Bakgrunnen for byvekstavtalene er dels en erkjennelse av at man i de store byene og tettstedene ikke lenger kan bygge seg ut av trafikkutfordringene, og dels de internasjonale klimaforpliktelsene som Norge er en del av.

Byene og tettstedene må i større grad utvikles for kollektive transportløsninger, sykkel og gange, og i mindre grad utvikles på privatbilens premisser.

Klarer man å unngå vekst i biltrafikken vil sentrumsområdene kunne utvikles til områder med bedre forhold for gående og syklende, økt trivsel, mindre lokal forurensning og lavere klimagassutslipp. Dette vil gi en bedre bokvalitet i byer og tettsteder, samtidig som man kan få mer levende byer hvor folk bor og trives.   

En byvekstavtale vil inneholde både rettigheter og forpliktelser. Avtalen skal fremforhandles mellom regionen og staten. Finansieringen av tiltakene blir et spleiselag.

Kristiansandsregionen har ikke inngått avtale med staten om byvekstavtale og forhandlingene om den slik avtale er ikke startet opp. Det er derfor foreløpig uklart når forhandlingene for Kristiansandsregionen kan starte opp, men regionen forventer forhandlinger i 2022.

Både fylkestinget og bystyret har i september 2021 anmodet fylkesordfører, ordfører i Kristiansand kommune, fylkeskommunedirektøren og administrasjonen om å starte dialog med samferdselsdepartementet for å avklare rammene rundt det videre arbeidet med byvekstavtale for Region Kristiansand, basert på vedtakene i saken som lå til politisk behandling i september 2021.

Vedtak fra behandlingen i fylkestinget

Vedtak fra behandlingen i bystyret

Kristiansandsregionen har avtale belønningsmidler med Staten

Kristiansandsregionen har avtale om belønningsmidler med staten. Regjeringen skriver på sine hjemmesider at for å legge til rette for mer langsiktige prioriteringer og helhetlig virkemiddelbruk, blir Belønningsordningen som separat ordning nå gradvis faset ut, men belønningsmidlene videreføres i bymiljøavtalene og byvekstavtalene. 

Areal- og transportplansamarbeidet i Kristiansandsregionen

Kristiansandsregionen kommer etter de fire største byene i Norge som allerede har inngått byvekstavtale med staten (Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim) og er plassert i neste kategori sammen med Nedre Glomma, Buskerudbyen, Grenland og Tromsø.For å inngå byvekstavtale forhandler byområdene med staten. 

Kristiansandsregionen har ved flere anledninger etterspurt oppstartstidspunkt for forhandlingene. Tilbakemeldingene som er gitt, viser til at Samferdselsdepartementet ville prioritere å fremforhandle avtaler med de fire største byregionene, før man starter forhandlingene med de neste fem byregionene.

23. mars 2021 behandlet hovedutvalg for samferdsel en politisk sak om et forslag til portefølje for byvekstavtalen i sak 14/21.

Saksfremlegg, porteføljeforslag og protokoll 

Organisering av arbeidet

I Kristiansandsregionen er det etablert et samarbeid mellom Statens Vegvesen, Kristiansand kommune, Agder fylkeskommune og Areal- og transportplansamarbeidet i Kristiansandsregionen som jobber med en fremtidig byvekstavtale for Kristiansandsregionen.  Prosjektleder er Jo Viljam Drivdal. Se hans kontaktinformasjon nederst på denne siden. 

Personbiltrafikken i de store byene i Norge har økt betydelig de senere årene og har medført økt trafikkbelastning, mer kø og økt forurensning. Man har etter hvert kommet til en erkjennelse av at man ikke lenger bare kan bygge seg ut av problemene. Istedenfor å håndtere trafikkveksten med en ensidig økning i kapasiteten på veiene må det stimuleres til at flere lar privatbilen stå og istedenfor bruker kollektivsystemet, sykler eller går.

I Nasjonal Transportplan legges det opp til at de ni største byene skal inngå en byvekstavtale. Avtalen skal være helhetlig og se tiltak innenfor vei, kollektivtransport, sykkel og gange under ett, for på den måten å få best mulig effekt.

Avtalene skal fremforhandles med Samferdselsdepartementet, som har lagt noen føringer for arbeidet:

• Tiltakene skal gjennomføres der det har størst virkning.
• Det er utarbeidet indikatorer som den enkelte avtale vil bli målt opp mot.
• Det er gitt enkelte retningslinjer for utformingen av avtalene.

Det gjenstår fremdeles en del avklaringer på sentrale områder. Eksempelvis: Hvordan skal måloppnåelsen måles, hva slags dokumentasjon skal ligge til grunn, mv.

Informasjon fra regjeringen om byvekstavtaler, belønningsordningen, og bymiljøavtaler

Nasjonal Transportplan omtaler Byvekstavtalene og har en klar målsetting om nullvekst i personbiltrafikken, som betyr at økningen i personbiltrafikken skal tas av kollektiv, sykkel og gange. For å nå denne målsettingen er det nødvendig å sette i verk tiltak som gjør at flere lar bilen stå og istedenfor bruker kollektivsystemet, sykler eller går.

