læreplasser i dette faget, er det tilgangen på læreplasser som styrer hvor mange skoleplasser vi kan tilby.  

Det er et mål at så mange som mulig gjennomfører videregående opplæring. Tallene viser at det er større sandsynlighet for dette, hvis elevene får tilbud om skoleplass på sitt 1. ønske.

Vi prøver så langt det er mulig å tilpasse tilbudene på de ulike skolene ut i fra elevenes ønsker. Vi ønsker ikke at ungdommer står igjen med en kompetanse samfunnet ikke trenger, derfor må elevens 1. ønske balanseres i forhold til arbeidslivets behov for arbeidskraft og tilgang på læreplasser. 

Fylkeskommunen skal sikre at alle elever fra Agder får en skoleplass, men vi vet samtidig at noen elever søker seg til private skoler. 

Vi tar med i betraktning hvilke utdanningsprogram de private skolene tilbyr og hvor, men det er en usikkerhet omkring hvor mange elever fra Agder som får tilbud om skoleplass i private skoler.

For å bruke fylkeskommunens penger mest mulig fornuftig er det viktig at vi planlegger godt hvilke tilbud som skal være på hvilke skoler. Det er viktig at vi planlegger så vi ikke står igjen med tomme skoleplasser. En tom skoleplass koster like mye som en elevplass.

Agder har en desentralisert skolestruktur som betyr vi har mange skoler spredt i hele fylket. Fordi noen skoler har få elever blir det vanskelig å tilby mange ulike utdanningsprogram på disse skolene. Noen utdanningsprogram krever mye utstyr og verkstedkapasitet, det er dyrt, og det må derfor vurderes hvordan disse tilbud skal fordeles mellom skolene.

Det finnes flere ulike modeller for hvordan skoleplassene fordeles. Noen fylker har et rent karakterbasert inntak, det vil si at de med de beste karakterer velger skoleplass først. Andre fylker har nærskoler eller ulike regioner. 

Agder er delt inn i ulike inntaksregioner hvor søkere gis ekstra inntakspoeng, det betyr at flere elever sikres en skoleplass i nærheten av hvor de bor. 

Det er viktig at inntaksmodell, skole- og tilbudsstruktur og dimensjonering ses i sammenheng da en endring av en av disse vil påvirke de andre. En endring av inntaksmodellen vil for eksempel gjøre det vanskeligere å fylle noen skoler, og det vil bli trangere andre steder.  Det kan også bety at flere elever med lavere inntakspoeng får tilbud om skoleplass langt fra hvor de bor.