Det er primært trengselsproblematikken som har hatt fokus. Det vil si at man må unngå flere personbiler på veiene – særlig i rushtiden. Det er også en indikator for "utslipp fra vei i byområdet" og det er sannsynlig at forurensning etter hvert vil få et større fokus.      

I konseptvalgutredningen (KVU) er det lagt til grunn at man kan ha en trafikkvekst i tråd med forventet befolkningsvekst. I en byvekstavtale er dette skjerpet inn slik at det ikke skal være vekst for personbiltrafikken.

Målet om nullvekst omfatter ikke næringstrafikk og gjennomgangstrafikk. Det er foreløpig noe uklart hvordan dette skal måles.

Les mer om et videreutviklet/revidert nullvekstmål på regjeringens hjemmesider. 

Videreutviklet nullvekstmål fastsatt

Byutredning Kristiansandsregionen

På oppdrag fra Samferdselsdepartementet har Statens vegvesen gjennomført utredninger i åtte byområder inkludert Kristiansandsregionen. I byutredningene er det belyst hvilke virkemidler som må til for at veksten i persontransporten skal tas med kollektivtrafikk, sykling og gåing, også kalt nullvekstmålet. Byutredningen skal være et av grunnlagene for reforhandlinger/forhandlinger om byvekstavtaler.

I utredningene er det synligjort ulike måter å nå nullvekstmålet på, men det konkluderes ikke med én anbefaling. Hvilke virkemidler og tiltak som skal gjennomføres bestemmes i de framtidige avtaleforhandlingene.

Byutredning for Kristiansandsregionen (2017) (PDF, 7 MB)

(Dette dokumentet ble publisert i 2017, og er ikke lenger en viktig del i videre saksbehandling. Dokumentet kan derfor inneholde feil knyttet til universell utforming.)

Kollektivkonsept 2030

I 2016 ble det utarbeidet et kollektivkonsept som et strategisk underlagsdokument til en byvekstavtale, som skal bidra til bedre fremkommelighet og bymiljø i Kristiansandsregionen. Kollektivkonseptet er oppdatert i 2021. 

Kollektivkonsept 2030 (2021) (PDF, 3 MB)

(Dette dokumentet er under utarbeidelse i UU format)

Grunnlagsdokument for bymiljøavtale Kristiansandsregionen

Styringsgruppen for Byvekstavtalen har vedtatt et grunnlagsdokument for forhandlingene med staten om en fremtidig Byvekstavtale. Dokumentet viser hvilke satsningsområder som er ønsket i Kristiansandsregionen og hvordan tiltakene er rettet inn. Dokumentet ble signert av ordfører Harald Furre og fylkesordfører Terje Damman 10. januar 2017. Tidligere ble byvekstavtalen omtalt som bymiljøavtalen.

Grunnlagsdokument for bymiljøavtale for Kristiansandsregionen (2016) (PDF, 4 MB)

(Dette dokumentet ble publisert i 2016, og er ikke lenger en viktig del i videre saksbehandling. Dokumentet kan derfor inneholde feil knyttet til universell utforming.)

I Kristiansandsregionen reiser vi nå mer bærekraftig og miljøvennlig, takket være en målrettet satsing på kollektivtransport og sykkel- og gangveier.

Ved å bruke lenken under kan du se hva bompengene og belønningsmidlene i Kristiansandsregionen fra 2009 til 2018 er brukt til.

Bompengeregnskapet

Referater fra tidligere år enn 2023 kan fås tilsendt ved henvendelse til Jan Otto Hansen. Kontaktinformasjon nederst på denne nettside.

Kristiansandsregionen har tidligere hatt en bompengepakke (Samferdselspakke 1). Det viktigste tiltaket i denne pakken var vegprosjektet fra Hannevika til Lumberkrysset. I tillegg til dette vegprosjektet er det også gjennomført flere mindre tiltak som er finansiert med bompenger og belønningsmidler. Belønningsavtalen er på mange måter en forgjenger til en byvekstavtale, med samme målsetting (nullvekst). Regionen har fått betydelige midler gjennom belønningsavtalen. Disse har gått til tiltak for syklende og gående samt midler til kollektiv drift for å bedre frekvens og tilbud. Dagens standard på kollektivtilbudet i Kristiansandsregionen ville neppe vært mulig uten belønningsavtalene.

En ny bompengepakke skal finansiere tiltakene i porteføljeforslaget innenfor veg, kollektiv, sykkel og gange. Belønningsordningen vil opphøre ved en ny byvekstavtale, og inngå som en del av byvekstavtalen.  

Den politiske saken om bompengefinansiering av en fremtidig byvekstavtale stanset opp sommeren 2018, etter at saken hadde vært ute på høring til kommuner, næringsliv og andre berørte. Det var den gang en uklar situasjon rundt bompenger generelt og et eventuelt statlig bidrag til byvekstavtalen spesielt